...dagene går eller kommer kan vel diskuteres...
Ihvertfall er det lenge siden sist jeg var innom bloggen min nå...
Dagene er ikke så veldig spennende for tiden. Det meste handler om hvile og trening. Ja, og en hyperaktiv katt. Noen dager er humøret og formen veldig bra - andre dager er tunge på alle måter. Men sånn er det å være kroniker. Noen dager føler man at man egentlig ikke burde stått opp. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg selv på sånne dager kommer meg på trening.
To ganger i uka løftes det vekter hos fysioterapeuten. Og etter tre
måneder kan jeg ihvertfall konstatere at jeg har gått fra å ha kronisk
vondt i ryggen til å ha vondt av og til. Det gjør dagene lettere - og motivasjonen til å fortsette treninga øker.
I tillegg er jeg ute på tur så ofte jeg kan. Og har, etter snart sju år i bygda, oppdaget hvor vakkert nærområdet er. I alle de årene har jeg ruslet langs veiene i byggefeltet. Fin og koselig trening det også. Men nå har jeg endelig blitt sterk nok til å gå bakken ned til elva og opp igjen. Det gir meg muligheten til å rusle langs Nidelva. Og det er vakkert her. Disse to bildene er tatt 1.påskedag. En god og varm vårdag.
Fullt så fornøyd var jeg nok ikke med det hvite teppet som hadde lagt seg iløpet av natta. Jeg trenger ikke snø nå...
Men snø eller ikke snø. Det venter en treningsøkt i dag også. Noen kilo skal løftes. Og noe av motivasjonen ligger i drømmen om å komme meg opp på noen topper igjen. Det er to år siden sist jeg var på topptur. I år skal jeg til topps igjen. Målet er at i år skal navnet mitt skrives i boka i denne postkassa igjen. Og kanskje får jeg oppleve noen nye topper også. Den store drømmen er å en dag komme meg opp på Almannberget i Oppdal igjen. Men det ligger langt fram. Først og fremst må jeg ha med meg noen å gå sammen med. Også må jeg nok velge den letteste ruta på baksiden. Men en dag ordner det seg nok. Og fram til det er det bare å stå på og trene - trene for å få tilbake livet...
Og mellom treningsøktene har jeg selskap av nydelige Stripedyret. Selv om jeg er vokst opp med dyr, og alltid vært glad i dyr, så visste jeg ikke at det var mulig å bli så glad i en katt...
