Jeg møtte som vanlig opp i god tid. Og fikk en koselig time på en benk utenfor kafèen mens jeg ventet. Møtte et koselig par å skravle med, mens jeg kjente spenningen og forventningen til konserten bygde seg opp. Jeg visste noe stort var i vente. Egentlig litt merkelig å være med på å feire Betty sine 30 år som artist. For det er mindre enn et år siden jeg hørte henne første gang. Så for meg var det vel like mye en feiring av noe nytt og spennende.
Første gang jeg hørte Betty live, var på kanonfestivalen i fjor. Da hadde hun med seg fullt band. Siden har jeg hørt henne på Grytekonsertene uten band. Og denne gangen stilte hun også uten band. Selvsagt er det mer trøkk med band. Men helt personlig synes jeg Betty er vel så god som artist når hun står alene på scenen. Når hun står alene så eier hun scenen, musikken og publikum på en helt spesiell måte.
Alene er hun STOR!
Før konserten ble det delt ut settliste med teksthefte til publikum. Og jeg ble veldig glad da min favorittsang "På kanten" sto som siste sang på listen. Jeg hadde vel ikke så mye bruk for tekstheftet underveis i konserten. Jeg har hørt så mye på platene at de norske tekstene sitter. Men siden Betty i det siste har begynt å skrive på engelsk, så var det greit å finne de tekstene. Og jeg tok med meg heftet hjem, for å lese engelske tekster. Jeg skal nok lære meg dem også, selv om jeg absolutt synes hun er best på norsk. Tusen takk for en flott konsert forrige lørdag Betty! Jeg gleder meg til neste gang. Og jeg håper at neste gang blir snart, og gjerne i Kafè Skuret. Det var en flott kveld på et flott sted. En konsert hvor kontakten mellom artist og publikum var veldig god. Og en kveld hvor det var rom for improvisasjon, uforutsette hendelser, ønskelåt og raushet...
Fint blogget Anne-Lill. Ser ut til at du hadde en fin kveld der :-) Bra du koser deg når formen tillater det !
SvarSlett