Fint besøk

Atter en gang har Frelsesarmeen i Trondheim hatt fint besøk. Denne gang var det Boscombe band of Salvation Army som var innom byen. Og jeg hadde store forventninger foran den konserten de skulle holde i Lademoen kirke. Og skuffet ble jeg ikke!

Som vanlig inntok jeg favorittplassen min på første rad. En posisjon som gjør det mulig for lille meg å ta bilder, uten å få med en mengde bakhoder...hehe... Men samtidig en posisjon som gjør det umulig å få med hele bandet på et bilde... Ja-ja, perfekt blir det aldri.

Jeg skal på ingen måte påberope meg å være noen brassekspert. Jeg hadde vel knapt hørt brass før jeg helt tilfeldig fikk høre Nidaros Brass for tre år siden. Men da falt jeg pladask. Jeg har rett og slett blitt veldig glad i brass. Men jeg har mye å lære om den musikken enda. Og veldig mye av det som for andre er kjente verker, er for meg helt ukjent. Det hender ikke sjelden at jeg kan høre en hel brasskonsert eller en hel cd uten å høre en eneste kjent melodi. Men denne konserten inneholdt mye kjent også for meg. Og i tillegg fikk vi veldig god informasjon om verkene underveis.

Flere av stykkene var inspirert av Bibeltekster. Og det var en flott helhet i det som ble presentert. Det var ikke et tilfeldig sammensatt program. Og det gjorde det hele til en solid og fredfylt konsert.

Det mest magiske for meg denne kvelden var da de spilte Deilig er jorden. En julesang spilt i juni blir spesielt. Det var fantastisk vakkert. Og på en merkelig måte ble det en sang til ettertanke. Spørsmålet jeg ble sittende igjen med er om jorden virkelig er deilig? Jeg ble på en vemodig måte sittende og tenke på mitt liv. Er livet mitt slik jeg vil det skal være? Hvilken retning skal jeg vandre framover? Svarene er vel at jeg elsker livet mitt, og jeg skal fortsette der jeg er nå...