Jentebølge og BCG

Vårens store mål for meg var å gå Jentebølgen, men en kranglete helse satte en stopper for det. Men til tross for at sykdom og medisiner har gjort den siste tiden vanskelig for denne bloggeieren, så ble årets Jentebølge en gledelig opplevelse.


Det var første anledning for meg til å høre det nye bandet BCG live. Og det kunne jeg ikke la gå fra meg. Det var jo noe jeg hadde ventet på så lenge. Forventningene var skyhøye. Og la det være sagt med det samme: jeg ble ikke skuffet!

B for Brøndbo. Godt gammelt bekjentskap det. Og jeg kjente at det var altfor lenge siden jeg har hørt Thomas live nå. Veldig koselig å se ham på scenen igjen.

C for Chand. Som alltid kjekt å høre og se Chand. Det er jo ikke så lenge siden sist. Og jeg håper det ikke blir lenge til neste gang.

G for Grannes. Jeg har hørt mye bra om et band som heter Grannes. Men jeg har aldri hatt anledning til å høre dem live. Så jeg var veldig spent på å høre og se Ronny Grannes på scenen. Og det jeg hørte gjorde meg enda mer nysjerrig på Grannes. Jeg håper det blir en anledning til å høre dem live om ikke så altfor lenge.

BCG!

Tre flotte gutter som leverte en flott konsert. Repertoaret besto av en flott blanding av sangene til Thomas, Chand og Grannes  - altså, stort sett kjente sanger. Ja, også åpnet og avsluttet de konserten med den nye singelen til BCG.

Ellers bestod gårdagens underholdning av at Liv Grete Skjelbred Poire stilte som motivator for jentene som skulle gå eller løpe Jentebølgen. Tare Texum avfyrte startskuddet og Jon Almås hadde jobben som hare.

Etter at jentene var kommet avgårde på årets løp, ruslet jeg bort til Frelsesarmeen for å vente på gode venner som deltok i løpet. På vegen dit ruslet jeg forbi stativene med medaljer. Litt leit at ingen av de medaljene ble min i år. Men det kommer en ny sjanse neste år. Her gir man aldri opp...

Og på vegen til Frelsesarmeen fikk jeg med meg litt ekstra underholdning. Sannelig sto det noen gutter og spilte på oppløpssiden også. Koselig!

Og når mine venner hadde kommet i mål, ventet et flott festdekket bord. At en viss bloggeier koste seg såpass at hun nesten ble for sen til siste bussen hjem sier vel alt om kvelden. Årets Jentebølge ble en opptur også for den som bare tok med seg oppvarminga og festen etterpå...

1.mai-konsert.

Det har vært stille fra en syk bloggeier i det siste, men i dag har jeg endelig noe å skrive om igjen. For 1.mai trosser man en kranglete skrott, og begir seg på bytur. Først for å se tog, høre korpsmusikk og taler. Årets hovedtaler hadde mye interessant å snakke om, men han kunne med fordel gjort talen litt kortere... Men nå var det ikke taler og apeller som bragte meg til byen. Derimot var det en konsert som fristet. En gratiskonsert med bøssebærere fra Norsk Folkehjelp. Joda, jeg puttet mine kroner på bøssen - jeg vet hvor mye slikt betyr...

Første artist ut var Donz & Gello. For meg helt ukjent. Men jeg liker å høre noe nytt.

Band nr.2 var godt kjente. Gatas Parlament. Heller ikke det artister jeg hører på til vanlig. Det blir nok litt feil sjanger for mine ører. Men veldig moro å høre dem live. Og jeg må bare si at jeg sjelden har hatt sånne problemer med å få tatt gode bilder av et band. For de brukte hele scenen, og var knapt rolig et sekund. Men den energien de hadde på scenen var smittsom. Det var moro å være publikum med slike gutter på scenen.

Og jeg liker veldig godt når artister har et budskap å komme med. Tekstene til Gatas Parlament er sterke. Jeg skal ikke si at jeg alltid er enig i alt de kommer med i tekstene sine. Men det står respekt av artister med meninger. Jeg liker å høre sangtekster som gir meg noe å gruble over.

Tredje band ut var Andreas Lines Vømmølband. Stjørdalsband som spiller god gammel vømmølmusikk. Jeg skulle gjerne hørt mer av dem. Men med fem artister iløpet av en totimers konsert, ble det bare korte innslag på de minst kjente av dem.

Fjerde band var også nytt og ukjent for meg. Trio Vreeswijk. Et lite søk på google forteller meg at de har tilhold i Bergen. Stort mer vet jeg ikke om dem. Annet enn at de presenterte musikken til gode gamle Cornelis på en flott og verdig måte. Behagelig å høre på.

Og så til slutt var det klart for den jeg ventet på. Da var det tid for et gjenhør med en gammel kjenning - Chand Torsvik. Han har nå liksom blitt en av gutta mine han. Og som alltid leverte han musikken sin som bare han kan det. Selv om det er tydelig at han er inspirert av Åge, så har han et helt spesielt særpreg som jeg setter veldig pris på. Jeg håper han snart kommer med ny plate. Også venter jeg spent på å få høre den nye trioen han er en del av BCG (Thomas Brøndbo, Chand og Ronny Grannes).

Litt problemer hadde han pga at sol og varme gjorde det vanskelig å holde gitaren stemt. Men Chand viste seg som en skikkelig artist, og beholdt roen mens han stemte gitaren mellom sangene.

 Og til Chand sier jeg ikke hadet, jeg sier på gjensyn...

The end...

Det var med en viss vemodighet jeg gikk til årets siste grytekonserter. En lang og flott rekke med konserter nærmet seg slutten. Søndag 19.desember var det klart for finalen...

Først ute denne dagen var Marthe Valle. En av årets x-faktor deltakere. Og hun gav oss en hjertevarm og fin stund på Torvet i Trondheim. Vakkert, rolig og nesten litt melankolsk ble det. Bare hun og pianoet. Og det gikk rett i hjertet mitt ihvertfall...

Og den endelige finalen var det fjorårets x-faktorvinner Chand som sto for. En konsert jeg hadde sett fram til. Etter å ha hørt ham live flere ganger (ikke minst under Trondhjemsnatt) hadde jeg forventninger til konserten. Og jeg ble ikke skuffet. Selv på en dag med altfor mange kuldegrader gav han oss noe varmt og godt. At gitaren begynte å slå sprekker pga kulden hindret ham ikke i å gjennomføre konserten. Det ble et verdig og varmt punktum for årets grytekonserter i Trondheim.


Jeg kan ikke annet enn å si tusen takk for alt årets artister har gitt til meg, publikum og de som sliter i hverdagen. Og det siste er det viktigste. Bakgrunnen for engasjementet i dette prosjektet er de jeg møter i hverdagen, og som av forskjellige grunner befinner seg i en livskrise. Det å møte disse menneskene gir meg motivasjon til å kjempe for grytekonsertprosjektet...

Trondhjemsnatt 2010

I kveld var det duket for førjulskonsert i Vår Frue Kirke igjen. Det var tredje året på rad at Frelsesarmeen og Nidaros Brass Band arrangerte Trondhjemsnatt. Og som både Frelsessoldat og tihenger av Nidaros Brass var jeg selvsagt tidlig på plass på første rad. Når man er bare drøyt 150cm høy, så må man sitte på første rad om man skal ha håp om å se noe... slik er det bare...

Nidaros Brass, under ledelse av Geir Ulseth, var det en fornøyelse å høre - som alltid. En av deres solister, Mette Stene Ertsgaard, fikk jeg desverre ikke tatt eget bilde av pga av plasseringen. Men det er hun som står helt til høyre på bildet over. Hun spilte solo på flygelhorn på Vinterlandet av Groven/Brevik. Vakkert!

Stine Mari Langstrand var først ute av sangsolistene. Og hennes versjon av Memory fra "Cats" var til å få gåsehud av. Rett og slett nydelig. Hun framførte flere sanger, og alt var klokkerent og vakkert. Og for en bloggeier som sliter litt med et urolig hjerte for tiden, var det balsam å høre slik sang. Det gikk rett i hjerterota.

Den andre sangsolisten var en fyr jeg har hørt før, og som jeg har gledet meg lenge til å høre igjen. Chand Torsvik har iløpet av det året etter at han vant x-faktor blitt en av mine favoritter. Av en eller annen grunn har jeg et hjerte som banker ekstra varmt for en del artister fra Namsos. Og det var fantastisk godt å høre Chand i kveld. Engel i natta og Diamanten. To vakre ballader som jeg har blitt veldig glad i. Og i likhet med andre jeg er veldig glad i, så har han en stemme som passer perfekt i en kirke. Han fylte rommet med sangen sin. Han ga oss noe varmt og godt i kveld.

Den andre solisten fra Nidaros Brass var Steinar Mørkved på euphonium. Jeg skal absolutt ikke påstå at melodien var kjent for meg. Ifølge programmet heter den There will be God. Det var vakkert. Og det er alltid spennende med noe jeg ikke har hørt før.

I likhet med de to forrige årene, var Trondheim Kammerkor på plass i år også. Og det de leverer er av høy kvalitet. Kunne igrunnen tenkt meg å høre en hel konsert med dem en gang.


David Scott Hamnes var også med under konserten. Han framførte en solo på kirkeorgel. Men han fikk jeg desverre ikke noe bilde av. Men at han kunne sine saker var det ingen tvil om...

Og når vi til slutt fikk Trondhjemsnatt som duett mellom Stine Mari Langstrand og Chand Torsvik. Og med brass som komp, og kammerkor og publikum med på siste verset, da trodde jeg kvelden var fullkommen. Det jeg ikke visste var at vi fikk O store Gud som ekstranummer. Og det var det fullkomne...