lørdag 31. desember 2011

Epilog

Så er vi kommet til årets siste dag. En småsnufsete bloggeier trosset basselusker, og ruslet en tur i nydelig vintervær. Med musikk i ørene gikk jeg og tenkte gjennom året som nå takker for seg. Og det er vel på sin plass å la året avsluttes med en liten epilog.
En av de største forandringene i mitt liv dette året er vel at jeg har anskaffet akvarium. Det er nok ikke av de største akvariene her i verden, men likefullt fyller det tilværelsen min med mye glede. Det er guppyer og maller som holder hus hos meg. Og jeg innrømmer at det har gitt meg så mye at jeg drømmer om et større akvarium, med flere slag fisk oppi.
Fiskene har jo blitt en ny hobby for meg. Og det er mer innen hobbysjangeren som har blitt endret dette året. Jeg har innsett en gang for alle at mine giktiske hender ikke tåler strikking, hekling og broderier lenger. Det er et nederlag hver gang jeg må erkjenne at sykdommen hindrer meg i å gjøre noe jeg har lyst til. Men for å gjøre nederlagene så små som mulig, er det viktig å erstatte det jeg må gi slipp på med noe annet. Og strikkepinnene er byttet ut med papp, papir, saks og lim. Jeg har begynt å lage kort. En hobby jeg tror jeg kommer til å trives med framover.

Noe av det jeg hadde som mål da jeg gikk inn i 2011 var å være mest mulig ute på tur. Og det lykkes jeg ganske godt med. Jeg nådde riktignok ikke målet om å gå Jentebølgen, men det kommer nye sjanser. Skader og sykdom gjorde 2011 til et tøft år, men ikke tøft nok til å ta fra meg motet. Jeg gleder meg stort over alle de rusleturene jeg har hatt dette siste året. Og største seieren kom sent på høsten da jeg for første gang på mange år kom meg ut på tur på en tursti i skogen. Med tanke på helse og trim burde jeg vel hatt hund i stedet for fisk. En turkamerat hadde vært fint å ha. Men jeg har ikke lyst på de forpliktelsene som følger det å ha hund.
På kulturfronten har 2011 vært et godt år. 16 konserter, 18 grytekonserter og 7 leste bøker er tall jeg er fornøyd med. Jeg har fått vært med på en fantastisk reise i musikk sammen med artister som Jahn Teigen, Too Far Gone, BCG, Betty, Terje Tysland, Chand, Gatas Parlament, "levd liv" og Oslo Gospel Choir m.fl.
Men noe har manglet på årets kulturprogram. Jeg har ikke fått hørt D.D.E, Stage Dolls eller Åge. Og atter en gang er det helsa som må ta skylda. Jeg har utviklet beinskjørhet, og ryggen er hardest rammet. Og konserter hvor det er stor trengsel og høy promille er rett og slett for farlig. En solid dytt i ryggen kan få fatale konsekvenser. Så jeg må nok holde meg til konserter hvor det er sitteplasser eller hvor sjansen for knuffing og dytting er liten. Akkurat dette har nok vært årets største nederlag.

På platefronten er det to plater som har satt store spor i sinnet mitt dette året. Den første er "Furet Værbitt" med Åge og Sambandet. Aldri har jeg hørt dem bedre. Det er nok det mest solide albumet Åge har laget. Og tekstene er av det slaget som eter seg under huden på meg.  Den andre platen ble kjøpt inn i Desember, og er av det slaget jeg nok ikke kommer til å bli lei. Det er "Everything's Better with Sugar" med Sugar Louise.
Når det gjelder reiser og ferier så kan jeg heller ikke skryte av at ting har gått etter planene dette året. Høydepunktet var noen dager på hytta hos Sigrid og Torkild i påska. Det var balsam for sjel og sinn. Ellers ble det en langhelg på Oppdal og noen få dager på Steinkjer.
Ellers har det også dette året blitt feiret noen bursdager i familien. Men ingen fikk flere ballonger enn Sigrid på bursdagen sin.

Men året har ikke vært bare feiring. Jeg har også vært i tre begravelser dette året. Tunge stunder som hører livet til. 
Det store høydepunktet for meg dette året har  vært grytekonsertene. Både forarbeidet og gjennomføringen av konsertene var fantastisk morsomt. Og jeg merket veldig godt at konseptet begynner å bli mer kjent i Trondheim nå. Både artistene og publikum har forstått hva det dreier seg om nå. Ikke minst var det moro å se at publikum faktisk hadde lest programmet og møtte opp for å høre "sine" artister. Og arrangørstaben har noen års erfaring nå, så alt gikk nærmest problemfritt. Økonomisk ble det også stor framgang fra i fjor. Bildet er fra avslutningskonserten med ELG og Trond Helge Johnsen.
Og grytekonsertene er jo bare en del av det jeg brenner for i hverdagen. Noe av det som er med på å gjøre hverdagen meningsfull er dagene på Velferden. Hvor mange matposer jeg har pakket i 2011 vet jeg ikke. Men jeg vet at hver eneste pose har vært pakket med glede og i håp om at det kan være med på å gjøre dagen litt lettere for mottakeren.
Og mitt engasjement førte også til at jeg kom på trykk i Krigsropet. Litt merkelig å se seg selv på trykk, og litt skummelt å få sine meninger og tanker offentliggjort. Men jeg lever veldig godt med det intervjuet. Også er det litt moro at Sigrid fikk navnet sitt på trykk som fotograf.
Og på denne siste dagen av året, må jeg også oppsummere jula. Det ble en veldig fin jul. Litt hos Sigrid, litt hos Natalie og litt hjemme. Selve julaften var jeg hos Natalie, Thomas, Dina og Sebastian. Det var første gang jeg feiret jul sammen med dem. Og det var kjempekoselig. Men jeg hadde glemt kamera hjemme. Men et bilde fikk jeg tatt med mobilen, og det bildet forteller mye om de to småtrollene. Mens storebror ligger og ser barne-tv er Dina mest opptatt av å få i seg flest mulig klementiner. Og er det ingen som kan skrelle for henne, så gjør hun det selv...
Med meg inn i det nye året har jeg også mange gode ord som jeg fikk i julegave. Lillesøster Natalie hadde laget en scrap-book til meg. Der hadde hun samlet hilsninger og bilder fra både familie og venner. En gave som varmet langt inn i hjerterota.