Gratulerer med dagen!!!

Tenk at vesle Dina fyller ett år i dag. I går var vi ikke sikre på om hun ville overleve operasjonen, og i dag kan vi glede oss over at alt gikk bra... Det er nok ettårsdagen vi aldri kommer til å glemme. Og selv om hun ikke skjønner det selv, så har hun fått den største gaven hun noengang vil få. Hun har fått selve livet i bursdagsgave. Fine jenta til tante!!!

Lille tøffe Dina.

I skrivende stund ligger gulljenta til tante på overvåkninga på sykehuset.
En svulst på størrelse med en håndball er fjernet fra magen hennes. Den kritiske fasen er over, og det ser ut til at veslejenta vår blir helt frisk igjen. Det har vært noen tøffe dager for hele familien, men selvsagt aller verst for foreldrene. Men nå kan vi alle senke skuldrene og se framover, selv om det kan ta både uker og måneder før hun blir helt frisk igjen. Det tar noen dager før vi får vite om svulsten er ondartet, men uansett er det sannsynlig at hun blir helt frisk. Mulig at hun må gjennom noen runder med cellegift i etterkant. Men legene sier at prognosene er gode, og at dette kommer til å gå bra. Takk og lov!

Heia Norge!!!

I dag begynner VM i gatefotball. For sjuende gang har Norge sendt et herrelag dit. Og i år har det endelig blitt med et damelag også. De kommende dagene kommer jeg spent til å logge meg på nettet for å få resultatene fra Rio. Det er spennende når Drillo sine gutter spiller kamp også. Men gatefotballen ligger nok hjertet mitt enda nærmere.

At gatas gutter og jenter bruker idrett som et hjelpemiddel på vegen mot et rusfritt liv varmer et hjerte som banker både for rusmisbrukerne og idretten. Det er gutter og jenter som kjemper for så mye mer enn medaljer, pokaler, heder og ære. De kjemper også for et verdig og godt liv...

Jeg har publisert denne videoen tidligere i bloggen, men en sterk musikkvideo tåler repetisjoner. Kos dere med et møte med idrettsglede og varme, kos dere med et møte med mennesker som kjemper en kamp hver eneste dag. Og husk gjerne på dem i dagene som kommer. Det de presterer er større enn vi klarer å forestille oss.

En sommer er på hell...

En perle...

Som jeg har nevnt tidligere i bloggen, så er jeg veldig glad i Nidaros Brass Band. Og for en uke siden var jeg så heldig å få høre dem live igjen. Det var så godt å høre dem igjen, så jeg klarte ikke å gå fra ekstranummeret for å rekke bussen hjem. Man sitter gjerne nesten en time og venter på neste buss, for å få med seg hvert eneste sekund med deilig musikk...

Jeg fikk også kjøpt den nye cd-en deres. Så nå kan jeg endelig glede meg over musikken deres akkurat når det passer meg. Selvsagt vil aldri en cd kunne konkurrere med live-musikk. Men det er deilig å sitte på bussen med Nidaros Brass i ørene. Plata anbefales virkelig.

At flere av mine favoritter er med på plata er alt annet enn leit. Jeg fryder meg over å høre Vitae Lux, Valse og He ain't heavy - he's my brother akkurat når det passer meg. Og det absolutte høydepunktet på plata er Trondhjemsnatt. Originalen av den sangen ble veldig kjær for meg da jeg for tre år siden flyttet tilbake til Trøndelag etter sju år i Telemark. Aldri har jeg vært mer glad i Trondheim enn de tre siste årene. Og Trondhjemsnatt har i denne perioden vært ringetone på telefonen min. Jeg venter nå på å få ny telefon i posten. Og da skal Nidaros Brass sin versjon av den sangen bli ringetone.