Det var ikke shopping som fikk meg til å sette meg på toget til Rogaland fredag kveld. Visst skulle jeg besøke gode venner og visst skulle jeg shoppe. Men det var vel mer eller mindre selvsagt innlagt en konsert. Lørdag kveld gikk ferden til Vigrestadhallen. Sammen med ei god venninne, en tysker og en polakk som ikke har bodd i Norge lenge. De skulle få en innføring i norsk kultur...
Og det skal sies at tyskeren og polakken var lettere sjokkerte over norsk festkultur. Flatfyll er de visst ikke vante med. Og jeg kan ikke si jeg er stolt over mine landsmenn når det kommer til måten det festes på. Å være avholds på sånne arrangementer kan være en prøvelse (jeg er ikke så veldig glad i å få klærne dynket i øl). Men det er utrolig hva man overlever, når det er snakk om å få noen øyeblikk med god musikk.
Lørdagskvelden startet med Tommy og tiger'n band. Det er ikke lenge siden jeg beskrev konserten med DDE og Åge Aleksandersen som et mestermøte. Mestere kan nok ikke Tommy og tiger'n band kalles. Men talent har de. Og med noen års øvelse kan det bli veldig bra. Jeg ser ikke bort fra at jeg en gang i framtiden kan komme til å kjøpe billett eller plate for å høre mer av dem. Selv om jeg kanskje ikke ser helt vitsen i å drikke øl på scenen og oppfordre et allerede beruset publikum til å drikke mer...
Og jeg synes det er flott at lokale band får sjansen til å vise seg fram som oppvarmingsband for større og mer kjente artister. Skal de ha en framtid, så trenger de sånne muligheter.Klokka tikket mot midnatt før stjernene entret scenen. Og jeg fikk oppleve at 15 timers togreise hver veg var verdt hvert sekund. DDE leverte en kjempekonsert - som vanlig. Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen, årets utgave av DDE er den beste noen sinne! Jeg har aldri hørt og sett dem så bunnsolide og godt forberedte. Repertoaret er en blanding av gamle slagere og sanger fra den nye plata. Jeg kunne nok ønsket meg et par sanger til fra ny-plata. Du må kyss no'n froska og Stille stund for to burde vært med. Men jeg vet ikke hvilke av de andre sangene som eventuelt skulle vært tatt bort til fordel for de. Jeg får håpe at de to er med på neste års repertoar...
Det var ikke mange bilder jeg fikk tatt under denne konserten. For trengselen foran ved gjerdet var enorm. Det var ikke fullt hus der, men det føltes som det var overfylt. Jeg har aldri opplevd noe som ligner. Og det skyldes nok i stor grad et tafatt vakthold. Om de på scenen leverte varene, så gjorde ikke arrangøren det. Jeg er vant til våkne og bestemte vakter. Men så ikke noe til det denne kvelden. Ikke grep de inn for å roe folk og ikke hjalp de folk som trengte hjelp og som ba om det. Når folk besvimer under konsert, så skal de hjelpes over gjerdet og ut til saniteten. Men her var det venner som måtte få den besvimte ut gjennom folkemassen. Det var også publikum som måtte hjelpe en rullestolbruker ut av trengselen (etter gjentatte forsøk på å gjøre vakter oppmerksomme på at han trengte hjelp). Og det er for dårlig. Men de skal ha pluss for å dele ut vannflasker til publikum. Det er noe andre arrangører bør lære av.
Denne konserten var nok den siste med DDE før julekonsertene for min del.
Tusen takk til Bjarne, Eskil, Eivind, Arnt Egil, Bosse og Frode. Jeg gleder meg til neste gang jeg kan se og høre dere!
Men bilturer kan jo være litt kjedelige...
Flyvende kosedyr er nok tingen ja... 
Men Oops - hvor ble det av kameraten min? 
Når det gjelder DDE så er både musikerne og musikken favoritter. Slik er det ikke alltid. Noen ganger er musikeren en stor favoritt, selv om selve musikken er heller dårlig...
Og det var ikke bare bøker i eskene. Blant annet fant jeg en pose med strikkepinner. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lett etter de pinnene. Jeg visste at de forsvant i forbindelse med en flytting en eller annen gang. Og jeg regnet med at de ved en feiltakelse hadde blitt med et lass med søppel. Men der tok jeg feil. Nå er jeg gjenforent med alle strikkepinnene mine... 
Jeg kan varmt anbefale å ta en nærmere titt på hjemmesiden deres, og benytte anledningen til å gå på en konsert eller flere med dem. 
Så var det mandag igjen. Og for en gangs skyld er jeg på pletten med mitt mandagsbidrag på riktig dag. Denne gangen var ordet fra Koselig transport. Et spennende tema som kan romme så mangt.
Nesten samme hvor vi beveger oss blir vi møtt av lyd. Ja, mange slags lyder blir transportert gjennom lufta. Noen lyder er vakre og gir varme følelser en deilig reise. Mens andre lyder er vonde og oppfattes som støy. Hvilke lyder vi liker er nok avhengig av de erfaringer livet har gitt oss.
Noen ganger er transporten fylt av gammel nostalgi. Gamle og kjære minner for noen. En historie man har hørt om fra andre. Ja, noen ganger kan et møte med et transportmiddel være det som gir tanker og følelser en egen liten reise. 
En omfavnelse gir kjærligheten transport fra et vesen til et annet...
Men hva er vel bedre enn transporten i mammas mage?
Og jeg synes det er flott at lokale band får sjansen til å vise seg fram som oppvarmingsband for større og mer kjente artister. Skal de ha en framtid, så trenger de sånne muligheter.
Det var ikke mange bilder jeg fikk tatt under denne konserten. For trengselen foran ved gjerdet var enorm. Det var ikke fullt hus der, men det føltes som det var overfylt. Jeg har aldri opplevd noe som ligner. Og det skyldes nok i stor grad et tafatt vakthold. Om de på scenen leverte varene, så gjorde ikke arrangøren det. Jeg er vant til våkne og bestemte vakter. Men så ikke noe til det denne kvelden. Ikke grep de inn for å roe folk og ikke hjalp de folk som trengte hjelp og som ba om det. Når folk besvimer under konsert, så skal de hjelpes over gjerdet og ut til saniteten. Men her var det venner som måtte få den besvimte ut gjennom folkemassen. Det var også publikum som måtte hjelpe en rullestolbruker ut av trengselen (etter gjentatte forsøk på å gjøre vakter oppmerksomme på at han trengte hjelp). Og det er for dårlig. Men de skal ha pluss for å dele ut vannflasker til publikum. Det er noe andre arrangører bør lære av.
Denne konserten var nok den siste med DDE før julekonsertene for min del.
At jeg kjøper to sorte vesker kan ligne meg. Men folk som kjenner meg, vet hvorfor jeg trenger sorte vesker i mange størrelser. Jeg var på jakt etter en veske som var litt større enn de jeg hadde fra før. Og jeg fant en på Fretex som passet veldig bra til mine behov. Men dagen etter fant jeg en til i en annen butikk. Og plutselig hadde jeg to sorte vesker i nesten samme størrelse. Men det er helt sikkert kjekt å ha... 
Jeg er heller ikke kjent for å være særlig fargerik. Sort, grått, brunt og mørkeblått er gjengangere i skapet mitt. Og min hatfarge nr 1 er rosa. Så da er det helt logisk at jeg måtte falle for en rosa topp (som jeg fremdeles synes er kjempefin, selv etter noen dager...). Og som om det ikke var nok, så er jeg nå lykkelig eier av en turkis allværsjakke. Jeg har lenge hatt behov for ny allværsjakke. Og jeg er strålende fornøyd med kjøpet, men har ikke fått testet den ute i regnvær enda. Håper den er så vanntett som den bør være... 
En liten niese er ventet til verden ganske snart. Og en liten dress i myk velour måtte bare bli med hjem til Trøndelag...
Og en liten nevø som snart blir storebror må jo også ha feriepakke fra tante. En deilig turbukse, en genser og en bil skulle passe bra...
Dilla på skjerf har jeg, selv om jeg strengt tatt ikke er noe flink til å bruke skjerfene mine. Og noen ganger finner man bare noen som ikke kan bli igjen i butikken... 
Og sist, men ikke minst, fant jeg en kjempekjekk hårbørste. En liten sammenleggbar sak som er grei å ha i veska. Og jammen er det speil på den også. Kjekt å ha...
Så har en viss bloggeier igjen vært ute og reist litt. Og mandagstemaene har uteblitt. Men bedre sent enn aldri. Her kommer mitt bidrag til denne ukens utfordring fra Koselig. Denne gangen er det tro som skal illustreres. Jeg velger å la et dikt av Marianne Hedberg være ukens tekst, og gir det følge av noen bilder. Tro er for meg å ha tillit, selv om ting ikke alltid går som jeg forventer. Tro er å innse at noen faktisk kan og vet mer enn jeg gjør selv...
JAG BAD OM
Marianne Hedberg
