søndag 23. august 2009

Rockehistorie

Som tidligere fortalt, fikk jeg være med på noe historisk da Åge Aleksandersen og DDE sto på samme scene i Namsos. Dagen etter fikk jeg et annet blikk inn i norsk rockehistorie. På Festplassen i Namsos sto den gamle bussen til Prudence utstilt.

Det var med en viss ærefrykt jeg studerte bussen og tok bilder av den. Den bussen som Prudence turnerte Skandinavia rundt med først på 70-tallet. Jeg var vel knapt ferdig med å bruke bleier, og visste ikke hva rock var den gang. Men jeg har lest historien og hørt musikken. Og musikken til Åge og Tysland har vært en del av livet mitt. Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at det fantes en ung bilmekaniker som kjøpte den bussen som Prudence forlot i 1975. Da var gutta i bandet blakke og bussen hadde motorhavari...


Ved siden av bussen var det også laget en utstilling, som fortalte historien til Prudence. En populær og morsom utstilling. Spesielt morsomt var det å observere at mange unge studerte utstillinga, og fikk med seg en viktig del av rockens historie.

lørdag 22. august 2009

Jeg vant - jeg vant....

For et par dager siden var jeg på et møte hvor det var utlodning. Og sannelig vant jeg en skål med deilig sjokolade. At jeg nok kjøpte lodd for mer enn gevinsten kostet er en helt annen sak. Jeg fikk jo masse glede som ikke kan måles i penger. At det var en sjarmerende eldre mann (og god venn av meg) som delte ut gevinstene gjorde meg ekstra glad...

fredag 21. august 2009

Skotthyll

Dagen etter den store konserten ruslet jeg en tur i gatene i Namsos. Det var martna der. Og på Festplassen fikk jeg med meg Namdalsmesterskapet i skotthyll. Jeg har vel knapt hørt om spillet før, og ble så nysjerrig at jeg tok plass blandt publikum. Spillet så egentlig morsomt ut. Men det var så nytt og ukjent for meg, at jeg slett ikke fikk med meg hvem som vant konkurransen. Ikke så det ut til å være den helt store publikumsmagneten heller. Men det kan vel henge sammen med at arrangementet gikk av stabelen lørdag formiddag...

torsdag 20. august 2009

Mestermøte

Jeg har vært på tur igjen. Denne gangen gikk ferden nordover til Namsos og Steinkjer. Fredag den 14.august 2009 er en dag jeg vil huske i årevis framover. Da bussen svingte inn på skysstasjonen i Namsos kjente jeg sommerfuglene i magen begynte å røre seg for alvor. Det var 19 år siden sist jeg besøkte Namsos, og den gang var det i forbindelse med en hyttetur til Bangsund. Så faktisk var det mitt første besøk inne i sentrum. Jeg ruslet bort til Børstad hotel og sjekket inn. Det hotellet viste seg å være akkurat like koselig som reklamen sier. Og jeg vet at ved senere besøk i byen, så blir Børstad mitt hjem...

Grunnen til denne turen var selvsagt en konsert. I veska hadde jeg en verdifull billett. På den sto det at Åge Aleksandersen og DDE skulle spille på samme konsert. I måneder hadde jeg gledet meg til konserten. Ved hotellet møtte jeg andre DDE-supportere, og sammen tok vi en taxi til Namsoshallen en drøy time før konserten skulle begynne. Litt før kl 20 sto vi først i køen. Og da dørene ble åpnet peilet vi inn plassene midt foran scenen. Mens de andre som ankom tok livet med ro i baren (og satt på benkene bak i hallen mens de ventet) sto vi urokkelige og trofaste ved gjerdet. Litt flørting og fleiping med vakter og pressefotografer hører med i sånne stunder.

Da klokka begynner å nærme seg 21.30 blir det folksomt rundt oss. Hallen fylles opp med ca 2500 mennesker. Og så er det klart for noe stort. Kongen av norsk rock entrer scenen. Jubelen bryter løs og taktfaste rop høres:
ÅGE! ÅGE! ÅGE! ÅGE!
Og kongen skuffer ikke. Sammen med Sambandet gir han oss en fantastisk konsert. De gode, gamle og kjente sangene kommer som perler på snor. Vi får høre Alkymisten, Rosalita, Æ e trønder æ, Rio de Janeiro, Fire pils og en pizza, Levva livet, Lys og varme... Den eneste sangen med Åge jeg savnet var Trondheimsnatt, men skjønner at den ikke sto på programmet i Namsos. Og sceneshowet til Sambandet var mildt sagt imponerende. Det er noe av det beste jeg har sett og hørt. Selv om jeg elsker DDE, så bøyer jeg meg i støvet for det Åge og Sambandet presterte den kvelden.

Etter et par timer takket Åge for seg, og scenen ble rigget om. Utstyret til Åge og Sambandet skulle til Trondheim for ny konsert dagen etter. Scenen gjøres klar til DDE. Og jeg blir stadig imponert over effektiviteten til de som rigger scener. En halv time tok det fra Åge forlot scenen til DDE var på plass.


Ved midnatt entret DDE scenen. Og vi fikk et nytt fantastisk show. Også de ga alt den kvelden. Kjente og kjære sanger fylte hallen. Ridder av ei storbynatt (sangen som har blitt tolket som sangen til Åge), Lange late daga, Rai rai, Rompa mi, By'n æ bur i... Stemninga i hallen er høy. Men etter bare en times tid går DDE av scenen, selvsagt bare for å bli ropt inn igjen for ekstranummer.




Og ekstranummeret er noe som er skrevet inn i norsk rockehistorie. For DDE kom ikke alene tilbake. Åge og Sambandet var med. Og sammen framførte de en sang av Åge (14 pages) og en av DDE (vinsjan på kaia). For en opplevelse! Det var knapt så jeg visste om jeg skulle synge med eller om jeg skulle slippe løs klumpen i halsen og grine meg gjennom det. Mestermøte har fått en ny dimensjon for meg...

Etter de to sangene takket Åge for seg, mens DDE kjørte på med noen sanger til. Klokka var passert to før det hele var over. Varme og lykkelige beveget vi oss mot utgangen. Siden vi var først inne i hallen, så kom vi naturlig nok sist ut igjen. Og da fikk vi en våt overraskelse. Et voldsomt regnvær gjorde hjemturen til en våt fornøyelse. Vi fant ut at vi ble like våte av å stå i taxikø som av å gå tilbake til hotellet. Så vi ruslet avgårde. En liten tur innom bensinstasjonen for å kjøpe drikke. Også var det bare å ta en varm dusj og krype under dyna mens trønderske rocketoner fremdeles fylte hode og hjerte...

Jeg beklager forøvrig kvaliteten på bildene. Men jeg hadde ikke med meg annet kamera enn en dårlig mobiltelefon den kvelden.

mandag 10. august 2009

Heia Bjarne

Endelig var det klart for den store dagen. I uker og måneder har jeg ventet på kirkekonserten med Bjarne Brøndbo i Børsa kirke. Å komme seg dit med buss på en søndag er egentlig litt av en reise. Det tar sine timer, men er definitivt verdt hvert eneste minutt med venting...

Takket være bussrutene, var jeg ute i veldig god tid. En time og 15min før dørene skulle åpnes var jeg der. Og satte meg godt til rette øverst på kirketrappa. Joda, som vanlig var jeg først i køen... Og plassen jeg fikk inne i kirka var helt perfekt - på første rad selvsagt. Der var jeg i godt selskap med en annen supporter.
Det var første gang jeg var på kirkekonsert med Bjarne. Men etter å ha hørt salmeplata han ga ut for noen år siden, så var forventningene høye. Og jeg ble definitivt ikke skuffet. Han åpnet konserten med "dekksgutten" av Åge. Deretter kom høydepunktene på rekke og rad - godt krydret med morsomme historier mellom. Han fylte kirkerommet på en fantastisk måte.

Men hvis jeg er nødt til å plukke ut et absolutt høydepunkt, så var det nok "blott en dag". En av de fineste sangene jeg vet av - og Bjarnes versjon er den beste i mine ører.
Jeg fikk også et nytt bekjentskap under konserten. For Bjarne hadde med seg et enmannsorkester. Trygve Brøske fra Surnadal må vel kunne kalles et multitalent innen musikk. Og det var utrolig morsomt å få høre ham live. Og samspillet mellom han og Bjarne var veldig godt.

Og etter konserten fikk vi to supporterne lokket Bjarne inn igjen til fotografering. Morsomt å ha et bevis på at jeg faktisk har vært der og hilst på ham. Men blyg som jeg er, så velger jeg også denne gang å bare stikke luggen over bildekanten...

lørdag 8. august 2009

Bærhøst

I disse dager er min søster og familien på ferie på Kreta. Men familiens minste får ikke være med. Så da er det noen dager jeg må være barnevakt for den nydelige lille voffsen. Han er en snill liten fyr som er enkel å ha med å gjøre.

Og når jeg først befinner meg et sted med bær i hagen, så må jeg bare ut og plukke litt. Et stort kirsebærtre med modne røde bær ble veldig fristende. Og de bærene jeg klarte å få tak i, er nå forvandlet til syltetøy. Det skal sies at det er kirsebær av det sure slaget, så de er ikke egnet til dessertbær. Men i syltet form er de nydelige.

Noen få solbær og bringebær har jeg også funnet. Solbærene er plukket og spist allerede. Og bringebærene er jeg en smule skeptisk til. For de vokser sammen med enorme mengder brennesle. Så jeg vet liksom ikke helt om det er verdt å prøve å få tak i dem...

tirsdag 4. august 2009

Rotet har tatt form...

For noen dager siden publiserte jeg bilde av min rotete stue. Nå kan jeg rydde opp igjen. For i dag ble gardiner og fire sengesett overlevert til de som skulle ha det...

En strålende fornøyd nevø bekrefter at sengesett med ender og frosker på er perfekt (et annet sengesett i lyseblått tok jeg ikke bilde av).

Gardinene med sjørøvere på fungerer fint til å leke gjemsel med. At mamma akkurat har brukt tid og krefter på å stryke dem er ikke verdt å tenke på. Bilde av hele vinduet tok jeg ikke. Siden det bak sjørøverne befinner seg en rullegardin som har blitt offer for en toårings kreative evner...

Og det må avsløres at den lille luringen var med i butikken og plukket ut gardinstoffet selv.

Og om en drøy måned skal lille nevøen få en liten søster. Og nå er vogga på stua klar med nytt rosa sengetøy (et helt likt sett i hvitt med rosa blonde har også blitt sydd de siste dagene).

mandag 3. august 2009

venn



Selv om bloggeren er litt i feriemodus enda, så henger jeg meg med på mandagstemaet. Denne uken har Koselig gitt oss venn som utfordring. En venn kan være så mangt. Et tema som bare krevde en titt i arkivet...







Venn er noen jeg kan dekke bordet for. Noen jeg kan dele måltider med. Som bare kommer for å være sammen med meg. Som ønsker å høre hvordan jeg har det, og som ønsker å ta imot det jeg byr dem...

En venn trenger ikke være høyrøstet og pratsom. En som i stillhet bare er der og deler hverdagens sorger og gleder er en venn.

Men også de som fyller dagene med ord og toner er mine venner. Selv om jeg ikke kjenner dem personlig, så har de en så stor plass i hjertet mitt at jeg kaller dem venner. I hverdagen fyller de stua mi med vakker lyd. Og de gir meg store øyeblikk med lykke - øyeblikk hvor tanker får hvile, mens kroppen fylles med ny energi...

Venner er de jeg kan leke sammen med. De jeg kan le og gråte sammen med. De som er der og låner bort en arm når kreftene har tatt slutt. Venner er de som er der for meg. Og selvsagt er jeg der for dem også. Vennskap er toveis kommunikasjon...

Gode venner har jeg også i hyllene på biblioteket...

Og en venn trenger ikke være menneske...

lørdag 1. august 2009

Rot...

Ja, stua mi er full av rot - masse rot... Og det er en av grunnene til at bloggen har blitt nedprioritert i det siste.

Hva alt rotet skal bli gjenstår å se. Planen er at det skal bli både gardiner og sengetøy til en liten nevø. Og det er også planer om at det etterhvert skal bli et par søte dynetrekk og putetrekk til en vogge. For en liten niese er ventet om et par måneder. Deilig og mykt bomullstoff i hvitt og rosa er kjøpt inn. Og stua mi blir ikke ryddet før syprosjektet er ferdig.