Lysere tider

Påska startet egentlig ganske tidlig for meg i år. Onsdag før palmehelga dro jeg til Oslo. Grunnen til at jeg reiste var en innkalling til styremøte i Frelsesarmeens kvinner. Jeg er bare vara til styret, men synes det er så interessant at jeg blir glad hver gang jeg blir innkalt.

Når jeg først tar turen sørover pleier jeg å ta noen dager der. Og fine dager ble det. Jeg er så heldig at jeg har gode venner i hovedstaden. Så det ble mye skravling og mye god mat. Iløpet av fem dager fikk jeg spist både norsk, thailandsk, palestinsk og italiensk mat.

Gleden var også stor når lillesøster, Natalie og familien kom en tur til Oslo. Tantes to små gullunger bor så altfor langt unna. Så noen timer sammen med dem er verdifulle. Å tusle nedover Karl Johan med en barnehånd i hver av mine hender er fullkommen lykke.

Og selv om jeg var i hovedstaden og koste meg, så ble ikke palmesøndagens budskap glemt. En gudstjeneste i Templet korps sørget for åndelig påfyll. Jeg er veldig glad i min egen menighet her i Trondheim, men det er også godt å besøke andre menigheter av og til.

Etter hjemkomst har jeg fortsatt mitt vanlige liv, med mye hvile. Noen rusleturer, noen nødvendige gjøremål og mest hvile. Mange soldager, både i Oslo og her hjemme, i det siste har gjort veldig godt for kropp og sjel.

Og jeg kan sitte her første påskedag og se ut på snøen som faller, og kjenne at det har vært en god påske. Møte og påskemåltid på Frelsesarmeen skjærtorsdag, radiogudstjeneste langfredag og i dag. Jo, påsken har fått det rette innholdet.

Påskeaften ble stua mi fylt av gode venner. God mat, brettspill, påskegodt og masse latter. Bedre kan ikke en kveld i påska bli. Og nå på påskedagen kan jeg glede meg over en vakker orkidè og en bukett nydelige roser. Jeg har ikke grønne fingre, så blomster pleier ikke overleve så lenge hos meg, så jeg måtte skynde meg å ta bilde av blomstene i dag.

Og snart er det slutt på påskegodtet. Jeg ser bunnen på skåla nå, og godt er det...