1.mai-konsert.

Det har vært stille fra en syk bloggeier i det siste, men i dag har jeg endelig noe å skrive om igjen. For 1.mai trosser man en kranglete skrott, og begir seg på bytur. Først for å se tog, høre korpsmusikk og taler. Årets hovedtaler hadde mye interessant å snakke om, men han kunne med fordel gjort talen litt kortere... Men nå var det ikke taler og apeller som bragte meg til byen. Derimot var det en konsert som fristet. En gratiskonsert med bøssebærere fra Norsk Folkehjelp. Joda, jeg puttet mine kroner på bøssen - jeg vet hvor mye slikt betyr...

Første artist ut var Donz & Gello. For meg helt ukjent. Men jeg liker å høre noe nytt.

Band nr.2 var godt kjente. Gatas Parlament. Heller ikke det artister jeg hører på til vanlig. Det blir nok litt feil sjanger for mine ører. Men veldig moro å høre dem live. Og jeg må bare si at jeg sjelden har hatt sånne problemer med å få tatt gode bilder av et band. For de brukte hele scenen, og var knapt rolig et sekund. Men den energien de hadde på scenen var smittsom. Det var moro å være publikum med slike gutter på scenen.

Og jeg liker veldig godt når artister har et budskap å komme med. Tekstene til Gatas Parlament er sterke. Jeg skal ikke si at jeg alltid er enig i alt de kommer med i tekstene sine. Men det står respekt av artister med meninger. Jeg liker å høre sangtekster som gir meg noe å gruble over.

Tredje band ut var Andreas Lines Vømmølband. Stjørdalsband som spiller god gammel vømmølmusikk. Jeg skulle gjerne hørt mer av dem. Men med fem artister iløpet av en totimers konsert, ble det bare korte innslag på de minst kjente av dem.

Fjerde band var også nytt og ukjent for meg. Trio Vreeswijk. Et lite søk på google forteller meg at de har tilhold i Bergen. Stort mer vet jeg ikke om dem. Annet enn at de presenterte musikken til gode gamle Cornelis på en flott og verdig måte. Behagelig å høre på.

Og så til slutt var det klart for den jeg ventet på. Da var det tid for et gjenhør med en gammel kjenning - Chand Torsvik. Han har nå liksom blitt en av gutta mine han. Og som alltid leverte han musikken sin som bare han kan det. Selv om det er tydelig at han er inspirert av Åge, så har han et helt spesielt særpreg som jeg setter veldig pris på. Jeg håper han snart kommer med ny plate. Også venter jeg spent på å få høre den nye trioen han er en del av BCG (Thomas Brøndbo, Chand og Ronny Grannes).

Litt problemer hadde han pga at sol og varme gjorde det vanskelig å holde gitaren stemt. Men Chand viste seg som en skikkelig artist, og beholdt roen mens han stemte gitaren mellom sangene.

 Og til Chand sier jeg ikke hadet, jeg sier på gjensyn...