Ikke stort og flott...

...men veldig koselig! Hva jeg snakker om? Biblioteket mitt vel. Jeg bor jo veldig nær Trondheim, og er i byen ukentlig. Jeg kunne brukt det store, fine og nye biblioteket der. Men det er ikke der jeg trives. Jeg liker meg best i bygda jeg. Her har vi et lite, men godt, bibliotek i Kulturhuset. Bygget er ikke nytt og vakkert. Og biblioteket hadde nok hatt behov for nye fine lokaler.

Men vi har stort sett det vi trenger her. Det er plass til både små og store bokelskere. Og det er ikke noe problem å få tak i bøker på fjernlån. Koselige og hjelpsomme bibliotekarer gjør det til et godt sted å være.

En av fordelene her er vel at det er sjelden kø for å bruke internett. Når man i byen må skrive seg på lister for å kunne bruke maskiner, er det som regel bare å møte opp her. Utvalget av nye bøker og lydbøker er også godt, etter min mening ihvertfall. Men musikkavdelingen kunne godt vært større. Men man kan ikke forvente alt av et lite bibliotek med knappe ressurser.

Krim i lange baner...

...og helter av mange slag...

BÆÆÆÆ!

I dag kom meldinga fra biblioteket om at boka jeg hadde bestilt var kommet. Jeg måtte bare hente den i ettermiddag. Jeg gleder meg vilt til å begynne å lese om hvordan sauene, med Miss Maple og Othello i spissen, finner ut hvem som drepte gjeteren deres. Dette er april-boka i boksirkelen. Og denne gangen skal også jeg få lest månedens bok...

Tidlig ute...

For en gangs skyld er jeg tidlig ute med mandagstemaet. Jeg er jo den som pleier å komme snublende en dag for sent. Men denne gangen publiserte Koselig ukens utfordring tidlig på søndag. Og da var det bare å hive seg ut i det.

Denne mandagens utfordring er ovenfra. Min første tanke var å se rett ned, og der så jeg rett og slett mine egne føtter med grå raggsokker på. To føtter i str 36 på grå gulvfliser. Ja, det er meg det...

Jeg bor jo på en bakketopp også. Jeg ser naboers hus ovenfra. Ja, ved å se litt ekstra godt etter, så ser jeg også ned på en veg og ei bru. Men jeg håper jeg aldri blir av den sorten som ser ned på mine naboer som mennesker...

Og hva drikker jeg midt på dagen en søndag? Jo, et glass kald og sprudlende Farris. Har egentlig aldri tenkt tanken på å se glasset rett ovenfra. Så det er utrolig hva den mandagsutfordringen kan få meg til å tenke på. For det bildet gir jo rom for mye rart. Det er på en måte som å se ned i et uutgrunnelig dyp. Det ser både mystisk og magisk ut. Det er bare å fantasere og drømme seg bort blandt farger og bobler...

To roser

To roser i en skål. To gule blomster som hang med hodet i dag tidlig. De ble plukket ut av buketten i vasen. De ble kuttet og lagt i ei skål med vann. Slik fikk de en forlengelse av livet. Noen timer og kanskje noen dager ekstra kan de stå på spisebordet mitt og gjøre meg glad. De nærmer seg slutten av sitt roseliv, men fremdeles er de vakre der de står...

Verdens snilleste søsken.

Aldri har jeg vel fått større bursdagsgave enn den mine søsken gav meg for noen dager siden. Det var en eske som var både stor og tung. Og inni esken var det et helt nydelig salongbord. Tenk at jeg kunne levere tilbake det bordet jeg har lånt i mer enn et år. Jeg har sagt det mange ganger, og sier det gjerne igjen: jeg elsker mine søsken. De er bare kjempesnille...

Og med nytt fint bord i hus, måtte jeg få kjøpt noen glassbrikker. For jeg kan jo ikke ødelegge bordet med stygge ringer etter glass. Så i dag var jeg en tur i byen. Der fant jeg en koselig liten butikk som jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Men jeg kommer helt sikkert til å oppsøke Pentik flere ganger. Det ble bare glassbrikker i gul filt i dag. Men neste gang blir det kanskje mer...

Mandagstall på tirsdag

Som vanlig kommer jeg en dag for sent med mitt mandagstema. Og sånn kommer det vel stort sett til å være...

Denne ukens tema er tall. Og hvilke tall er det jeg forholder meg til nesten hver dag? Jo, bussrutene. Samme hvor jeg skal, og uansett hva jeg skal, så må jeg fram med bussrutene. Der er det tall i massevis. Jeg må jo vite hvilket rutenr jeg skal ta for å komme dit jeg skal. Og jeg må vite når den går og når den er framme. Og sånn ruteheftet i Trondheim er laget, så må jeg regne ganske mye for å finne ut av når bussen går dit jeg skal. Så det må bli mine tall...

Bursdagsgutt

I dag fyller min elskede lille nevø to år. Og presang er selvsagt kjøpt inn. Tante elsker at den vesle pjokken liker å lese. Og når bokklubben hadde salg, så ble det flere bøker i presang. Og jeg regner med at pappa'n kommer til å elske meg for at jeg har kjøpt Teletubbies-film i presang. Neste år er vel gutten stor nok til å få sitt første trommesett...

Helt dilla

Hørte en sang på raidoen for noen dager siden. Og jeg har bare fått helt dilla på den. Det er travle dager nå, og lite tid til blogging. Men en fin sang kan dere få til helga.

Grå dag

Tittelen bringer kanskje assosiasjoner til fargeuka. Men det er ikke det som er i mine tanker i dag. Her er bygda dekt av en grå og mørk himmel. Og snøen laver ned igjen. Jeg kjenner jeg begynner å bli værsyk, og har vel aldri lengtet mer etter vår. Men jeg vet at det snart blir bedre tider igjen. Det er ikke mange ukene igjen nå, så vil jeg se at det spirer og gror rundt meg. Snart kan jeg sitte ute med boka mi, og få selskap av en vakker sommerfugl. Det er dagen for å drømme seg litt bort og fram i tid...

Ikke bare har været vært dårlig de siste par dagene, jeg har også vært inne med sår hals, tett nese og feber. Dager som har resultert i et par brune sokker i str liten nevø. Gutten fyller to år på søndag. Og jeg har gjenoppdaget sjarmen til Konrad Sejer. Tilfeldig havnet han i postkassa mi i går, og boka er allerede halvlest. Gleder meg til å bruke ettermiddagen sammen med den sære og sjarmerende kriminalbetjenten. Men først har jeg tenkt å trosse forkjølelse og snøvær, og rusle en liten tur ut. Føler et desperat behov for frisk luft nå.

Fritid

For en gangs skyld klarer jeg å poste et mandagsinnlegg på mandag.

Denne ukens utfordring er fritid. Og hva er fritid for meg? Det er så mangt det. Men skikkelig avkobling har jeg sammen med strikketøyet mitt. Kurven med masse garnrester, målebånd, strikkepinner, sikkerhetsnåler og uferdige strikkeprosjekter er et godt symbol på min kvalitetstid.

En skatt

Under dagens støvtørking i bokhyllene på soverommet falt øynene på en av mine skatter. Et eksemplar av Det nye Testamentet og Salmenes bok fra 1916. Arvegods etter min bestefars tante. En bok som hun i sin tid gav i presang til sin bror. Og som ved hans død gikk tilbake til henne.

Det er en bok som er velbrukt. Noen steder er det brettet eselører som bokmerker. Og der Romerbrevet begynner, er det lagt inn en tørket blomst som bokmerke. Hva slags blomst det har vært, er jeg usikker på, men det ligner på en ringblomst. Kanskje noen av dere kan fortelle meg hva slags blomst det er. Litt lenger bak i Romerbrevet finner jeg et gammelt rasjoneringskort for mel. Det er ikke datert, men likevel forteller det om tider med mye slit og lite mat på et bittelite småbruk i ei fjellbygd. Og i brevet til Hebreerne ligger enda en gammel tørket blomst. Den er i mye dårligere stand, men jeg tror den er av samme art som den første. En bok og tre bokmerker som forteller en historie, og som gjør meg tankefull en lørdagskveld...

Vårtegn

På mine små turer i nærmiljøet ser jeg stadig nye tegn på at våren nærmer seg. Gårdagens rusletur avslørte et av de sikreste vårtegnene som finnes. Det kommer opp noen trekantete vegskilt her og der, og bak dem en gravemaskin i arbeid. Vegarbeid og kabeltrekking er definitivt tegn på vår. I flere måneder har snøen gjort slike aktiviteter uaktuelle, men nå er de igang igjen. Og da er det vel vår. Flere steder er snøen på asfalten erstattet med vann også. Joda, det går rette vegen nå...

Uklart

Som vanlig kommer jeg tuslende etter med mitt mandagsbidrag på tirsdag. Jeg regner med at det blir sånn framover også, for mandagen er alltid travel for meg.

Denne ukens utfordring var uklart. Litt tankevirksomhet medførte det. Men ved frokosten her ble det plutselig ganske klart for meg. For hva er mer uklart enn mitt eget forhold til kaffekoppen min i dag. Det var tomt for melk i kjøleskapet. Så det ble svart kaffe i dag. Og det er litt uklart om jeg faktisk liker kaffe uten melk. I tillegg sitter jeg og drømmer om vår og sommer, og oppdager at dagens kaffe blir drukket av et krus med julemotiv. Gamle bybro i julestemning er jo et vakkert motiv. Men det er noe uklart om jeg føler meg komfortabel med å se det i dag...

Tusen takk!

Jeg har hatt en spesiell dag i dag (ikke bursdag), og i den anledning fikk jeg en helt nyyyyydelig blomsterbukett fra Aase og Hilde-sol. Jeg er både rørt og glad. Sånne venner er gode å ha.

Henders symfoni

Har dere noen gang tenkt over hvor mye hender kan fortelle? Et sår, et arr, en knekt negl, en vorte, en ring, en bevegelse... Alt forteller noe om et øyeblikk av et liv...

Noen hender er flittige, mens andre hviler. Mens noen finner gleden i skapende arbeid, er andre pyntet til fest. Begge deler er noe som hører et liv til.

To hender er foldet over en gravid mage. Et nytt liv blir beskyttet og elsket. To bestemorhender foldet rundt en liten pjokk i pysj. Trygghet og nærhet knyttet sammen med to hender. Den betingelsesløse kjærlighetens hender.

Noen hender er unge, og forteller om et liv som akkurat har begynt. Små hender som leker og lærer. Andre hender er gamle, de forteller om et liv som er levd. Begge deler har sin egen sjarm, og fyller ihvertfall meg med varme. Når gamle og unge hender møtes, får livet et nytt perspektiv. Det minner om at hver fase i livet har sin egen verdi.

Og ingen kan hverken gi eller ta imot med knyttet hånd. Vil man gi eller motta kjærlighet og varme må hånden være åpen. Det er en av kjærlighetens lover det...

Hender er på en måte livets bøker. De er vakre og levende. De har en historie å fortelle. De kan si noe om dramatikk og spenning. Og noen forteller om liv som har vært som de vakreste eventyr. Noen tryller fram varige minner. Mens andre bare går stille forbi. Men hver hånd har sin egen livshistorie å fortelle. Og noen hender tryller fram de vakreste melodier...

Min lille venn

Som dere kanskje har skjønt, så er jeg veldig glad i å gå tur. Jeg er stadig ute og rusler i nærmiljøet. Jeg er litt dårlig til beins, så jeg holder meg stort sett til veger, fortau og gangstier. Og jeg går nesten aldri uten min lille venn. Mr.Philips er en god turkamerat. Han er stort sett med både når jeg rusler tur og når jeg sitter på mine mange og lange bussturer:)

En deilig dag...

Så var det atter en dag med nydelig turvær. Her har det vært snøstorm og solskinn annenhver dag i det siste. Men i dag var det bare å snøre på seg skoene og nyte sola som varmer så godt. En og en halv times rusletur i nærmiljøet var deilig. Kameraet var med. Og noen bilder ble det. En nedsnødd bil, et scooterspor og et glimt av området jeg bor i. Tettbebygd og landlig på en gang. Hvis noen skulle være i tvil, så stortrives jeg her jeg bor...

Noen små vårtegn kunne jeg se også. Ei dame som hengte sengetøy ut til lufting, vann som rant fra takrenner, ei skjære i en tretopp, snø som falt fra trærne og noen flekker med bar asfalt. Jo, det smelter godt nå. Det blir nok vår i år også.

Delikat

Også denne uka ble det tirsdag før jeg fikk somlet meg til å lage et mandagsinnlegg. Men det er bedre sent enn aldri...







Delikat var denne ukens utfordring. Vanskelig tema synes jeg. Det første jeg tenkte på var produktmerket Delikat. Kunne jo kjøpt en boks Delikat-salat av et eller annet slag. Men-men, det er ikke pålegg som passer inn i min diett for tiden. Jeg endte til slutt opp med å dukke i garnesken min. Der fant jeg noen nøster mykt, deilig mohairgarn. Og det skal etter planen bli et eller annet delikat strikkeplagg...

Utmerkelse.

Jeg har fått en utmerkelse i dag. Fra Sulvis har jeg fått høre at min blogg er fabelous. Jeg er både rørt og takknemlig. Som fersk blogger hadde jeg ikke regnet med dette.



Prisen innebærer at jeg må fortelle om fem ting jeg ikke kan klare meg uten. Dette er en utfordring som jeg gjerne skulle brukt litt tid på å tenke over. Men jeg kan vel like godt hive meg uti det.

1. Jeg kan ikke klare meg uten de menneskene jeg er glad i. Uten familie og venner hadde jeg ikke vært noe verdt. Nærhet og trygghet betyr så uendelig mye mer enn man tenker over i hverdagen.

2. Medisinene mine. Ja, måtte jeg velge en eneste ting til å ha med meg på en øde øy, så er det netopp medisinene mine. Uten dem ville livet blitt kort og smertefullt. Så enkelt er det. Visst er det noe herk å være avhengig av minst tre doser hver dag, men de gjør det mulig å leve et så fantastisk og rikt liv som jeg har.

3. Bibelen min. Den er min trofaste og gode venn i medgang og motgang. I den har jeg både lesestoff, oppmuntring, trøst og veiledning. Den ble avbildet den gule dagen i fargeuka. Så den er gul, med mange fine kornaks på. Og jeg har satt på et bibelregister på den, så den er kjapp og enkel å slå opp i. Jeg blir ganske hjelpeløs de gangene jeg må låne en annen Bibel, for da blir det plutselig veldig vanskelig å finne fram...

4. Mp3-spiller med masse fin musikk på. Livet uten musikk ville blitt veldig tomt for meg. Hvor mange timer om dagen jeg hører på musikk vet jeg ikke, men det er ikke få. Musikk er balsam for sjelen.

5. Vet ikke om det kan regnes som "ting" men likefullt er det viktig for meg. Og det er gode bussforbindelser. Det at det går busser ofte her jeg bor er veldig viktig. Det gjør det mulig for meg å ha et aktivt og sosialt liv. Endringer i busstilbudet kan være med på å tvinge meg til å flytte. Og jeg elsker stedet jeg bor.

Så gjenstår det bare å nok en gang takke Sulvis for utmerkelsen. Og jeg sender den videre til to blogger jeg har fulgt lenge. Jeg finner mye glede i å lese hos Aase og til Elins altmuligblog
. Your blogs are fabelous!

Mer til julemessa.

Søndagen har blitt brukt til å måke snø, gå tur, se sport på tv og strikke. Ble ferdig med en UFO i dag. Et blått skjerf, som skal finne vegen til salgsbordet på menighetens julemesse i november.