torsdag 13. juni 2013

En skatt...

Ja, en skatt har jeg fått. En perlebrodert pung i Frelsesarmeens farger. Jeg blir alltid glad når jeg får gaver. Men noen gaver har en litt spesiell historie, og det har denne vakre pungen. Den er håndsydd av en hjemforbundsdame i Thika i Kenya. Og alle som kjenner meg vet at Hjemforbundet har en spesiell plass i mitt hjerte. Når jeg ser på denne gaven, ser jeg for meg damene som sitter på møtene der i Thika og lager forskjellige ting de kan selge. På den måten er de med på å gjøre familiens økonomi bedre. Og samtidig kan de glede meg her i Trøndelag...

I Thika bruker de heller ikke papir til å pakke inn gaver i. De syr stoffnett som brukes som innpakning. På den måten begrenser de mengden papiravfall. Og de gjør mottakeren glad. For innpakningen er jo en gave i selv. For selvsagt blir nettet brukt som veske. Og de få gangene jeg har brukt det nettet, har jeg følt meg litt stolt og ydmyk over å være en av de heldige som har et slikt nett... 

Ja, for det er liksom ikke en hvilken som helst gave jeg har fått. Jeg har sett øynene til giverne, og sett den varmen og kjærligheten de øynene har utstrålt. Og giverne er to flotte damer fra Thika i Kenya. De to var nylig på besøk hos Frelsesarmeen i Trondheim. En drøy uke var de her hos oss. Og det er en uke jeg ihvertfall ikke kommer til å glemme.

Jeg er en traust og stiv Trønder, og ble bergtatt av den afrikanske sangen, dansen og rytmene. Jeg ble også fylt av glede over å høre dem fortelle om sitt arbeid i hjemlandet. Jeg ble glad over å høre dem tale og forkynne. Og jeg ble rørt over å få så mange varme klemmer. 

Dessuten hadde jeg veldig godt av å komme litt ut av den boblen jeg ofte føler at jeg lever i. Det gjør godt å møte Frelsesarméfolk fra andre deler av verden. For jeg blir ihvertfall lett fanget av det jeg lever med i hverdagen her i Trondheim. Og da er det godt å få nye impulser - og å bli minnet om at det handler om hele verden. Det gjør godt å lære om hvordan arbeidet drives i ulike deler av verden. Ihvertfall gjør det godt for meg...

La meg presentere de to kvinnene som gjorde så sterkt inntrykk på lille meg: Divisjonsleder for Thika divisjon Major Joyce Mbungu og Slum Corps Sersjant Annah Nyambura Njeru. Flotte varme kvinner som fylte rommet de var i - bare ved å være der. Og når de slapp løs sang, dans og rytmer i tillegg ble det helt fantasisk. Jeg kan ikke annet enn å si tusen takk for at jeg fikk bli kjent med dem. Og jeg håper jeg vil se dem igjen en dag...

Stort sett bruker jeg bare egne bilder i bloggen, men denne gangen må jeg kreditere en annen fotograf. Bildet av Joyce og Annah er det Kari Melby som skal ha æren for.