Lysere tider

Påska startet egentlig ganske tidlig for meg i år. Onsdag før palmehelga dro jeg til Oslo. Grunnen til at jeg reiste var en innkalling til styremøte i Frelsesarmeens kvinner. Jeg er bare vara til styret, men synes det er så interessant at jeg blir glad hver gang jeg blir innkalt.

Når jeg først tar turen sørover pleier jeg å ta noen dager der. Og fine dager ble det. Jeg er så heldig at jeg har gode venner i hovedstaden. Så det ble mye skravling og mye god mat. Iløpet av fem dager fikk jeg spist både norsk, thailandsk, palestinsk og italiensk mat.

Gleden var også stor når lillesøster, Natalie og familien kom en tur til Oslo. Tantes to små gullunger bor så altfor langt unna. Så noen timer sammen med dem er verdifulle. Å tusle nedover Karl Johan med en barnehånd i hver av mine hender er fullkommen lykke.

Og selv om jeg var i hovedstaden og koste meg, så ble ikke palmesøndagens budskap glemt. En gudstjeneste i Templet korps sørget for åndelig påfyll. Jeg er veldig glad i min egen menighet her i Trondheim, men det er også godt å besøke andre menigheter av og til.

Etter hjemkomst har jeg fortsatt mitt vanlige liv, med mye hvile. Noen rusleturer, noen nødvendige gjøremål og mest hvile. Mange soldager, både i Oslo og her hjemme, i det siste har gjort veldig godt for kropp og sjel.

Og jeg kan sitte her første påskedag og se ut på snøen som faller, og kjenne at det har vært en god påske. Møte og påskemåltid på Frelsesarmeen skjærtorsdag, radiogudstjeneste langfredag og i dag. Jo, påsken har fått det rette innholdet.

Påskeaften ble stua mi fylt av gode venner. God mat, brettspill, påskegodt og masse latter. Bedre kan ikke en kveld i påska bli. Og nå på påskedagen kan jeg glede meg over en vakker orkidè og en bukett nydelige roser. Jeg har ikke grønne fingre, så blomster pleier ikke overleve så lenge hos meg, så jeg måtte skynde meg å ta bilde av blomstene i dag.

Og snart er det slutt på påskegodtet. Jeg ser bunnen på skåla nå, og godt er det...

Slipp meg inn...

...kjære nabo. Jeg fryser, så vær så snill og slipp meg inn...

Fine nabopusen som stadig kommer på vinduet mitt for å prøve å lure seg til en lur i en varm sofa...

Lengter mot vår.

Rusleturer i nydelig vintervær gjør godt for kropp og sjel. Det er bare å komme seg ut når sola skinner. Også trekker jeg for gardinene og leker struts når snøbygene kommer. Det er fremdeles vinter her i Trøndelag. Været veksler mellom sol og snø iløpet av timer. Men uansett vet vi at det nærmer seg vår...

Vinterens vakreste eventyr...

...er igang. Ja, i dag startet Finnmarksløpet. Hvert år prøver jeg å få med meg tv-sendingene fra Femundsløpet, Iditarod og Finnmarksløpet. Jeg er en smule hektet på hundekjøring, selv om jeg aldri har prøvd det selv. Jeg blir så facinert av samspillet mellom hunder og kjører. Jeg har vært hundeeier selv, og vet litt om hva en hund krever av tid og arbeid (og det er grunnen til at jeg ikke har noen hund nå...).

Altså, jeg hadde, sammen med min daværende samboer, elghunden Varg. Vi kjøpte ham som valp. Og jeg brukte masse tid og krefter på den hunden. Ja, jeg har til og med vært på utstillinger med ham. Men jeg vil ikke påstå at jeg lyktes helt med dressuren av ham. Etter tre år, hvor jeg var den som brukte mest tid på ham, var han fremdeles veldig flink til å lukke ørene når det passet ham. Hvordan han er i dag vet jeg ikke. For når jeg og min samboer flyttet fra hverandre, lot jeg hunden bli igjen hos ham. Det er også noe ved det å eie hund - å sette hundens beste foran egne følelser. For jeg var veldig glad i ham (og savner ham fremdeles). Men jeg visste at han ville ha det best hos min eks. Man tar ikke en elghund som har bodd hele livet sitt på en gård i skogen, og flytter ham til en liten leilighet i et byggefelt.

Og med mine erfaringer i hundedressur i minnet, har jeg stor respekt for de som driver aktivt med hundekjøring. Det ligger veldig mange timer med målrettet og hardt arbeid bak et godt hundespann.  Det å få mange hunder til å kjøre sammen er fantastisk.

Og da jeg i dag tidlig oppdaget at Finnmarksløpet har egne live-sendinger på nett ble jeg veldig glad. Så formiddagen i dag ble tilbragt foran pc'n. Der fikk jeg fulgt starten på årets løp. Det er i gang. Og jeg gleder meg til å følge både live-sendingene på nett og kveldssendingene på NRK.

Og jeg har fått en rusletur i solskinn i dag også. Jeg innser at jeg aldri blir noen hundekjører. Men jeg gleder meg over å se hundespor i snøen. Enkle hverdagsgleder er også gleder...

Blåse liv...

Ja, kanskje man skulle gjøre et nytt forsøk på å blåse liv i denne forsømte bloggen. Og ja, kvinnedagen er en fin dag å gjøre det på. Nå venter nok folk et innlegg om likestilling og kvinnesak fra meg. For ja, jeg er opptatt av akkurat det. Jeg har denne uka sett flere tv-program som har fått meg til å bli opprørt og kvesse blyanten. Men likevel kjenner jeg at jeg ikke har energi til å gripe tak i det i dag. Jeg har så mye annet å streve med for tiden.  

De som kjenner meg best vet hvorfor det har vært stille her så lenge. Det er slik at når min aktivitet på nettet blir mindre, så er det et tegn på tunge dager... Kroppen min og jeg vil ikke det samme for tiden... Og det er vanskelig å takle. Det gjør vondt når hverdagen handler om å prioritere energien rett. Skal jeg i butikken for å handle, så må oppvasken som regel vente til neste dag - for jeg har ikke krefter til begge deler... Men etterhvert som dagene og ukene går, så venner man seg til det også. Det er utrolig hva man blir fortrolig med.

Og i dag har jeg en god dag, og har benyttet meg av muligheten til å rusle tur i nydelig vintervær. Og i tillegg skal jeg på en 8.marsfest på Frelsesarmeen i kveld. To ting på en dag er en gave i disse tider. Jeg ser at folk lenger sør i landet snakker om vår. Jeg innser at det fremdeles er vinter her midt i landet. Og jeg har vel så ofte sagt at jeg hater vinteren. Men jeg har innsett at det er ikke vinteren det er noe galt med - det er meg det er noe galt med. For innerst inne er jeg veldig glad i vinteren, men jeg har en kropp som hindrer meg i å bruke den. Jeg savner å gå på ski. Jeg savner skogturer med bål, kvikk lunsj og kakao... Men i dag har jeg brukt en time ute i frisk luft og sol... Og det gjør godt for humøret.

Skjærene var ikke spesielt interessert i å møte en turgåer med kamera. Men sporene i snøen var fine. Så fulle av liv. Og de minner om at det ikke er lenge til det går over fra vinter til vår også i denne delen av landet.

Og om noen uker kan også vi ta ibruk hagemøblene våre... Det skal bli godt det...