Matmarked

Dagene fyker avsted. Og det er snart ei uke siden det ble arrangert matmarked her i Vennesla. Dagen kom med nydelig vær, og det medførte mye folk ute i sentrum. For et år siden ruslet jeg også på matmarked her, og spiste den gang en vårrull og gikk hjem igjen. Da var jeg såpass ny i bygda, så det var få kjente å finne i folkemengden der. I år var det motsatt. Timene ute på markedet fløy avgårde, mens jeg skravlet med venner og kjente.

Og mitt hjerte banker varmt når jeg finner sånne utstillinger som dette. Kvalitetsvarer på rekke og rad. Kortreist mat og økologisk mat. Og mat laget av ingredienser jeg knapt visste at kunne brukes i matvarer. På sånne steder deles det ut smaksprøver av mange slag. Syltetøy laget av planter som for meg er ukjente. Spekepølser med nye spennende smaker. Og jeg synes utvalget av varer på årets marked var mye bedre enn i fjor.

Jeg elsker også å få smake på ny og spennende mat. En bod med indisk mat får tennene til å løpe i vann. Og det var også thaimat å få kjøpt. Hvis jeg skulle ønske meg noe til neste marked, så er det flere boder med mat fra ulike land. Kanskje noe afrikansk eller noe syrisk eller noe annet spennende... 

Kortreiste jordbær smaker alltid fantastisk. Og når jeg de siste dagene har fått med meg nyhetene om at jordbæråkrene i distriktet er angrepet av gråskimmelsopp blir jeg veldig lei meg. Det betyr mindre jordbær på meg i sommer, men det kan jeg leve med.  Men det betyr store tap for de som dyrker bærene. Og mitt hjerte blør for alle jordbærbøndene som sliter i disse dager... 

Feelgood...

For meg, som stort sett har lest krim de siste årene, har denne våren vært annerledes. Det startet med at jeg ble anbefalt ei bok av Marian Keyes. Og dermed var jeg på "feelgood-kjøret". Så langt har det blitt ni bøker i den sjangeren etter påske. Jeg har en mistanke om at jeg nok kommer til å holde meg til hylla med lettleste, morsomme og litt romantiske bøker på biblioteket ei stund framover.

Noe jeg egentlig aldri har gjort før, er å skrive liste over bøkene jeg leser. Men fant ut at det kunne være moro å kunne se tilbake på hvilke bøker jeg har kost meg med i 2016. 

Og to nye bøker ligger nå her og venter på meg. Det har vært perioder hvor jeg ikke har hatt noe særlig leselyst. Men nå er den tilbake for fullt. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta fatt på dem... 

Ei bok jeg ikke kommer til å lese er "Et helt halvt år" av Jojo Moyes. Rett og slett fordi jeg i går var på kino og så filmen. Jeg er ikke av dem som orker å lese ei bok jeg vet hvordan ender. Men filmen var vel verdt å se. Rørende, morsom og trist... 
Og når man først er på kino med venner, er det koselig med en liten tur på kafé etterpå. Bakte poteter med hvitløksdressing hos Frk.Larsen smakte godt. Dressingen kunne godt vært litt tykkere, men smaken var det ikke noe å si på. o

Tanker om det nye året

Snart har halve januar gått. Og jeg sitter her og oppsummerer slutten på forrige år samtidig som jeg tenker på det året som nylig har begynt. Tankene er mange, men det er ikke så lett å sette ord på dem... Drømmene og målene for året er mange. Og jeg synes det er greit å skrive dem ned, så får vi se hvor mange av dem som har gått i oppfyllelse når året er gått...

Når jeg tenker tilbake, så er det jo mye som har skjedd. De to siste årene har jeg vært veldig flink med kostholdet. Resultatet er at 13 kilo har forsvunnet. Jeg har ikke vært på noen diett eller slankekur. Bare vært litt mer bevisst på hva jeg har spist. Flyttinga sørover har medført mange positive forandringer i livet mitt. Men i forbindelse med selve flytteprossessen ble det mange lettvindte løsninger i matveien. Det ble ikke overskudd til noe særlig kokkelering. Og jeg har fortsatt å slurve en del etter at jeg flyttet. Litt for mye søtt har det også blitt de siste månedene. Jeg er redd for å gå opp igjen. De helsemessige gevinstene ved å veie mindre er store. Så nå etter nyttår har jeg atter skjerpet inn kostholdet igjen. Det blir mindre ferdigmat og snop. Jeg spiser det fremdeles, men i små mengder. I hovedsak skal middagen være hjemmelaget. Så får vi se om jeg klarer å krabbe enda litt nedover i vekt. Målet og drømmen er å klare 13 kilo til...

Årets første middag ble denne fiskegryta, laget etter metoden "man tar hva man har i kjøleskapet". Jeg har blitt veldig glad i tomatbaserte fiskesupper og fiskegryter.

Jeg har alltid vært glad i å gå tur. Det er en nødvendighet for å holde stive ledd bevegelige. Men jeg har aldri sett på turene mine som trening. Det er rett og slett en glede. Og her i Vennesla har jeg funnet ut at turmulighetene er mange. Det er mange fine turstier jeg kan gå. Det er også flatt og fint her i sentrum. Rett og slett perfekt for meg og den skrøpelige kroppen min. Jeg koser meg ute i frisk luft. Men innrømmer at jeg trives best inne når det er dårlig vær. Jeg er nok et godværsmenneske.

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, begynte jeg å strikke et teppe før jul. Første strikketøyet på tre år. Og jammen ble det ferdig for få dager siden. Egentlig er det en aldri så liten seier for meg. Jeg trodde at jeg aldri kom til å klare å strikke igjen. Men hendene har blitt litt mer samarbeidsvillig i det siste. Så da har jeg noe å holde på med når vær og helse holder meg hjemme.

Etter at teppet ble ferdig måtte jeg teste om jeg husket hvordan man strikker sokker. Helga avslørte at gammel kunnskap fremdeles er der. Om fargevalget på teppet og sokken er tilfeldig eller om det er et resultat av at jeg har blitt mer og mer glad i lilla og rosa sier historien lite om...

I 2014 fant jeg også igjen leselysta mi. Jeg er veldig glad i å lese, men de siste årene har det blitt lite. Men i fjor oppdaget jeg krimbøkene til Lahlum. Hele serien ble lest. Og jeg har igjen funnet roen og gleden i en god bok. Første bok i 2015 blir Solo. Den har stått i bokhylla mi lenge og ventet på å bli lest. Den har nå flyttet plass fra bokhylla til nattbordet...

Jula 2014

Når jeg sitter her en regnfull dag i januar, så tenker jeg tilbake på en fin jul. Jeg har hatt mange fine julefeiringer i Trøndelag. Fantastiske rolige julaftener hos søster Sigrid. I år var det ingen rolig julaften som ventet. Men jeg gledet meg. Og forventningene ble innfridd.

Det må jo bli bra når man skal feire jul sammen med dette trekløveret. Tre fantastiske unger. Stille er det ikke i nærheten av dem. Men det skal det heller ikke være med tre friske glade barn i huset. Spenningen var til å ta og føle på. Pakkehaugen under treet var stor, barneøynene var store og smilene mange. Tantehjertet smelter av sånt.

Det kom til og med en skikkelig nisse på besøk. Det har jeg ikke bilde av. For hendene mine var fulle av en liten ettåring som syntes nissen var skummel. Men de to største var tøffe. De gav til og med nissen klemmer før han gikk.

Jeg er glad i å lage mat. Men jeg innrømmer glatt at jeg liker enda bedre å komme til ferdig middag - spesielt på julaften. Å få være tante, og se TV og prate med småtrollene mens de andre dekker bord og lager mat er luksus. Maten smakte utmerket og selskapet var topp. Det geniale var at nissen kom før middag. Det gjorde at den verste spenningen hos de små slapp taket, og de klarte å sitte rolig ved bordet.

Sammen med desserten julaften ble kransekaka fra kusine Siren sprettet. Karamellpudding, riskrem og kransekake ble dessert for enhver smak. En spiste bare riskrem, en spiste riskrem med rød saus, en spiste bare rød saus, to spiste karamellpudding og en spiste bare kransekake. Smaken er forskjellig...

Når småtrollene hadde sovnet og vi voksne også begynte å bli trøtte, var det tid for å rusle hjemover. Jeg hadde ikke noe ønske om hvit jul. Men innrømmer glatt at det var vakkert da jeg ruslet gjennom gågata rundt midnatt. Og for aller første gang i mitt liv var jeg på pub på julaften. Kusine var på jobb på puben, og jeg måtte innom og ønske henne god jul.

Første juledag ruslet jeg atter bort til lillesøster. Jeg var invitert på middag denne dagen også. Fløtepudding med masse godt tilbehør sto på menyen. Og etter den tunge kjøttmiddagen julaften smakte det veldig godt. Det ble nok en dag med kos, skravling, tv og barnelatter.

Så ble det et par dager i denne stillingen. En liten forkjølelse meldte sin ankomst. Og det var deilig å bare ligge på sofaen sammen med Stripedyret.

Men mange dager ble det ikke på sofaen. Nevø Mats kom sørover fra Trøndelag. For aller første gang besøkte han Sørlandet. Det virket som han trivdes, og han sa ihvertfall at han kommer sørover igjen til sommeren. Det var veldig koselig å ha ham her noen dager. Savnet etter tanteungene som bor langt unna er der.

Mer god mat ble servert. Den ene dagen ble jeg også overrasket av deilig nylaget kakao da jeg kom dit. En dag fikk jeg taco. Og en dag var vi  på restaurant og spiste kebab. Mye søtsaker ble det også i jula. Så vekta gikk nok litt opp de dagene...

Nyttårsaften ble også feiret sammen med Natalie, familien hennes og sønnen til en kusine. Veldig rolig og koselig feiring. Kjenner at de store nyttårsfeiringene med høy partyfaktor ikke er noe for meg. Ingen av oss hadde kjøpt noe fyrverkeri, men det manglet ikke på lys og smell i nabolaget.

Og på rusletur hjem gikk ferden nok en gang innom puben. Mye mer folk der på nyttårsaften enn på julaften. Men samme gode kusine sto bak disken der. Så da fikk jeg ønsket henne godt nytt år også før jeg ruslet hjem for å starte det nye året sammen med verdens beste Stripedyr.

Advent 2014

Får vel oppdatere slutten av 2014 før jeg begynner å skrive noe om 2015... For aller første gang skulle jeg gå inn i advent her sør. Det ble en fin og annerledes adventstid for meg. Jeg befant meg 90 mil unna grytekonsertene i Trondheim. Men noen meldinger fra gamlebyen fikk jeg. Og det var godt å høre at konsertene gikk sin fredelige gang dette året. Selv gikk jeg inn i en adventstid helt uten faste planer. Ikke en eneste julekonsert sto på programmet. Jeg innrømmer glatt at det var rart og litt vondt å ikke få med seg noen julekonsert med DDE dette året. Men noe må man ofre for å få det bedre på andre områder. Og det ble en fin desembermåned for meg.

Noe av det jeg brukte desember til var å strikke. For første gang på noen år skaffet jeg meg garn og strikkepinne. Savnet etter strikketøyet har vært sårt. Og heldigvis viste det seg at hendene tåler litt strikking igjen. Prosjektet jeg startet på var et lite teppe. Jeg husker ikke hva garnet het, men jeg kommer ikke til å kjøpe samme garntype igjen. For det var slett ikke noe godt å strikke av. Et stort nøste med litt loddent garn i en ull og akryl-blanding... Men resultatet ble et mykt, godt og lett teppe.

På grunn av flyttinga kom jeg sent igang med julekortene dette året. Men jeg kom så godt som i mål med de kortene jeg skulle lage. Det ble vel totalt ca 50 kort som ble sendt avgårde.  De få jeg ikke rakk å lage skal få en nyttårshilsen istedet.

Heldig var jeg også da jeg gikk på besøk til søster Natalie og familien. Jeg kom dit akkurat når pepperkakebakinga sto på programmet. Så da fikk jeg være med og bake sammen med småtrollene. Og heldige meg fikk med meg en liten boks pepperkaker hjem.

Mye julebakst ble det ikke her i huset. Men krumkaker fikk jeg stekt.

Jeg var også den heldige mottaker av tidenes koseligste adventskalender fra Natalie. En liten pose med lilla hjerter i. På hjertene var det skrevet gode og oppmuntrende ord fra henne til meg. Og på mange av hjertene var det hilsninger fra familie og venner. Jeg ble rørt og glad hver dag jeg trakk et nytt hjerte fra posen.

Et par utflukter sammen med Natalie og familien ble det også. En tur til fetter med julehus. Han og kona pynter huset med masse lys utvendig og hundrevis av nisser inne. Får man ikke julestemning ved et besøk der, så får man det aldri. En annen utflukt ble til kusine i Marnardal. Der fikk jeg ikke tatt noen bilder. Men superkoselig var det. Og hjemmebakt kransekake fikk vi med oss hjem.

Et par dager ble også brukt til å prøve å få kjøpt seg nye sko. Det ble to dager med mye frustrasjon. Det er ikke lett å finne sko når man har små føtter. Men til slutt løste det seg. Det ble ikke helt de skoene jeg hadde tenkt meg, men jeg er strålende fornøyd. Og satser på at jeg ikke trenger å kjøpe nye pensko på en stund.

Og som vanlig ble det mange rusleturer. Jeg var heldig og fikk en adventstid mer eller mindre uten snø. Riktignok var det veldig glatt enkelte dager, men da er det bare å brodde seg godt. For hver tur jeg rusler her i Vennesla, jo mer glad blir jeg i min nye hjembygd. Det er vakkert her.

Kosedag i byen.

En lunsjavtale lokket meg til byen i dag. Og det fine været fikk meg til å dra en time tidligere enn planlagt. Jeg fikk så lyst til å være litt turist i egen by. Etter dagens vandring må jeg bare innrømme at jeg absolutt bør bli flinkere til å bruke byen.

Ingen planer var klare da jeg reiste hjemmefra. Men underveis fant jeg ut at jeg kunne ta bussen ned til Jernbanen og rusle en tur på Fosenkaia. Og så vakkert det var der nede i dag. Jeg er ikke noe glad i bymåkene. Men å rusle langs kaia, se på gamle flotte båter og høre på måkeskrik er herlig. Det ble en skikkelig kosetime der nede i dag.

Jeg satt lenge på en benk der nede, tittet på ildsjeler som jobbet med restaurering av de gamle båtene. Jeg skal ikke påstå at jeg har greie på båter eller båthistorie. Det er fullstendig fremmed grunn for meg. Så noen presentasjon av de ulike båtene får dere ikke fra meg. Heller ingen forelesning om historien om Fosenkaia. Jeg fikk liksom bekreftet at jeg er en landkrabbe da jeg kjente lukta av tjære. Jeg synes det lukter godt jeg. Men det jeg forbinder med tjære er smøring av gamle hoppski av tre. Det lukta tjære av de gamle skiene til pappa...

Deretter gikk ferden innom Frelsesarmeen, for litt skravling. Også var det klart for lunsj og mer skravling. Å sitte på Egon Solsiden og spise reker en solskinnsdag er balsam for sjelen. Det aller beste var selvsagt selskapet. At vi er to gode venner som grubler over mye av det samme, gir rom for den gode samtalen. Jeg kjenner at dette ble en sånn dag jeg virkelig trengte.

Ulempen ved uterestauranter er fjærkledde lunsjgjester. Jeg er ikke så veldig begeistret fugler i matfatet. Men denne vesle kameraten som spiste smuler fra en brukt tallerken var ganske søt...

 En liten bringebærsorbet til dessert smakte helt fortreffelig ute i sola.

Etter noen nødvendige ærend inne på kjøpesenteret ruslet vi over blomsterbrua for å ta bussen hjem igjen. Jo, jeg gleder meg over denne dagen.

Tur til Røros.

Det var med forventning og spenning jeg ble med på Frelsesarmeens busstur til Røros i går. Forventninger om å få se noe vakkert. Og spenning i forhold til hva dagen ville bringe.

Første stopp var på Støren. Der ventet dekket bord med rundstykker og wienerbrød. Og det smakte godt før turen gikk oppover dalen i retning Bergstaden. Mangt og mye informativt og morsomt ble spredt via bussens høytalere. Både bussjåføren og vår egen reiseleder spredte både informasjon og godt humør. Jeg er veldig fornøyd med dem begge. Andre stopp ble ved en fantastisk vakker foss. Jeg tror den het Eafossen eller Veafossen - eller noe sånt...? Og på en merkelig måte ble den vesle stoppen der ved fossen dagens høydepunkt for meg. Å stå der, trekke inn de første dragene med frisk fjelluft, se den mektige fossen og høre bruset av den ble magisk. Jeg følte meg veldig hjemme der.

Så ble det stopp ved Falkbergets hjem, Ratvolden. Et vakkert sted med masse historie. Omvisning i både det eldste og det nyeste huset på gården. Og et ønske om å lese Falkberget ble vekt. Jeg kjenner jo mange av fortellingene hans (ikke minst Bør Børson jr). Men har aldri lest noe særlig av ham. Jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe stort.  

 

Å stå ved siden av det gamle skrivebordet til en av landets største forfattere er nesten magisk.  Det kjentes nesten som ånden hans fremdeles var der. Når jeg lukket øynene kunne jeg på et vis høre lyden av en pennesplitt mot papir.

Jeg tror denne karen har hatt bedre tider...

Fra Ratvolden gikk ferden til Røros. Der ventet en deilig lunsj ved Bergstaden Hotel. Nydelig mat, latter og skravling smakte godt. Gode og mette trillet vi nesten over til Frelsesarmeen på Røros. Der var det sangstund og andakt, kaffe og hjemmebakte kaker. Trivelig å se igjen folk der som jeg ikke har sett på et år.

Så bar det avgårde med buss igjen. Fantastisk vakker natur på veg mot Tydal og Selbu. Knudrete fjellbjørk, islagt vann og Sylan gjorde meg fornøyd og varm i hjertet. Jeg bare så og så og så... Og kjente at fjellet gir ro sjelen...

Etter en kaffepause i Tydal gikk ferden tilbake til Trondheim. Og solnedgang ved fjorden er også vakkert. 

I dag er jeg lykkelig for at jeg ble med på den turen. Også er jeg veldig-veldig sliten. Så helgevasken får vente. I dag har jeg ikke tenkt å gjøre noe som helst. Kanskje blir det litt Lahlum ute på verandaen...

Vegetargryte med kikerter

Lørdag lagde jeg en vegetargryte, som nok er den beste gryteretten jeg noen gang har laget (ihvertfall den beste egenkomponerte). Og siden den ble laget uten oppskrift, må jeg skrive ned hvordan jeg lagde den. For jeg har lyst til å gjenskape den flere ganger. Og da kan jeg jo legge oppskriften her, slik at flere kan prøve den.

Litt rapsolje 
1 gul løk 
2 ts rød curry paste 
2 ts cumin 
1/2 ts chillipulver 
ca 1 ts finhakket ingefærrot 
2 gulrøtter 
1 squash 
1 stor søtpotet 
2 røde snack-paprika 
1 middels stor purreløk 
1 boks kikerter 
1 boks hakkede tomater 
5 dl grønnsaksbuljong (helst hjemmelaget grønnsakskraft) 
salt og pepper 

Løken grovhakkes, purreløken kuttes i skiver og de andre grønnsakene kuttes i terninger. Kikertene skylles godt (den laken de ligger i er ikke god).
 
La løken surre litt i oljen. Tilsett curry-paste, cumin, chillipulver og ingefærrot og la det surre litt til. Tilsett de andre grønnsakene og la dem surre sammen med krydder og løk ca fem minutter. Tilsett kikerter, tomater og buljong/kraft. La det koke inn til gryteretten har ønsket konsistens. Smak til med salt og pepper. 

Jeg spiste gryteretten uten noe tilbehør. Men den smaker garantert godt sammen med ris eller grovt brød.

Må ha det...

...bare MÅ ha det... 

 Ja, i dag havnet jeg i impulskjøpfella. Riktignok trengte jeg ny vannkoker. Men jeg hadde ingen planer om å kjøpe den i dag. Og den fornuftige delen av meg ville normalt vunnet valget om type vannkoker. Men ikke i dag... Jeg kunne fått en som er lettere i vekt, som rommer mer vann og som er billigere. Men denne gangen ble det utseendet som vant. Stiligere vannkoker har jeg aldri sett. Dessuten er kanna i porselen. Så nå kan jeg sjenke tevann fra en ordentlig tekanne...

Lysere tider

Påska startet egentlig ganske tidlig for meg i år. Onsdag før palmehelga dro jeg til Oslo. Grunnen til at jeg reiste var en innkalling til styremøte i Frelsesarmeens kvinner. Jeg er bare vara til styret, men synes det er så interessant at jeg blir glad hver gang jeg blir innkalt.

Når jeg først tar turen sørover pleier jeg å ta noen dager der. Og fine dager ble det. Jeg er så heldig at jeg har gode venner i hovedstaden. Så det ble mye skravling og mye god mat. Iløpet av fem dager fikk jeg spist både norsk, thailandsk, palestinsk og italiensk mat.

Gleden var også stor når lillesøster, Natalie og familien kom en tur til Oslo. Tantes to små gullunger bor så altfor langt unna. Så noen timer sammen med dem er verdifulle. Å tusle nedover Karl Johan med en barnehånd i hver av mine hender er fullkommen lykke.

Og selv om jeg var i hovedstaden og koste meg, så ble ikke palmesøndagens budskap glemt. En gudstjeneste i Templet korps sørget for åndelig påfyll. Jeg er veldig glad i min egen menighet her i Trondheim, men det er også godt å besøke andre menigheter av og til.

Etter hjemkomst har jeg fortsatt mitt vanlige liv, med mye hvile. Noen rusleturer, noen nødvendige gjøremål og mest hvile. Mange soldager, både i Oslo og her hjemme, i det siste har gjort veldig godt for kropp og sjel.

Og jeg kan sitte her første påskedag og se ut på snøen som faller, og kjenne at det har vært en god påske. Møte og påskemåltid på Frelsesarmeen skjærtorsdag, radiogudstjeneste langfredag og i dag. Jo, påsken har fått det rette innholdet.

Påskeaften ble stua mi fylt av gode venner. God mat, brettspill, påskegodt og masse latter. Bedre kan ikke en kveld i påska bli. Og nå på påskedagen kan jeg glede meg over en vakker orkidè og en bukett nydelige roser. Jeg har ikke grønne fingre, så blomster pleier ikke overleve så lenge hos meg, så jeg måtte skynde meg å ta bilde av blomstene i dag.

Og snart er det slutt på påskegodtet. Jeg ser bunnen på skåla nå, og godt er det...