Og med stjerna på plass i vinduet, er det klart for en fredelig og fin adventstid. Jeg kjenner freden senker seg langt inni hjerterota. Det er godt å være meg nå!
Mine skriblerier om livet som trønder på ville veier i Vennesla. Lite om krig og fred og sånt, men kanskje litt om sauer, fårepølse og ullgarn...
fredag 27. november 2009
Advent
Og med stjerna på plass i vinduet, er det klart for en fredelig og fin adventstid. Jeg kjenner freden senker seg langt inni hjerterota. Det er godt å være meg nå!
torsdag 19. november 2009
Julemesse
I morgen er det klart for et av årets store høydepunkt. Menigheten arrangerer julemesse. Og ettermiddagen har blitt brukt til å gjøre klart til messa. Jeg gleder meg veldig til to fine dager med salg av håndarbeider, lodd og julebakst. I tillegg til at det blir kafeteria med salg av kaker, kaffe og middag.

mandag 16. november 2009
Trondhjemsnatt
Det var første gang jeg hadde anledning til å overvære julekonserten. Og jeg gikk dit med store forventninger. Jeg har jo hørt Nidaros Brass flere ganger, og vet at de står for kvalitet. Denne gangen hadde de med seg Frelsessoldat og sanger Marit Selbæk, Øystein Baadsvik på tuba og David Scott hamnes på orgel som solister. I tillegg hadde de solister fra eget korps; Ingrid Hesjedal på kornett og Tor Ødegård på althorn. Og for å sette kronen på verket deltok Trondheim kammerkor.
tirsdag 10. november 2009
Vakre høstkvelder
søndag 8. november 2009
Farsdag

Men det kan være en fin dag for å minnes. Det er mange gode minner knyttet til min far. Men også mange som ikke er fullt så gode. Min pappa var ingen feilfri eller perfekt mann. Sant og si var han en mann som det meste av livet strevde i motbakke. Og trøsten i motgangen fant han desverre i flaska. Men likevel minnes jeg ham som en god mann. Jeg husker glade dager ute på ski. Takket være ham lærte jeg tidlig å bli glad i idrett (skihopp og friidrett spesielt). Han kjørte Trøndelag rundt for at min bror skulle få trene og konkurrere. Og jeg var alltid med som heiagjeng. Jeg minnes også mange fine timer ved elva, mens vi ventet på at laksen skulle bite...
Ja, minnene er mange. De gode tar jeg vare på, og tar fram på en dag som denne. At han drakk er tilgitt, men ikke glemt. Noen glorie kommer jeg aldri til å sette på ham. Men likevel så var og er han pappa'n min...
lørdag 7. november 2009
Sykedager

tirsdag 3. november 2009
Forundringspakke

Ethvert håndarbeid er helt spesielt.
mandag 2. november 2009
Mørketid

Ja, nå er det lenge siden jeg har vært med på mandagstema. Så nå er det på tide å ta en utfordring fra Koselig igjen. Denne uken er temaet mørketid.



søndag 1. november 2009
Diva
Fredag kveld var jeg atter en gang på plass i Olavshallens lille sal, for å høre på Luftforsvarets musikkorps. Denne kvelden hadde de med seg den svenske multikunstneren Gunhild Carling. Tittelen på konserten var "Et fyrverkeri"
- og det var nettopp det det ble.
Konsertprogrammet var en reise i jazz og blues. Samspillet mellom orkester og solist var perfekt. Dirigent var Lars Erik Gudim - et nytt bekjentskap for meg. Men han arrangerte det hele på en flott måte. Og det var ingen nedtur i forhold til forrige konsert, hvor Ole Edvart Antonsen dirigerte. Kvelden ble uforglemmelig. Programmet besto av High society, Atmosphere, Kongo Square, Chanson, Basin Street Blues, Hot Shot Lindy, Unforgettable, Ory's Creole Trombones, Dromedar, Charity og Mardi Gras in New Orleans.
Det var også første gang jeg fikk oppleve Gunhild Carling live. Og det ordet jeg sitter igjen med etterpå er diva. Og da mener jeg diva med positivt fortegn. Det er snakk om en liten og spinkel jente, som eier både musikk, scene, orkester og publikum. Ikke bare mestrer hun et utall instrumenter (og gjerne flere av dem på en gang), hun gjør det samtidig som hun viser for all verden at hun er stolt av å være kvinne. Stilletthæler, flere kjolebytter og glitrende smykker kombineres med en uformell og humoristisk framtoning. Rett og slett en diva!
Jeg må bare innrømme at jeg forsvant så langt inn i showet at jeg mer eller mindre glemte at jeg har en blogg som krever bilder. Det var ikke mange bildene som ble tatt den kvelden.
Denne konserten var nr 3 i en serie på 7 som Luftforsvarets musikkorps arrangerer. Og jeg er litt i tankeboksen i forhold til om jeg skal gå på flere av dem. De to jeg har fått med meg, gjør at jeg har lyst til å høre mer med dem. Det er et korps det absolutt er verdt å ofre et par timer på.
- og det var nettopp det det ble.