Fantastisk

Endelig kom kvelden, og jeg kunne finne vegen til Strinda kirke. Takknemlig over en avtale som gjorde at jeg fikk komme inn i kirken lenge før konserten begynte. Og det var deilig å sitte der i kirkerommet og hvile smertefulle bein, mens det ble rigget anlegg og testet lyd.
Og da konserten begynte var kirken full. Det var folk som måtte snu i døra, for det var ikke plass til flere. Og de som ikke kom inn, gikk glipp av en flott opplevelse. Når de åpnet med "Dekksgutten" var stemninga satt. Det var høytid og latter om hverandre gjennom hele konserten. Flotte salmer og sanger ispedd morsomme historier. Akkurat som man forventer at en kirkekonsert med Brøndbo skal være.

Som jeg har skrevet tidligere i bloggen, så var dette første gang jeg hadde anledning til å se Thomas på scenen. Og han skuffet ikke. Høydepunktet i konserten var det nok han som sto for, da han sang "Love of my life". Han var ikke Freddie Mercury, og prøvde heller ikke å være det. Han var rett og slett Thomas Brøndbo som framførte en helt nydelig versjon av den sangen.

Og noe av det som gjør at jeg er så glad i disse guttene, kom veldig godt fram i kveld. De klarer å behandle kirkerommet på en respektfull måte. Det er masse latter og gode historier. Og de viser så tydelig at de er varme og gode mennesker, som har omtanke og omsorg for andre. Det er ingen blaserte stjerner man møter på konserter med dem.

Ellers fikk vi mange av de sangene jeg hadde forventet. Blant annet fikk vi høre: Blott en dag, Jørgen hattemaker, Blå salme, Skin sola, Det vart en storm... Og det gjorde i grunnen litt vondt da Bjarne annonserte siste sang, for jeg skulle så gjerne hørt mer - mye mer. De avsluttet med Sondre Brattland sin sang: Gje meg handa di. Men heldigvis fikk vi et ekstranummer, rett og slett ved at publikum kunne velge en sang som vi fikk høre en gang til. Så da ble det DDE's: Det fine vi hadd sammen. Og det er slik denne kvelden vil bli husket: Som det fine vi hadd sammen...


Brødrene Brøndbo var ikke helt alene på scenen denne kvelden. Med seg hadde de to dyktige musikerne Terje Grande og Stig Hollup.

Og sånn i etterkant kan man drømme om at disse to brødrene holder flere kirkekonserter sammen. Den spesielle og varme stemmen til Bjarne passer utrolig godt sammen med Thomas sin litt lysere og renere stemme. Det er rett og slett behagelig å høre på. Og man kan jo drømme om at Salmer på ville veier 2 kommer en gang - og da med to blad Brøndbo...

Og linselusa ble visst med på et bilde eller tre denne gangen også...

To brødre

I dag er endelig den store dagen kommet. Den dagen jeg har sett fram til i et par måneder nå. Endelig skal jeg få høre og se brødrene Thomas og Bjarne Brøndbo på samme scene. De er ute på turnè for tiden. Og i kveld er det konsert i Strinda kirke. En vakker kirke hvor jeg tidligere har vært både i barnedåp og bryllup. Og i kveld skal jeg altså få høre det kirkerommet fylles av to stemmer jeg er så inderlig glad i.

Vakkert og virtuost

Bloggeieren henger som vanlig litt på etterskudd. Men fredag den 16.oktober gikk ferden til Olavshallen Lille Sal. Der var det duket for flotte uniformer og blankpussete instrumenter. Forvarets musikkorps skulle ha konsert. Og dirigent var Ole Edvart Antonsen. Bare det at hans navn sto på plakaten var et kvalitetstegn for meg. Det var mitt første møte med det orkesteret, og det blir ikke siste. For jeg fikk en festaften.

Det var bare å lene seg tilbake og nyte vakker musikk. Før pausen fikk jeg høre Gershwins Cuban Overture, et tromboneverk i tre deler med Marius Hesby som solist og John Adams Short Ride in a Fast Machine.

Etter pausen åpnet de med Rossinis William Tell Overture. Deretter kom Lydia Hoen Tjore (hun som var i finalen i norske talenter) og sang Puccinis O mio babbino caro og Quando men vo. Og By Strauss av Gershwin. Og jeg blir overrasket hvis ikke den jenta kommer til å ha fast jobb ved en eller annen operascene iløpet av noen år. Hun synger helt fantastisk, og hun er bare 15 år gammel.

De siste stykkene i konserten var Ravels Pavane, Crestons Fantasy (med Hesby som solist) og Aagaard-Nilsens Norwegian Dance.

Alt i alt en opplevelse som satte seg i kropp og sjel. Og når vi som ekstranummer fikk en del av Wilhelm Tell overturen på nytt, var det fullkomment. Jeg gleder meg til neste konsert med Luftforsvarets Musikkorps!

Utmerkelse!

Linsky har gitt meg en MeMe Blog Award!
Tusen takk!!!

Med denne Awarden følger en utfordring. Jeg skal skrive sju ting om meg selv, og sende Awarden videre til sju andre bloggere.

1. Jeg liker å legge puslespill på pc'n.
2. Jeg er nesten halvferdig med årets julegaver.
3. Jeg elsker å være tante.
4. Jeg er ikke flink nok til å hvile.
5. Hvit Toblerone er favorittsjokoladen min.
6. Jeg er avhengig av kaffe med melk om morgenen.
7. Jeg gleder meg vilt til onsdagens konsert med brødrene Brøndbo.

Jeg vil gi denne Awarden videre til:

Hildesol
Aase
Natalie
Sigrid
Koselig
Kvardagsliv i Storemyra
Anne Grethe

Høst

Med litt vemod må jeg innse at sommeren definitivt er over. En tur ute i kaldt høstvær gjorde meg oppmerksom på at naturen er i ferd med å gjøre seg klar for vinterluren... Selv om jeg synes denne sommeren ble litt for kort, så elsker jeg høsten. Spesielt på sånne vakre dager som denne. Høsten er faktisk begynnelsen på en ny vår og sommer... Og den er full av vakre farger. Hvert eneste blad er et lite kunstverk... Noen er kanskje litt lei seg for at de ikke ble plukket. Men det er bare å trekke næringa ned til røttene igjen, sove seg gjennom vinteren og håpe at noen forbarmer seg over dem neste år...

Studentkoret Aks.

Torsdag 15.oktober var jeg så heldig å få høre studentkoret Aks. Det er et tverrkirkelig kor for studenter i Trondheim. Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde de helt store forventningene. For på forhånd hadde jeg lest litt på hjemmesiden deres, og skjønt at det er et lavterskel-tilbud uten opptaksprøver. Vel, jeg ble gledelig overrasket. Det jeg fikk høre den kvelden var vakker sang. Det var rett og slett nydelig å høre på. Blant annet presenterte de et par folketoner, som var blitt rocket opp litt. Og det var perfekt. Det var et ungdommelig preg over folketonene, men ikke så rocka at det ble støy. Det var behagelig å høre på fra første til siste tone. Og jeg vurderer faktisk å ta en tur på adventskonserten deres i slutten av november. Det frister å høre mer...

Thomas Brøndbo

Som alle mine blogglesere nok har fått med seg, så er jeg fryktelig glad i DDE. Men i tillegg til DDE, så er jeg også veldig glad i musikken til lillebror Brøndbo. Men jeg har aldri hatt anledning til å oppleve ham live. Men endelig blir det en mulighet til det. Det nærmer seg nok en konsert. Og jeg er spent. For nå er det duket for kirketurnè med Thomas og Bjarne.

Tre på topp

Inne hos Sulvis fant jeg sannelig en utfordring. Og så lite tid som jeg har hatt på nett i det siste, så var det jo nesten utrolig at jeg fant den. Men jeg takker og hiver meg over den...

—

1) Skriv 3 ting du husker som om det var i går:

- Da jeg og min bror fikk besøke barndomshjemmet til Per Bergerud og se premiesamlinga hans.

- Da jeg var på kino for første gang (så Flåklypa Grand Prix).

- Dagen jeg ble sammen med min aller første kjæreste...

2) Skriv 3 ting du misliker:

- Mennesker som framhever seg selv ved å tråkke på andre.
- Å være sulten (da blir jeg sur).
- Å finne regninger i postkassa.

3) Skriv 3 ting du liker godt:

-Tid med familie og venner

-Oppgavene jeg har i menigheten

-Å gå tur med musikk i ørene

4) Skriv 3 blogger du besøker daglig:

Vet ikke om jeg kan skryte av å besøke noen hver dag. Men det er mange blogger hvor jeg leser alt som blir skrevet, selv om det gjerne blir skippertak. Tre av dem er

Bibliotekar i eksil

Meg og mitt

Elins altmuligblogg

5) Skriv ned 3 sanger du hører på for tiden:

-Stille stund for to (DDE)
-Lenny Bruce (Bob Dylan)
-A thing called love (Elvis)
Valgte tre av mine favoritter som ligger på mp3-spilleren min akkurat nå.

6) Skriv 3 Tv-programmer du følger med på:

Nyhetene og sporten er vel det eneste jeg følger med på for tiden. Ser Cold Case eller CSI når jeg har tid og lyst til det.

7) Skriv 3 bloggvenner du vil sende denne videre til:

- Natalies blogg

- Sarakake

- Strikkedama

På veg hjem fra høstferien hos Aase, hadde jeg halve kofferten full av strikkede overraskelser til menighetens julemesse. Det meste av det mangler montering enda. Så hva det egentlig er Aase har strikket får dere vite senere... Jeg vil bare si tusen takk til Aase.
Jeg er imponert over produktiviteten!

Det er ikke gull alt som glitrer...

...noe er også rosa...

Ja, frøken-liker-ikke-rosa har sannelig slått til i det siste. Ikke bare kjøpte jeg meg rosa genser for en stund siden. I høstferien klarte jeg å ende opp med en glitrende rosa pung!!! Den er i mine øyne så stygg at den faktisk er fin...

Velkommen til verden!

Rett før jeg dro på høstferie ble en liten prinsesse født. Ei nydelig lita tulle med bollekinn og masse mørkt hår. Det var ikke godt for "tantehjertet" å reise på ferie før jeg fikk hilst på henne. Men pga besøksrestriksjoner på barselavdelingen var det ikke mulig å få det til. Så selvsagt brukte jeg første dag etter ferien til å besøke henne og den febersyke storebroren hennes.

Og tante smeltet jo helt da gullungene sovnet sammen på sofaen...

Høstferie

En viss bloggeier har igjen vært ute og fartet litt, og bloggen har desverre blitt neglisjert igjen. Denne gangen var det hovedstaden som var reisemål. En ukes høstferie hos Aase skulle gi ny energi. Og det virket! Den uka ble balsam for både kropp og sjel. Og jeg kan gå høsten imøte med glede. Ferien inneholdt jo en del shopping. Til og med noen julegaver fant vegen til kofferten min.

Men det var først og fremst noe kulturelt som ledet meg til Oslo. Den 2.okt var det klart for Jesus Christ Superstar på Det Norske Teateret. Jeg hadde sett fram til dette i måneder. Men var samtidig forberedt på at det kunne bli en nedtur. Forventningene til Hank som Jesus var ikke så veldig store. Han er en rockemusiker, og ingen skuespiller. På en måte synes jeg at han klarte seg bra i rollen. Men selv en uke etter, klarer jeg ikke å bestemme meg for om jeg likte forestillingen eller ikke. At handlinga er lagt til Plata er helt greit. At Jesus vanket sammen med samfunnets tapere er ikke noe nytt eller kontroversielt. Men likevel er det et eller annet ubestemmelig som skurrer for meg. Jeg så en Jesus som slet med fristelser, fortvilelse og smerte den siste tiden før korsfestelsen. Og det stemmer greit med den menneskelige siden av Jesus. Men jeg savnet nok det milde og gode i Jesus. Jeg tror det er der det skurrer for meg - uten at jeg er helt sikker. Jeg tror rett og slett det guddommelige i Ham var koreografert bort. Jeg er uansett veldig glad for at jeg fikk sett stykket. Det har gitt mange tanker etterpå. Det er et stykke som rørte meg og som vil følge meg framover. Den 8.okt gikk ferden til Nationaltheatret og barneforestillingen Pinochio. En kveld med mye latter og moro. En fantastisk forestilling. Det var bare å sette seg ned og nyte fra første til siste sekund. Historien var kronologisk og lett forståelig for de minste. Også var det lagt inn veldig mange morsomme "litt på kanten" replikker som moret oss voksne veldig. Pinochios samvittighet Gunnar Gresshoppe var rett og slett fantastisk. Hengelåser og replikken "rull'n inn" blir nok aldri det samme igjen... Det var fotoforbud under begge forestillingene, så jeg har ingen bilder fra de. Men jeg tok et par bilder i Nationaltheatret før forestillingen. Det var med litt ærefrykt jeg satt i salen der. Det var første gang jeg var der, og jeg ble betatt av den vakre bygningen. Særlig facinerende var det å se rett opp i det flotte taket. Maleriene og lysekrona var noe jeg bare måtte ta et bilde av...