Betty på Svartisen: Why God

Så har visst en bloggeier atter hatt en liten pause. I perioder er jeg ganske enkelt ikke inspirert til å blogge noe særlig. Men jeg kommer alltid tilbake...

Og hva er vel bedre da, enn å komme tilbake med en video av Betty? Jeg har alltid lyst til å være der når hun har konserter, men når hun skal spille på Svartisen innser jeg mine begrensninger. Dit kommer jeg meg nok ikke. Men det er alltid lov til å drømme at man var der...

Hverdagsgleder...

 En liten boks med såpebobler er hverdagsgleder for ei lita frøken som fyller to år om et par måneder...

 Såpevann i håret og snørr under nesa hører med... 
Og største gleden for tante er at vesla stadig har fine blodprøver. Ingen tegn på at den skumle kreften har tenkt å slå til igjen. Det er sånne ting som gjør at man setter ekstra pris på hverdagene.

Og når småtrollene blir ferdige med sommerferien med farmor og farfar, så skal de igjen få en vanlig hverdag med barnehage. Det er mange måneder siden de begge måtte slutte der for å unngå å dra med seg smitte til vesla som gikk på cellegift. Men snart får de hverdagen sin tilbake... Og storebror skal i tillegg begynne på sin første fritidsaktivitet. Han har fått plass på danseskole...