fredag 6. mars 2009

Henders symfoni

Har dere noen gang tenkt over hvor mye hender kan fortelle? Et sår, et arr, en knekt negl, en vorte, en ring, en bevegelse... Alt forteller noe om et øyeblikk av et liv...

Noen hender er flittige, mens andre hviler. Mens noen finner gleden i skapende arbeid, er andre pyntet til fest. Begge deler er noe som hører et liv til.
To hender er foldet over en gravid mage. Et nytt liv blir beskyttet og elsket. To bestemorhender foldet rundt en liten pjokk i pysj. Trygghet og nærhet knyttet sammen med to hender. Den betingelsesløse kjærlighetens hender.




Noen hender er unge, og forteller om et liv som akkurat har begynt. Små hender som leker og lærer. Andre hender er gamle, de forteller om et liv som er levd. Begge deler har sin egen sjarm, og fyller ihvertfall meg med varme. Når gamle og unge hender møtes, får livet et nytt perspektiv. Det minner om at hver fase i livet har sin egen verdi.


Og ingen kan hverken gi eller ta imot med knyttet hånd. Vil man gi eller motta kjærlighet og varme må hånden være åpen. Det er en av kjærlighetens lover det...

Hender er på en måte livets bøker. De er vakre og levende. De har en historie å fortelle. De kan si noe om dramatikk og spenning. Og noen forteller om liv som har vært som de vakreste eventyr. Noen tryller fram varige minner. Mens andre bare går stille forbi. Men hver hånd har sin egen livshistorie å fortelle. Og noen hender tryller fram de vakreste melodier...

4 kommentarer:

  1. Så fint innlegg. Og man kjenner jo igjen hendene sine der også. *knis*

    SvarSlett
  2. Ja, du er da avbildet der du ;)

    SvarSlett
  3. Jeg tittet på bloggen din for første gang nå. Og jeg kan ikke tro d : i et helt år har jeg planlagt et fotoprosjekt om hender. I fjor sommer kjøpte jeg ei hvit pute med perler på, som jeg skal bruke til dette prosjektet, som jeg bare såvidt har fått begynt på ! Blir litt annerledes enn hva ditt er, da jeg har tenkt å kjøpe ei kjemperamme hvor jeg samler masse bilder i, og jeg skal ha det i svart/hvitt og i midten skal jeg ha føttene til Mats og Linda, tenkte jeg :-)

    SvarSlett
  4. Kan vel tenkes at vi har flere likheter enn vi var klar over da...

    SvarSlett