fredag 24. juni 2011

Golf

 Sist tante skulle besøke småtrollene, ble det kjøpt med et golfsett til dem. Og det falt helt tydelig i smak. Og i mangel på pent golfvær ute ble utstyret behørig testet inne på stuegulvet.
 At det tidvis var en smule høy kølleføring skal man ikke benekte. Og tante fraskriver seg ethvert ansvar for kommende blåveiser og knuste pyntegjenstander...
 Og stuebordet fungerer også helt fint som golfbane...

torsdag 23. juni 2011

Fint besøk

Atter en gang har Frelsesarmeen i Trondheim hatt fint besøk. Denne gang var det Boscombe band of Salvation Army som var innom byen. Og jeg hadde store forventninger foran den konserten de skulle holde i Lademoen kirke. Og skuffet ble jeg ikke!
Som vanlig inntok jeg favorittplassen min på første rad. En posisjon som gjør det mulig for lille meg å ta bilder, uten å få med en mengde bakhoder...hehe... Men samtidig en posisjon som gjør det umulig å få med hele bandet på et bilde... Ja-ja, perfekt blir det aldri.
Jeg skal på ingen måte påberope meg å være noen brassekspert. Jeg hadde vel knapt hørt brass før jeg helt tilfeldig fikk høre Nidaros Brass for tre år siden. Men da falt jeg pladask. Jeg har rett og slett blitt veldig glad i brass. Men jeg har mye å lære om den musikken enda. Og veldig mye av det som for andre er kjente verker, er for meg helt ukjent. Det hender ikke sjelden at jeg kan høre en hel brasskonsert eller en hel cd uten å høre en eneste kjent melodi. Men denne konserten inneholdt mye kjent også for meg. Og i tillegg fikk vi veldig god informasjon om verkene underveis.
Flere av stykkene var inspirert av Bibeltekster. Og det var en flott helhet i det som ble presentert. Det var ikke et tilfeldig sammensatt program. Og det gjorde det hele til en solid og fredfylt konsert.
Det mest magiske for meg denne kvelden var da de spilte Deilig er jorden. En julesang spilt i juni blir spesielt. Det var fantastisk vakkert. Og på en merkelig måte ble det en sang til ettertanke. Spørsmålet jeg ble sittende igjen med er om jorden virkelig er deilig? Jeg ble på en vemodig måte sittende og tenke på mitt liv. Er livet mitt slik jeg vil det skal være? Hvilken retning skal jeg vandre framover? Svarene er vel at jeg elsker livet mitt, og jeg skal fortsette der jeg er nå...

onsdag 8. juni 2011

Jentebølge og BCG

Vårens store mål for meg var å gå Jentebølgen, men en kranglete helse satte en stopper for det. Men til tross for at sykdom og medisiner har gjort den siste tiden vanskelig for denne bloggeieren, så ble årets Jentebølge en gledelig opplevelse.


Det var første anledning for meg til å høre det nye bandet BCG live. Og det kunne jeg ikke la gå fra meg. Det var jo noe jeg hadde ventet på så lenge. Forventningene var skyhøye. Og la det være sagt med det samme: jeg ble ikke skuffet!

B for Brøndbo. Godt gammelt bekjentskap det. Og jeg kjente at det var altfor lenge siden jeg har hørt Thomas live nå. Veldig koselig å se ham på scenen igjen.

C for Chand. Som alltid kjekt å høre og se Chand. Det er jo ikke så lenge siden sist. Og jeg håper det ikke blir lenge til neste gang.

G for Grannes. Jeg har hørt mye bra om et band som heter Grannes. Men jeg har aldri hatt anledning til å høre dem live. Så jeg var veldig spent på å høre og se Ronny Grannes på scenen. Og det jeg hørte gjorde meg enda mer nysjerrig på Grannes. Jeg håper det blir en anledning til å høre dem live om ikke så altfor lenge.
BCG!

Tre flotte gutter som leverte en flott konsert. Repertoaret besto av en flott blanding av sangene til Thomas, Chand og Grannes  - altså, stort sett kjente sanger. Ja, også åpnet og avsluttet de konserten med den nye singelen til BCG.


Ellers bestod gårdagens underholdning av at Liv Grete Skjelbred Poire stilte som motivator for jentene som skulle gå eller løpe Jentebølgen. Tare Texum avfyrte startskuddet og Jon Almås hadde jobben som hare.

Etter at jentene var kommet avgårde på årets løp, ruslet jeg bort til Frelsesarmeen for å vente på gode venner som deltok i løpet. På vegen dit ruslet jeg forbi stativene med medaljer. Litt leit at ingen av de medaljene ble min i år. Men det kommer en ny sjanse neste år. Her gir man aldri opp...

Og på vegen til Frelsesarmeen fikk jeg med meg litt ekstra underholdning. Sannelig sto det noen gutter og spilte på oppløpssiden også. Koselig!

Og når mine venner hadde kommet i mål, ventet et flott festdekket bord. At en viss bloggeier koste seg såpass at hun nesten ble for sen til siste bussen hjem sier vel alt om kvelden. Årets Jentebølge ble en opptur også for den som bare tok med seg oppvarminga og festen etterpå...

søndag 5. juni 2011

Lei meg...

...ja, det blir jeg når jeg sårer et annet menneske. Og det har jeg gjort i dag...

At jeg lar meg provosere til å dra en diskusjon langt ut av de rammer den hører hjemme i, gjør bare vondt i etterkant. At jeg ikke oppfatter hva det faktisk handler om før jeg uttaler meg er en stor feil. Og jeg kan ikke annet enn be om unnskyldning for ord som har såret, og håpe at et vennskap ikke er ødelagt... Jeg innser at jeg egner meg bedre til å bake brød enn å diskutere...