Gamle skatter

Min kjære bror og familien hans er på flyttefot. Og i den forbindelse var han innom hos meg, med noen esker jeg har lagret på kvisten hos dem i noen år. Og det var med store øyne jeg åpnet eskene, og fant igjen mengder med gamle og kjære bøker. Noen har jeg savnet iløpet av årene som hadde gått. Mens andre hadde jeg helt glemt at jeg eide. Det tok tid å få sortert og plassert alle bøkene. At det tok tid skyldes nok at jeg måtte bla litt i hver enkelt bok, mimre litt og kjenne på følelser som dukket opp...

Og det var ikke bare bøker i eskene. Blant annet fant jeg en pose med strikkepinner. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lett etter de pinnene. Jeg visste at de forsvant i forbindelse med en flytting en eller annen gang. Og jeg regnet med at de ved en feiltakelse hadde blitt med et lass med søppel. Men der tok jeg feil. Nå er jeg gjenforent med alle strikkepinnene mine...

Teddybjørnen Birte...

Min kjære lille bamse. Om et par-tre år fyller hun 40 år. Julegaven fra bestefar. Den lyseblå sløyfa forsvant fort. Og armer og bein har blitt etterfylt med stopp. Men fremdeles sitter hun i en stol i stua mi. Et kjært minne og en liten venn...

En skatt

Under dagens støvtørking i bokhyllene på soverommet falt øynene på en av mine skatter. Et eksemplar av Det nye Testamentet og Salmenes bok fra 1916. Arvegods etter min bestefars tante. En bok som hun i sin tid gav i presang til sin bror. Og som ved hans død gikk tilbake til henne.

Det er en bok som er velbrukt. Noen steder er det brettet eselører som bokmerker. Og der Romerbrevet begynner, er det lagt inn en tørket blomst som bokmerke. Hva slags blomst det har vært, er jeg usikker på, men det ligner på en ringblomst. Kanskje noen av dere kan fortelle meg hva slags blomst det er. Litt lenger bak i Romerbrevet finner jeg et gammelt rasjoneringskort for mel. Det er ikke datert, men likevel forteller det om tider med mye slit og lite mat på et bittelite småbruk i ei fjellbygd. Og i brevet til Hebreerne ligger enda en gammel tørket blomst. Den er i mye dårligere stand, men jeg tror den er av samme art som den første. En bok og tre bokmerker som forteller en historie, og som gjør meg tankefull en lørdagskveld...