Min vinterdag

Etter en gårsdag med vekslende sol og snøstorm våknet jeg i dag til et helt fantastisk vintervær. Nysnø og sol er vakkert. Og de vakre tonene av Cecilia er perfekt følge en slik dag. Det første som møtte meg utenfor døra var noen fine skjærespor i snøen på terassen. Noen små tegn som minner meg om at våren nærmer seg.

Snøhaugene her begynner å få enorme dimensjoner. Både huseiere og kommunens folk begynner å få problemer med å finne steder å lage nye snøhauger nå. Vi trenger ikke mer snø denne vinteren. Selv om sånne dager som dette er nydelige.

På veg til bussen gikk jeg en liten omvei, bare for å få litt trim og ekstra tid ute i sola. Noen av bildene er tatt på veg til bussholdeplassen, og noen er tatt mens jeg sto på holdeplassen og ventet på bussen. Håper og drømmer om at morgendagen også blir så nydelig som dette.

Vinter og drømmen om vår.

Utsikten fra mitt stuevindu en grå vintermorgen. Et øyeblikk mellom to snøbyger. Ja, det er vinter, og det kommer det nok til å være en måned enda. Men likevel er det glimt av vår innimellom. Noen dager er ikke bare grå. Det hender jeg ser blå himmel og sol også. Og de dagene hvor jeg kjenner sola varmer minner om at våren kommer i år også.

Skal det være en iskrem? Bare å forsyne seg (må presisere at fryseboksen ikke er min).
Noen små vårtegn flytter inn hos meg i disse dager. En lilla sommerfugl har fått bolig på badet mitt. Og en vakker krysantemum valgte å slå følge med meg hjem fra butikken i dag. Jeg kan ikke garantere at den stakkars blomsten kommer til å få et langt og lykkelig liv hos meg. Men jeg skal gjøre mitt beste for at den skal trives (selv om jeg slett ikke har grønne fingre).

Onsdag i luenes tegn

Visst klager jeg støtt og stadig over vinterens luner. Jeg er nok ikke den som liker meg når jeg må måke snø. Og holkeføre er noe av det verste jeg vet. Men likevel fryser jeg ikke sånn på ørene at jeg må ha luer i fleng. Det er produksjonen til årets julemesse som er igang. Vi er en gjeng som produserer til menighetens julemesse. Og det krever at vi begynner i januar. Mitt bidrag så langt er tre luer som er ferdige og en som er påbegynt. Ellers er kurven full av halvferdige produkter. Så får vi se etterhvert hvor mye som blir ferdig til i november. Oppskriften til disse luene fant jeg i Evas univers for lenge siden. Har blitt veldig glad i det mønsteret og husker ikke hvor mange sånne luer jeg har strikket (men mange er det).

Mandagstema på en tirsdag

En travel mandag gjør at det ble tirsdag før jeg fikk hengt meg med på mandagens utfordring. Satser på at jeg henger med på mandager framover. Men det er nå engang den travleste dagen i uka mi. Så det kan fort blir flere tirsdager på meg da...




Mykt var gårsdagens utfordring. Og hva er mykere enn masse deilig sjokolade? En skål full av godbiter med mykt fyll inni. Ihvertfall gjør det meg både myk og svak. Alle løfter om et sunnere og bedre liv forsvinner bare jeg ser på fristelsene. Jeg blir minst like myk som sjokoladen...

Svart/hvit dag

Hva er vel mer svart og hvitt enn mitt kjære Rosenborg? Det første jeg måtte ta bilde av til denne dagen var husnøkkelen min... hehe...

I det hele tatt må jeg vel si at dette var den letteste oppgaven denne uka. Svart og hvitt er ikke vanskelig å finne her i huset. Noe er hvitt, noe er svart og noe er begge deler.

Bestemors gamle symaskin er et kjært minne.

Og det skjønneste jeg noen gang har sett i svart og hvitt er min lille nevø i smoking. Han var jo bare en bedårende brudesvenn da foreldrene giftet seg i fjor sommer...

Lilla dag

Lilla er absolutt ikke min farge. I dag måtte jeg slite for å finne noe å ta bilde av. Riktignok kjøpte jeg meg et lekkert lilla sjal for ikke så lenge siden. Men det ligger foreløpig i en eske på postkontoret, så det er det lite hjelp i. Det første jeg fant var en lilla ringperm.

For noen år siden fikk jeg en gris i gave fra min yngste søster, og den har faktisk lilla genser. Og lilla garn var det ikke vanskelig å finne.

På den blå dagen viste jeg fram min fine blå koffert. I dag kan jeg vise fram den enda finere lilla kofferten min. Ikke bare er den lekker å se på. Den er også veldig praktisk. For når det kommer 50 svarte kofferter på bagasjebåndet på flyplassen (eller det ligger 20 sånne i bagasjerommet på ekspressbussen) så er det veldig lett å få øye på en enslig knall-lilla koffert der...

Orange dag

Å finne orange ting hjemme hos meg var en utfordring. Det er ihvertfall ikke min farge. Det mest nærliggende hadde vel vært å finne en appelsin. Det er jo sesong for det nå. Men jeg tåler ikke appelsiner. Så det var liksom ikke noe hjelp i det heller... Men i kjøkkenskapet fant jeg da et orange krus med en gris på.

På skrivebordet ligger en orange linjal.

I et skap fant jeg to telysestaker.

Ikke en gang i garnlageret mitt var det mye orange å finne. En enslig liten dokke med broderigarn i ull var liksom det eneste jeg fant...

Luksus i hverdagen..

Ja, hva er bedre luksus en helt vanlig torsdagkveld enn noen skiver nybakt brød? Bare sånn for å feire at helgevasken er unnagjort. En blandet duft av grønnsåpe og fersk gjærbakst er balsam for kropp og sjel...

Gul dag

Det er torsdag og gul dag. Jeg trengte ikke gå lenger enn til skrivebordet for å finne de første gule tingene her i huset. En pastilleske, to nøkkelringer og en post-it blokk.

Et gult skjerf (som jeg aldri bruker og slett ikke skjønner hvorfor jeg har), batterier fra IKEA og gult garn. Mulig at noen allerede har skjønt at det nok kommer et og annet innlegg her om håndarbeider etterhvert...

Gule bøker.

Og en kjær liten gul gjenstand: pappas gamle matboks...

Grønn dag

Så var det en grønn onsdag. Min første tanke var å ta bilde av mine to grønne stuevegger. Men akk og ve... Jeg liker ikke de to veggene, og drømmer om å få malt dem etterhvert... Men det var ikke vanskelig å finne grønne ting å ta bilde av i dag.

På kjøkkenet fant jeg en skål og en asjett i plast. Ekte IKEA-varer det gitt. Et grønt krus med gris på. Og en flaske Zalo.

Grønne dikt fant jeg også.

Skål og lysestake på stuebordet, Irsk folkemusikk i cd-hylla og selvsagt grønt garn.

Jeg ser at en del av de andre som er med på fargeuka har knipset sine flotte grønnplanter. Vel, min ene aloe vera er ikke i en slik forfatning at den er verdt en plass i bloggen (sikkert noen som gjerne vil se en mishandlet plante, men det er flaut å vise den fram). Men to kunstige eføyer får bli mitt grønne alibi (de dør ihvertfall ikke).