...ja, det blir jeg når jeg sårer et annet menneske. Og det har jeg gjort i dag...
At jeg lar meg provosere til å dra en diskusjon langt ut av de rammer den hører hjemme i, gjør bare vondt i etterkant. At jeg ikke oppfatter hva det faktisk handler om før jeg uttaler meg er en stor feil. Og jeg kan ikke annet enn be om unnskyldning for ord som har såret, og håpe at et vennskap ikke er ødelagt... Jeg innser at jeg egner meg bedre til å bake brød enn å diskutere...
CURRY MED GULROT, EPLE OG BROKKOLINI
for én dag siden
Vel Anne lill, du får no sagt det...og hvis det kan være en trøst så er du ikke alene med å snuble med tunga ut av kjeften noen ganger.. men ikke la selvfordømmelse stå i veien for å ytre deg, bare se på det som en mulighet til å utvide perspektivet. det er slik vi formes. Så er det jo godt å vite hvor vi skal gå for å få utbedra feil og mangler...Amen! :))
SvarSlettDet hjelper lite å si at i blant blir man veldig provosert og litt revet med. For det vet du... Men det er veldig vondt å såre noen... :( Håper dere får snakket ut snarest. Lykke til! Klem <3
SvarSlett