Takk for det gamle...

Jeg hørte på radioen i dag at det fram til midnatt heter takk for det gamle. Ønsker om godt nytt år skal vente til midnatt. Og uansett er dette dagen for å se tilbake på det året som har gått.

Den største forandringen for meg personlig startet 1.januar 2010. Jeg hadde lest en artikkel om at pasienter med min diagnose kunne bli bedre av å slutte å spise kjøtt. Og det var verdt et forsøk. Så nyttårsaften spiste jeg mitt siste kjøttmåltid. Og det var med spenning jeg begynte å utforske nye matvarer og vegetaroppskrifter. Sannelig har det vært mye å sette seg inn i. Jeg trodde jeg visste mye om kosthold, men innså fort at jeg ikke hadde peiling. Men etter et år med utforsking kan jeg vel si at jeg begynner å få litt kunnskap om emnet.


Og resultater har det gitt. Etter noen måneder med kjøttfri diett oppdaget jeg at smertene begynte å bli mindre. Og etterhvert har også den evinnelige trøttheten jeg har hatt i mange år blitt mindre plagsom. Jeg har rett og slett dager med overskudd nå. Jeg skal ikke si jeg er frisk, men jeg er friskere. Og jeg tror nok jeg har spist mitt livs siste kjøttmåltid. En liten smaksprøve av en spekepølse gjorde meg veldig syk. Så det er tydelig at kroppen ikke vil ha kjøtt lenger.

At jeg har oppdaget masse nye spennende matvarer og retter er en stor bonus i det hele. Jeg har skjønt at vegetarmat er godt og spennende. Og på tampen av året tenker jeg i retning av å kanskje prøve en periode uten fisk også. Er litt nysjerrig på hvordan kroppen vil reagere på å få bare vegetarmat...

Ellers var etterjulsvinteren preget av sprengkulde. Uker hvor jeg knapt kunne bevege meg utenfor egen ytterdør. Gikt og nærmere 30 kuldegrader passer dårlig sammen. Men den helga lille Dina skulle døpes var det ikke kaldt. Derimot kom vinterens største snøfall akkurat da. Men til tross for nesten uframkommelige veger ble det en flott helg. Vesla strålte på sin store dag.

Mange av høydepunktene dette året har vært knyttet til familien. Bursdagsfeiringer av små og store tantebarn er noe jeg setter veldig pris på. Og de store og små tanteungene har en fantastisk evne til å kose seg sammen. Godt å se at de store ikke er for store til å leke med de som er små.

I mai var det Linda som var midtpunktet. Etter uker med spretting og sying ble bunaden min perfekt til henne. En flott seremoni i Olavshallen ble etterfulgt av et koselig familieselskap. Og det er nesten litt vemodig å tenke på at veslejenta faktisk er konfirmert nå. Nesten voksen jente betyr vel en nesten gammel tante...

Jeg kan skryte av kostholdet mitt i 2010. Men må vel føye til at inntaket av kaker har vært stort også dette året. Kaker er en av mine svakheter her i livet. Jeg sliter med å si nei takk når sånne søte saker blir servert. Og 2010 har vært et år med mange selskap. Disse kakene her er fra en 30-årsdag i slutten av mai. Det var årets første tur til Oslo. Det har liksom blitt en tur eller to til hovedstaden de siste årene. Koselige turer til gode venner. Og det blir gjerne et teaterbesøk eller to når jeg er der også. Denne gangen var det "Evig ung" som sto på programmet. Et stykke jeg gjerne skulle sett en gang til...

Sommeren ble stille og rolig. Etter en slitsom vinter og vår valgte jeg å ta det med ro første del av sommeren. Et overbelastet kne trengte også ro. Og planene var å få med meg mange konserter i august og september. Men slik ble det ikke. Første konserten endte med en overtråkket ankel. Og i skrivende stund er den ankelen fremdeles ikke helt bra igjen. Men konserter ble det da dette året også. Men ikke helt som planlagt. Det ble flere konserter i Olavshallen og kirker enn planlagt. Og færre konserter med ståplasser. Men alt i alt et veldig godt kulturår.

En av de fineste dagene jeg hadde på sensommeren, var da jeg fikk besøke noen slektninger i hjembygda. Det er et sted jeg besøker altfor sjelden. Gården ligger litt avsides til. Og siden jeg ikke har bil, så blir det litt vanskelig å komme seg dit. Men en fantastisk dag ble det. Nydelig vær, gode venner, kjære slektninger og en følelse av være nær røttene igjen...

I september gikk ferden til Oslo igjen. Det som skulle være en deilig langhelg i hovedstaden, ble litt annerledes enn forventet. Dagen etter ankomst fikk jeg melding om at lille Dina var blitt syk og lagt inn på sykehuset. Og etterhvert kom meldingen om at de hadde funnet en stor svulst i magen hennes. Tante avreagerte med shopping. Aldri har jeg lagt igjen mer penger i en lekebutikk. Når jeg i tillegg hadde planlagt en handlerunde i innvandrerbutikker på Grønland sammen med en venninne, så endte det med at jeg reiste hjem igjen med en koffert full av leker og mat. Men til tross for den vonde nyheten, så ble det en fin tur. Jeg klarte på en måte å slå meg til ro med at det ikke var noe jeg kunne gjøre fra eller til. Og "Next to normal" var en flott og sterk musikal som jeg vil huske lenge.

Jeg rakk hjem før veslejenta ble lagt på operasjonsbordet. Og den risikable operasjonen gikk bra. Svulsten var drøyt 1,3kg. Og etterhvert kom meldingen om at den var ondartet. Vesla hadde kreft. Omtrent samtidig kom også meldingen om at min onkel også hadde fått en kreftdiagnose. Den sykdommen jeg frykter og hater var plutselig en del av hverdagen min. Og på dette årets siste dag er gulljenta til tante igang med det som forhåpentligvis blir hennes siste cellegiftkur.

Ellers er det bare å stadfeste at mitt årelange engleprosjekt ikke ble ferdig dette året heller. Jeg var godt igang, men gikk tom for lim. Og det limet jeg bruker var ikke å oppdrive i Trondheim. Så da var det bare å pakke sammen englene, og håpe at limet mitt er å finne når hovedstaden skal besøkes en eller annen gang i 2011. Kanskje englene blir ferdig neste år...

Ellers gikk høsten med til å planlegge årets grytekonserter for Frelsesarmeen. Et prosjekt som var fantastisk morsomt. På en måte fikk jeg kombinere mine to lidenskaper her livet. Frelsesarmeen og musikk. Konsertene er jo behørig presentert her i bloggen. Og jeg må si meg fornøyd med årets arrangement. Nå gjenstår det evaluering før nye konserter skal planlegges. Og jeg gleder meg til å ta fatt på nytt.

Jula har vært stille og rolig. Noen få dager sammen med søster Sigrid og familien hennes. Brettspill med tanteungene, god mat og hvile. Og resten av jula har stort sett blitt tilbragt i egen stue. Noen flotte dager har fristet meg ut på rusleturer i nærmiljøet. Frisk luft og trim skader ikke.

Og årets julegaver oppfylte de rosa drømmene til noen...

...og de kuliariske drømmene til andre...

Kulturåret 2010

Det nærmer seg et nytt år, og det er på tide å se tilbake på noe av det 2010 har gitt meg. Jeg kan ihvertfall si meg delvis fornøyd med kulturåret. For jeg har fått oppleve mange flotte konserter. Og det er minner jeg vil bære med meg for alltid.


Å trekke fram et høydepunkt fra årets konserter er vanskelig. Høydepunktene har stått i kø. Stort var det å få oppleve Proclaimers live. Og stort var det å endelig få høre Stage Dolls. Ja, også ble det jo noen hjertelige gjenhør med DDE... vanskelig å finne det ultimate høydepunktet. Men det som kanskje rørte meg mest var konserten/opptaket til radiogudstjenesten i Vår Frue Kirke. Møtet mellom Bjarne, Thomas og gatas folk ble sterkt. Det forente på en helt spesiell måte det som ligger mitt hjerte nærmest...

En rask opptelling viser at året har gitt meg 16 vanlige konserter og 19 grytekonserter. Og jeg får vel si meg fornøyd med det. Særlig med tanke på at nesten hele sommeren gikk forbi uten konserter. Neste sommer håper jeg at jeg holder meg frisk og skadefri...

Samme liste forteller meg at det også ble fire teaterbesøk i 2010. Ikke så veldig mange turer i teateret. Men egentlig akkurat passe. Koser meg i teateret. Men må vel innrømme at konserter gir meg mer. Og når jeg først skal i teater, så foretrekker jeg musikaler.


Ellers er jeg en smule flau over enkelte punkter på kulturlista mi. For egentlig er jeg glad i å lese bøker, men det har nok blitt nedprioritert i 2010. Så det ble bare to bøker på lista mi dette året. Og det bør forbedres neste år. Lydbøkene har heller ikke fått særlig stor plass i år. Tre bøker om Varg Veum har blitt hørt. Heller ikke noe å skryte av med andre ord. Og når jeg først skal presentere lista mi, så har det blitt dårlig med film også. Et kinobesøk og to filmer på dvd er flaut lite...

Julemat

For første gang feirer jeg jul uten kjøttmat. Grudde meg litt på forhånd. For jeg elsker leverpostei og sylte. Men sannelig har det gått veldig bra uten tung og fet mat. Og gårdagens lunsj smakte fortreffelig. Knekkebrød med egg, røkelaks og grovmalt pepper er absolutt å anbefale. At laksen er en selvfisket gave fra min svoger gjør det hele enda bedre...

Romjulsdrøm...

En skulle vøri fire år i romjul'n

og kjint ei jinte som var nesten fem,

og begge skulle kledd seg ut med masker

og kømmi julbokk tel et bæssmorhem...

Vel, jeg er ikke fire år og har ingen drøm om å gå julebukk... Jeg er passert 40 og synes det er deilig med romjulsdager hjemme i egen stue. Jeg går gjerne på besøk, men uten maske. Drømmen er slett ikke å prøve å være noe annet enn meg selv. Drømmen er vel heller å ha muligheten til å være meg selv helt og fullt - uten maske...  Når jeg ser lysene i et tåkete skjær og drømmer meg bort, så hender det selvsagt at jeg skulle ønske at noen ting i livet hadde vært annerledes...

Men så kommer jeg til et punkt hvor alt blir klart og tydelig. Og da ser jeg at jeg absolutt ikke ville ha byttet med noen andre. Selvsagt skulle jeg ønske jeg hadde det romsligere økonomisk, selvsagt skulle jeg ønske helsa var bedre, selvsagt er det mange ting som kunne vært litt annerledes. Men når jeg ser helheten, så ser jeg hvor ufattelig rik jeg er. Jeg har et fantastisk godt liv. Det er ingen som legger press på meg for at jeg skal være noe annet enn jeg er. Og jeg har mange jeg er glad i, og som jeg vet er glad i meg.

God jul...

God jul til alle - god jul til store og til små... Jeg vil ønske alle mine venner en riktig god jul. Og det gjør jeg med den vakre julesangen til Betty Johnsen. En sang med en sterk og gripende tekst. En tekst til ettertanke...

Og i familien vår er det en spesiell jul i år. En god liten gutt venter i spenning på at nissen skal komme med pakker. Ikke at det er så spesielt med småtroll som venter på nissen. I måneder har hans store ønske vært en brannbil. Kanskje blir ønsket hans oppfylt i dag...

For oss som er litt større er det store ønsket noe helt annet. Vi har en liten hjerteknuser som kjemper den tøffe kampen mot kreften. Og det gjør jula veldig spesiell i år. Ting får et annet perspektiv når kreften kommer inn i en familie.  Julaften for henne, mamma, pappa og storebror starter på sykehuset. De siste prøvene har ikke vært som de bør være. Og nye prøver skal taes i formiddag. Største gaven for oss vil være at dagens prøver er så fine at hun slipper påfyll av blodplater i dag, slik at de fort kan forlate sykehuset og dra hjem til farmor og farfar for å feire jul. Så tantes eneste virkelige store ønske for denne jula er at lille Dina snart må bli frisk igjen...

The end...

Det var med en viss vemodighet jeg gikk til årets siste grytekonserter. En lang og flott rekke med konserter nærmet seg slutten. Søndag 19.desember var det klart for finalen...

Først ute denne dagen var Marthe Valle. En av årets x-faktor deltakere. Og hun gav oss en hjertevarm og fin stund på Torvet i Trondheim. Vakkert, rolig og nesten litt melankolsk ble det. Bare hun og pianoet. Og det gikk rett i hjertet mitt ihvertfall...

Og den endelige finalen var det fjorårets x-faktorvinner Chand som sto for. En konsert jeg hadde sett fram til. Etter å ha hørt ham live flere ganger (ikke minst under Trondhjemsnatt) hadde jeg forventninger til konserten. Og jeg ble ikke skuffet. Selv på en dag med altfor mange kuldegrader gav han oss noe varmt og godt. At gitaren begynte å slå sprekker pga kulden hindret ham ikke i å gjennomføre konserten. Det ble et verdig og varmt punktum for årets grytekonserter i Trondheim.


Jeg kan ikke annet enn å si tusen takk for alt årets artister har gitt til meg, publikum og de som sliter i hverdagen. Og det siste er det viktigste. Bakgrunnen for engasjementet i dette prosjektet er de jeg møter i hverdagen, og som av forskjellige grunner befinner seg i en livskrise. Det å møte disse menneskene gir meg motivasjon til å kjempe for grytekonsertprosjektet...

Lisa og Rasmus

 Lørdag var julemarkedets kaldeste dag så langt. Og jeg innrømmer gjerne at jeg frøs mer enn godt er. Men-men, jeg kom meg da gjennom det med helsa i behold - tror jeg. Og det tror jeg artistene gjorde også. Først ute lørdagen var Lisa Winsjansen Restad.  Ei herlig naturlig jente som klarte å få publikum med seg. Ei jente jeg tror vi kommer til å høre mer til i årene som kommer. Hun hadde også med seg noen flotte dansere. Noe som var en hyggelig og morsom overraskelse for meg.

Lørdagens siste konsert var med Rasmus og verdens beste band. En konsert jeg hadde gledet meg til lenge. Selv i sprengkulde ble det en herlig opplevelse. Snakk om å klare å oppnå kontakt med ungene. At konserten gikk samtidig med en viss håndballkamp medførte nok litt mindre publikum enn forventet. Men det legger ingen demper på opplevelsen. For Rasmus er bare helt fantastisk. Og jeg håper virkelig at han og bandet blir å finne på scenen også under neste års grytekonserter.

Nye og gamle venner

 En hel uke med grytekonserter er gjennomført. To konserter hver dag. Og så langt er jeg strålende fornøyd. Fredagen var det tid for et nytt bekjentskap for meg. PELbO var første band ut. Spennende musikk spør du meg. Jazz med kombinasjonen tuba, trommer og vokal er noe helt nytt for mine ører. Og morsomt å høre at bandet uka før spilte konsert i Malaysia. Der var det ca 30 grader varmt, mens det på Torvet i Trondheim var rundt 10 grader kaldt. Konserten ble veldig bra. Morsomt å se at det atter en gang var en konsert en del av publikum tydelig hadde peilet ut på forhånd. De benket seg før konserten begynte, og ble sittende til det hele var over. Kjekt når det blir så tydelig at folk har lagt  merke til programmet...

 Under grytekonsertene har vi bøssebærere som rusler rundt på plassen. I år har vi vært så heldige å få hjelp av noen kjekke ungdommer fra Ringve videregående skole. Og de sparer meg for veldig mye arbeid. Jeg slipper å ringe rundt for å få tak i bøssebærere til hver enkelt konsert. Og mer pålitelige ungdommer har jeg knapt vært borti. De møter opp når de skal og utfører jobben på en helt fantastisk måte. Jeg kan ikke få takket dem nok. Lykketrollene mine!!!

 Fredagens andre konsert var et møte med gamle kjente. SJUENDE FAR I HUSET har spilt for Frelsesarmeen i flere år nå. Først i Oslo og de siste årene i Trondheim. Det varmer når artister kommer tilbake år etter år. Trofaste støttespillere som har skjønt hva vi faktisk holder på med betyr mye.

Det ble en koselig kveldsstund på Torvet.  Åpen himmel, Bestemor, Jørgen hattemaker... Ja, de fine sangene jeg har blitt så glad i kom som perler på snor. Og selv om det var kaldt, så virket det som folk koste seg under konserten. Også må jeg jo si at det var godt å se at vokalisten beholdt vinterjakka på i år. I fjor var jeg lettere bekymret for at han skulle fryse seg syk der han stilte på scenen i bare skjorta...

Torstein Flakne 50 år.

Ja, i dag fyller en av de største profilene innen norsk musikk 
50 år.

GRATULERER MED DAGEN TORSTEIN!!!

Dagen feiret han med en fantastisk konsert i Olavshallen sist lørdag. Og for en konsert det ble. Dag Erik Pedersen var konferansier, og ledet oss gjennom den lange musikalske karrieren til Flakne. At det hele ble innledet med at Dag Ingebrigtsen kom svevende som en engel fra taket var bare som det skulle være. Latteren satt igrunnen løst den kvelden. Men det gjorde jammen meg tårene også...


At oppsummeringa startet med The Kids var jo også naturlig. Hun er forelska i lærer'n og Vil du værra me' mæ hjem i natt er jo udødelige slagere. Og for meg som var fjortis da de sangene lå på hitlistene ble det en skikkelig mimrestund.

Torstein hadde valgt å bruke bursdagen sin til å gi istedet for å få. Men en gave fikk han ihvertfall overrakt på scenen. Gutta i Too Far Gone påsto at de hadde brukt høsten til å lage et kunstverk til Torstein. Det var ekte hjemmelaget og det kom til å forandre karakter gjennom årstidene. Det som ble avduket var en palle med ved...

Det nytter ikke å få med alle artistene som deltok på konserten i et blogginnlegg. Men jeg lar et bilde av Sie Gubba representere de fleste. Høydepunktene sto i kø under konserten. Og felles for dem alle var at de hadde en eller annen forbindelse med Torstein Flakne.

Og stort var det å sitte i salen og se det norske flagget, gamle fotballhelter og høre Alt for Norge...

... og enda større å se de hvite og svarte draktene og høre Olavshallen bli fylt av Rosenborgsangen...


Og når den store finalen kom med Stage Dolls, var hjertet både stort og varmt.

Jeg kan ikke annet enn gratulere deg igjen Torstein. Takk for en fantastisk konsert. Og takk for all den flotte musikken du har gitt meg gjennom snart 30 år. Når vi engang blir gamle og havner på gamlehjem, så bestiller jeg rommet ved siden av ditt. Også håper jeg du fyller hele avdelingen med god rock...

Flere grytemusikanter...

Tiden har flydd altfor fort for meg de siste dagene, så jeg har ikke fått oppdatert konsertrekka hver dag. Men man får ta et oppsamlingsheat innimellom...

Tirsdag var det Lise Olden som skulle holde den første konserten. Og siden jeg har hørt henne live tidligere, så visste jeg at det var noe vakkert i vente. Jeg gledet meg veldig til konserten, og ble absolutt ikke skuffet. Og selv om det en kald desember-ettermiddag ikke var så veldig mye folk der, så koste de seg veldig de som var der. Den vakre musikken og den klare stemmen brakte glede og varme i vinterkulden...

Den andre konserten tirsdag var det Frelsesarmeens sangkor og hornorkester som skulle holde. Det er ikke lett å få samlet folk til sånt i desember. Det er en måned hvor det går i ett med grytevakter, matutdeling, besøk, juleavslutninger og mye annet. Så jeg ble veldig glad da det viste seg at det gikk å få samlet nok folk til å ha både kor og hornmusikk på Torvet den ettermiddagen. Og julestemning ble det...

Før, mellom og etter grytekonsertene er det underholdning i lavvoen på Torvet. Og der inne er det to båltrubadurer som sørger for de musikalske bidragene. Og jeg må si de er dyktige begge to. Lisabeth Brekke Sylthe er en av dem. Hun har en utrolig varm og behagelig stemme. Og det er godt å høre sangen hennes fylle Torvet. Kommer hun med plate, så er nok jeg en av de som kommer til å kjøpe den...

Onsdagen hadde jeg gledet meg veldig til. Sommerens utflukt til Kanonfestivalen ga meg et nytt bekjentskap. Og jeg gledet meg veldig til å høre Betty Johnsen igjen. Hun er en artist jeg vil si at er vanskelig å sette i bås når det gjelder sjanger. For hun har et repertoar som spenner fra de vakreste ballader til relativt hard rock. Men uansett hvordan låtene hennes er, så har de alle en tekst med mening. Og det liker jeg. Norske tekster som forteller om livet.


Og jeg ble definitivt ikke skuffet over møtet med Betty og konserten hennes. Jeg fikk møte et hjertevarmt menneske som gav noe av seg selv både på og utenfor scenen. Og publikum likte det de hørte. De var ikke så mange denne dagen heller, men de som var der ble der så lenge Betty var på scenen. Hun klarte å holde dem fast der. At vi også fikk direkteinnslag på radioen under den konserten er jeg også veldig fornøyd med.

Onsdagens andre konsert var med ungdomsgruppa til Åsvang skoles jentekor. Under den konserten fikk vi dessverre litt tekniske problemer på første sangen. Litt problemer i forhold til mikrofoner og vind. Men det ble bedre etterhvert. Og selv om konserten ikke var så lang, så var det et koselig innslag. Jeg har dessverre ikke noe bilde fra den konserten.

Så var det dagen i dag. To gode band ventet. Først ute var The South. Egentlig vet jeg ikke så mye om dem. Annet enn at jeg har hørt dem en gang før. De var oppvarmingsband for The Proclaimers i Mai. Og jeg likte det jeg hørte den gang. Og jeg gledet meg veldig til å høre dem igjen i dag. At gradestokken viste -11 medførte noen fryktelig kalde gitarfingre. Men likefullt leverte de en flott konsert. Jeg koste meg veldig der jeg sto. Og det var litt mer folk enn det hadde vært de to forrige dagene.


En liten utfordring fikk jeg i forbindelse med den konserten. For etter hver konsert er jeg oppe på scenen og takker publikum for frammøte og artistene for innsatsen. Men denne gang var det rigget slik at jeg ikke kunne gå opp via scenetrappen. Og å klatre opp på scenen fra framsiden virket en smule håpløst. Spesielt når man har korte og giktiske bein - og de beina følgelig hadde stivnet i kulden. Da var det greit å se sjefen min på området, og få ham til å ta hånd om den takketalen.

Dagens siste band var Too Far Gone. Gammel bekjentskap. Det var tredje året de stilte på grytekonsert for Frelsesarmeen. Veldig koselig når artister stiller år etter år. Og det var tydelig at folk hadde fått med seg at de skulle spille. For det var bra med publikum på den konserten (særlig med tanke på temperaturen). Og gutta i Too Far Gone leverte, som alltid, en flott konsert. Det eneste som ikke fungerte som det skulle under den konserten var lyset. Det ble mørkt på scenen noen ganger, men heldigvis klarte tekniker å fikse det relativt fort hver gang.

Lucia og Peer Gynt

 Mandag 13.desember var det klart for luciafeiring. Julemarkedet arrangerte luciatog i byen. Og først i toget gikk noen skjønne jenter fra Åsvang skoles jentekor. De avsluttet feiringen med å holde en grytekonsert for Frelsesarmeen. Flinke jenter som klarte å gjøre meg rørt ihvertfall.

Mandagens andre konsert var det vel ikke akkurat luciajenter som sto for. Jeg er igrunnen veldig stolt over at jeg klarte å booke Peer Gynt Band til en grytekonsert. Og jeg hadde store forhåpninger til konserten. Og jeg må innrømme at det var med en stor samling med sommerfugler i magen jeg hilste på bandet. I mitt hode var det stjerner som kom for å spille for oss. Men heldigvis avslørte de seg fort som jordnære og kjempekoselige gutter. Og det ble riktig så trivelig inne i backstagen. Og som bildene avslører så er backstagen et telt. Der er det en varmeovn, en kaffetrakter, møbler som er utlånt fra Fretex og en stor haug med ulltepper. Enkle kår for stjernene som kommer for å spille. Men ingen har klagd så langt. 

Selve konserten ble en opplevelse for meg. Det var ikke så veldig mye folk der. Men givergleden var stor blant de som var tilstede. Og Peer Gynt leverte en flott konsert. Det var en fryd å stå der og høre på. Igjen var det et band jeg ikke hadde hørt live før. Og igjen ble jeg bergtatt. Jeg begynner å skjønne at oppgaven med grytekonsertene kommer til å bli en dyr fornøyelse for meg. Jeg er redd plate- og konsertbudsjettet mitt kommer til å nå nye høyder i 2011. Og Peer Gynt må på plass både i platesamling og konsertplaner rimelig snart. Jeg sier bare tusen takk for en flott mandagskveld - og på gjensyn!!!

Blues og rock...

Tredje dag av årets julemarked sto det blues og rock på programmet. Jeg hadde ikke så store forhåpninger til ettermiddagens arrangement. For en søndag med kraftig snøvær er gjerne ikke det som trekker folk til byen. Og siste timen før konsertene skulle begynne var det regn og sludd om hverandre. Men akkurat i det første artist ble presentert ble det oppholdsvær, og det holdt helt til siste konsert var ferdig.

Først ute var Bjørn Saksgård & DNB. Jeg hadde på forhånd hørt en del sanger av dem på radioen, og visste at det var kvalitetsmusikk som ventet. Men at noen leverer gode plater, trenger ikke bety at de er gode live-musikere. Men i dette tilfellet var de det. For jammen svingte det godt på Torvet denne ettermiddagen. Det ble en fantastisk konsert. Godt med folk til å være søndag. Og de fleste som var der, ble værende til siste slutt av konserten. Det var tydelig at dette var noe folk ville ha. Og selv sitter jeg igjen med planer om å høre dem live igjen etter jul. For dette vil jeg gjerne høre mer av.

Søndagens andre konsert var det Texum som skulle holde. Veldig moro å få med et band fra hjembygda mi. Rent musikalsk hadde jeg ingen forventninger på forhånd. Rett og slett fordi jeg ikke hadde hørt dem før. Og det ble en positiv opplevelse. Jeg likte virkelig det jeg hørte. Så det kan se ut til at 2010 kan bli et travelt år. Det er så mange jeg vil høre mer av. Ikke så mye folk på den konserten, og det var heller ikke forventet med tanke på tidspunktet. Men de som var der så ut til å kose seg. Og i forhold til samme konsert i fjor, så var det godt med folk. Så jeg er strålende fornøyd. At de etterpå ga uttrykk for at de gjerne vil stille neste år også, gjorde dagen veldig god for min del. Det skal også sies at Texum brukte veldig kort tid på å si ja til å stille i år. De hjalp meg ut av en knipe da fristen for å fullbooke konsertrekka kom en uke tidligere enn jeg trodde. Så jeg kan ikke annet enn si tusen takk!

Celine og Malin

Gårdagen ble også en fantastisk dag. Da var det klart for Celine og Malin. Det var andre året på rad at de var med på grytekonsertene. Og det var tydelig at mange hadde fått med seg at de skulle spille. For i god tid før konserten skulle begynne, benket små og store seg foran scenen. Det ble mye folk. Og med torgbodene og julelysene i bakgrunnen, ble det en fantastisk ramme rundt konserten.

Og jentene sprudlet på scenen. Julesangene fylte torget denne ettermiddagen. Og jeg kjente bare at hjertet ble varmere og varmere. Det ble en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. At jentene også hadde fått med seg hva julegryteinnsamlinga handler om var tydelig. De fortalte fra scenen hvorfor de var der, og oppfordret publikum til å gi litt til de som ikke har det så godt her i byen.

Det jeg ikke var klar over, var at årets vinner av melodi grand prix jr, Torstein Snekvik, sto på første rekke blandt publikum. Men det visste jentene, og ordnet det slik at han kom på scenen og ble med på siste sangen. Tre herlige unge sangere framførte Rockin' around the Christmas three på en måte som fikk meg til å kjenne en bitteliten tåre i øyekroken. Tusen takk skal dere ha alle tre.

Dagens andre konsert var det Trondheim Politi's Brassband som skulle holde. Hvordan den konserten gikk vet jeg i skrivende stund ikke. Jeg var i Olavshallen og feiret 50-årsdagen til Torstein Flakne da (en jubileumskonsert jeg skal komme tilbake til senere). Jeg er spent på å komme nedover til byen i dag, og få rapport fra brasskonserten. Og jeg gleder meg til å høre det samme brassbandet ved julegrana på torget på fredag. Skal nok få blogget litt om dem da.

En god start...

Ja, så var årets grytekonserter igang. Og for en start vi fikk.

At DDE åpnet hele konsertrekka i år er jo helt fantastisk. Bra med folk og god stemning. De kjære julesangene kom på rekke og rad, og jeg storkoste meg der jeg sto. Når de dro med publikum i allsang på "Deilig er jorden" som avslutning kjente jeg en stor varm takknemlighet i hjertet. Så glad for at DDE i år etter år stiller opp for at vi skal få inn penger til mat, ved, klær og omsorg for mennesker som sliter i hverdagen.


At jeg hadde fått den store ære å dele ut diplomer til dem etter konserten gjorde meg ikke nervøs engang. Ikke like lett å få sagt det man skal si, når Bjarne står rett bak og kommenterer, men det ble en trivelig diplomseremoni.

Dagens andre konsert var det Terje Tysland som skulle stå for. Ikke så mye julestemning over sangene hans. Men stemning var det. De gode og kjente slagerne hans fungerte veldig godt en fredag i desember. Og det var helt tydelig at det var noen skikkelige fans på første rad. Og når en av dem ønsket seg "Gutta på by'n" var ikke Terje vond å be. Selv må jeg innrømme at jeg kunne alle sangene han sang, og koste meg med å synge med der jeg sto i snøværet.


Og Terje var den som imponerte meg mest i dag. Jeg visste at han hadde en annen spillejobb senere i kveld, og regnet med at det var i byen. Men nei, da han gikk av scenen hadde han tre timer på seg til han skulle på scnenen i Oppdal. Han hadde kjørt ens ærend fra Oppdal til Trondheim for å spille gratis i en halvtime i vinterkulde på torvet. Og som han sa i etterkant: man kan ikke si nei til en sånn forespørsel. Imponerende Terje!!! Diplomen du fikk var vel fortjent...