Vinterens vakreste eventyr...

...er igang. Ja, i dag startet Finnmarksløpet. Hvert år prøver jeg å få med meg tv-sendingene fra Femundsløpet, Iditarod og Finnmarksløpet. Jeg er en smule hektet på hundekjøring, selv om jeg aldri har prøvd det selv. Jeg blir så facinert av samspillet mellom hunder og kjører. Jeg har vært hundeeier selv, og vet litt om hva en hund krever av tid og arbeid (og det er grunnen til at jeg ikke har noen hund nå...).

Altså, jeg hadde, sammen med min daværende samboer, elghunden Varg. Vi kjøpte ham som valp. Og jeg brukte masse tid og krefter på den hunden. Ja, jeg har til og med vært på utstillinger med ham. Men jeg vil ikke påstå at jeg lyktes helt med dressuren av ham. Etter tre år, hvor jeg var den som brukte mest tid på ham, var han fremdeles veldig flink til å lukke ørene når det passet ham. Hvordan han er i dag vet jeg ikke. For når jeg og min samboer flyttet fra hverandre, lot jeg hunden bli igjen hos ham. Det er også noe ved det å eie hund - å sette hundens beste foran egne følelser. For jeg var veldig glad i ham (og savner ham fremdeles). Men jeg visste at han ville ha det best hos min eks. Man tar ikke en elghund som har bodd hele livet sitt på en gård i skogen, og flytter ham til en liten leilighet i et byggefelt.

Og med mine erfaringer i hundedressur i minnet, har jeg stor respekt for de som driver aktivt med hundekjøring. Det ligger veldig mange timer med målrettet og hardt arbeid bak et godt hundespann.  Det å få mange hunder til å kjøre sammen er fantastisk.

Og da jeg i dag tidlig oppdaget at Finnmarksløpet har egne live-sendinger på nett ble jeg veldig glad. Så formiddagen i dag ble tilbragt foran pc'n. Der fikk jeg fulgt starten på årets løp. Det er i gang. Og jeg gleder meg til å følge både live-sendingene på nett og kveldssendingene på NRK.

Og jeg har fått en rusletur i solskinn i dag også. Jeg innser at jeg aldri blir noen hundekjører. Men jeg gleder meg over å se hundespor i snøen. Enkle hverdagsgleder er også gleder...