Snille pia mi...

Tante blir alltid glad når det kommer melding om at noen av tantebarna kommer på besøk. Det ble jeg i dag også, når Linda og samboeren hennes spurte om å få komme en tur. Og klump i halsen fikk jeg da Linda kom med pakke til meg. På papiret hadde hun skrevet disse ordene...

Inni pakken fant jeg et hjemmestrikket skjerf. Det skal bli godt og varmt til vinteren. Og det gleder tante at hun nå har lært seg å strikke. Da hendene mine nektet å strikke mer fikk vesla overta alt jeg hadde av garn og strikkepinner. Og det er en fryd at det blir brukt. Tusen takk Linda!

Rusfri dag 8.juni

I dag markeres Rusfri dag for andre gang. I Trondheim blir det stand øverst i Nordre gt og utenfor Frelsesarmeens lokaler i Prinsens gt. Der skal vi være med på å sette fokus på rusproblematikken. Og i år er fokuset spesielt rettet mot barna. Det er veldig mange barn som lider på grunn av foreldrenes drikkevaner. Hvis denne kampanjen kan gjøre tilværelsen lettere for bare ett enkelt barn - så er det verdt det...

Rik...

 ...ja, den er rik som er tante til to sånne skjønne gullunger. I dag har jeg vært så heldig å få være med og hente dem i barnehagen. Jeg har spist is sammen med Dina (mens vi ventet på at storebror skulle komme tilbake fra utflukt med barnehagen). Jeg har spist taco til middag, fått mange gode klemmer, pratet litt med dem begge, hatt både unger og dukker i fanget og bygd lego. Slike dager gjør godt for et tantehjerte.

 Dessuten har jeg fått et fantastisk flott maleri i hus. En forsinket bursdagsgave fra lillesøster, Natalie. Jeg har ikke fått det opp på veggen enda. Jeg mangler visst noe å henge det opp med. Men hver gang jeg ser på det bildet kjenner jeg ekstra godt hvor rik jeg er som menneske...

Vårens vakreste eventyr

Det sies at Holmenkollstafetten er vårens vakreste eventyr, men det stemmer ikke. Jeg fikk oppleve et mye vakrere eventyr lørdag 19.mai...

Første del av eventyret var det Kristin Stefansdottir som sørget for. Med sin vakre stemme satte hun publikum i konsertstemning. For meg var det et ukjent navn som sto på billetten min. Men etter å ha hørt henne, sitter jeg igjen med et ønske om å høre mer.

Men nå var det ikke en ukjent islandsk sanger jeg hadde skulle høre. Jeg var der for å høre på Trondheims egen rockediva Betty. Ja, hun er en diva som eier musikken, scenen og publikum. Absolutt ikke en diva som er høy på pæra, ikke en person som går rundt og gir inntrykk for å være noe bedre enn andre - tvert i mot. Betty er en artist som skriver sterke tekster, som løfter folk rundt seg og har en utstråling som får folk til å føle seg vel. Og hun rocker seg langt inn i hjertene til publikum.

Jeg var litt spent på forhånd, for Betty skriver mer og mer på engelsk. Men heldigvis hadde hun et konsertrepertoar som inneholdt både norske og engelske tekster. Jeg har sagt det før - og sier det igjen - Betty er best på norsk! Dessuten hadde hun med seg fullt band denne konserten. Det hadde hun også den første gangen jeg hørte henne. Og jeg kjente igjen den fengslende følelsen jeg fikk den gangen. Den gang Stage Dolls fikk meg til å dra på festival, og jeg endte opp med et lidenskapelig musikalsk forhold til Betty.

Ja, det ble et vakkert eventyr den lørdagen. Riktignok var det lite publikum, men det preget ikke dem som sto på scenen. Profesjonelle artister gir alt på scenen, uavhengig av hvor mye folk det er i salen. Og vi som var der fikk det vi betalte for - og mer til...
 

Tusen takk Betty! Jeg lever lenge på den konserten.

Jeg fikk det til...

Jammen, klarte jeg å lage roser av smørkrem. Jeg har så visst ikke glemt gamle kunster...
At jeg ikke i travelheten får til å snu bildet er en helt annen sak...hehe...

Lørdagskos

På dagens handletur på Meny fant jeg ferdige fruktfat. Dette var snadder for en bloggeier som er veldig glad i frukt og bær. Fruktfat er sjelden kost hjemme hos meg. Siden jeg er enslig blir det litt mye å kjøpe mange sorter fersk frukt. Druene selges som regel bare i halv- eller helkilos pakninger, fersk ananas og ulike meloner må som regel kjøpes hele... Ja, det blir fort mange store pakninger hvis jeg skal ha et fruktfat. Og i tillegg til at det blir mer enn jeg orker spise, så blir det fort mer enn jeg orker å bære med meg hjem fra butikken også. 


Så jeg gleder meg over en passe stor pakning med mye forskjellig godt i. Riktignok er kiloprisen litt høyere, men når jeg trekker fra alt svinnet som ville blitt ved å kjøpe alt i store pakninger, så blir det ikke så ille. Og jeg gleder meg til å se dagens etappe av Giro d' Italia samtidig som jeg gumler deilig frukt.

Glade gjensyn

Man skulle nesten tro at denne bloggen var i ferd med å avgå ved døden, men så ille er det ikke. Det kommer ihvertfall et lite livstegn fra bloggeieren her... 

Og sist uke ble en kulturell opptur. Tre dager på rad fikk jeg herlige gjensyn med fjorårets grytemusikanter. Først ute var Trond Helge Johnsen. I forbindelse med Nidaros Bluesfestival ble det holdt en konsert på Hveita dagsenter for rusmiddelavhengige. Jeg tok turen dit, og fikk en uforglemmelig konsertopplevelse. Trond Helge er en dyktig trubadur. Og den kontakten han hadde med publikum var fantastisk. Han viste de rusmiddelavhengige den respekten de fortjener. I hjertet er gatefolket mitt folk. Og det å få sitte sammen med dem på en konsert er stort. Hvis jeg skal beskrive konserten med få enkle ord, så må det bli: uhøytidelig, uformelt, nært, ekte og hjertevarmt.

Torsdag var det klart for vårfest på Frelsesarmeen. Der skulle det egentlig delta et kor. Men få dager før festen avlyste de. Og vi sto uten underholdning. Men via gode kontakter ordnet det seg. En av fjorårets grytemusikanter tok med seg kjæresten sin og stilte opp på to dagers varsel. Børge Pedersen og Berit Hassel sørget for at kvelden ble helt fantastisk.Også denne opplevelsen ble varm og god. Jeg kan ikke annet enn si tusen takk! Og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes - selv om jeg ikke aner når det skjer.

Fredag var jeg på et arrangement på det nye store hotellet i byen. Det var litt stas å være der på åpningsdagen. Fikk en helt fantastisk lunsj, og mange interessante foredrag. Og det skulle også være noen kulturinnslag. En smakebit fra musikalen Hair, sto på programmet. I tillegg skulle det være et kulturinnslag som avslutning. Og jeg ble veldig glad da det viste seg å være nok en grytemusikant. Tre grytemusikanter på tre dager var virkelig moro. Svevestøv framførte to sanger fra sin nye plate. Ei plate jeg absolutt kan anbefale. Tidligere har Svevestøv hatt engelske tekster, men denne gangen synger de på norsk. Og jeg synes de norske tekstene kler Svevestøv godt. Jeg finner ingen av de sangene på Youtube, så mine blogglesere får nøye seg med en smakebit på engelsk. Men jeg sier bare løp og kjøp - den nye plata er virkelig verdt å ha.