Vårens vakreste eventyr

Det sies at Holmenkollstafetten er vårens vakreste eventyr, men det stemmer ikke. Jeg fikk oppleve et mye vakrere eventyr lørdag 19.mai...

Første del av eventyret var det Kristin Stefansdottir som sørget for. Med sin vakre stemme satte hun publikum i konsertstemning. For meg var det et ukjent navn som sto på billetten min. Men etter å ha hørt henne, sitter jeg igjen med et ønske om å høre mer.

Men nå var det ikke en ukjent islandsk sanger jeg hadde skulle høre. Jeg var der for å høre på Trondheims egen rockediva Betty. Ja, hun er en diva som eier musikken, scenen og publikum. Absolutt ikke en diva som er høy på pæra, ikke en person som går rundt og gir inntrykk for å være noe bedre enn andre - tvert i mot. Betty er en artist som skriver sterke tekster, som løfter folk rundt seg og har en utstråling som får folk til å føle seg vel. Og hun rocker seg langt inn i hjertene til publikum.

Jeg var litt spent på forhånd, for Betty skriver mer og mer på engelsk. Men heldigvis hadde hun et konsertrepertoar som inneholdt både norske og engelske tekster. Jeg har sagt det før - og sier det igjen - Betty er best på norsk! Dessuten hadde hun med seg fullt band denne konserten. Det hadde hun også den første gangen jeg hørte henne. Og jeg kjente igjen den fengslende følelsen jeg fikk den gangen. Den gang Stage Dolls fikk meg til å dra på festival, og jeg endte opp med et lidenskapelig musikalsk forhold til Betty.

Ja, det ble et vakkert eventyr den lørdagen. Riktignok var det lite publikum, men det preget ikke dem som sto på scenen. Profesjonelle artister gir alt på scenen, uavhengig av hvor mye folk det er i salen. Og vi som var der fikk det vi betalte for - og mer til...
 

Tusen takk Betty! Jeg lever lenge på den konserten.