tirsdag 30. juni 2009

Regnvær

I ettermiddag har det vært et voldsomt tordenvær her. Og det er lenge siden jeg har opplevd at det har regnet så ille. Jeg er glad jeg kom meg hjem rett før uværet satte inn. Og jeg som egentlig er litt engstelig når det tordner, satte meg ute med kamera og bok. Det var rett og slett deilig å sitte der under tak og se på regnet. Etter noen veldig varme dager, trengte vi litt regn nå. Naturen hadde behov for en dusj. Og nå er det så rent og friskt ute.
Posted by Picasa

Spennende pakke

Endelig lå det en pakke i postkassa mi i dag. Jeg har gledet meg til å motta denne pakken. I pakken lå supporterkrus og medlemskort i DDE-supporterklubb. Gjett hvilket krus jeg kommer til å drikke morgenkaffen min av framover?

Morgenstund

Og igjen kommer jeg med mandagstema på tirsdag. Denne ukens utfordring fra Koselig er morgenstund.








Jeg er et vanemenneske. Så mine morgenstunder pleier å være ganske like. Jeg starter som regel dagen ved et rotete skrivebord. Et glass vann, en kopp kaffe med melk i, tre knekkebrød og minst en time foran skjermen. Når jeg slår på pc'n er det første jeg møter bilder av mine kjære gutter i DDE. Blir liksom glad av å se dem hver morgen. Også går turen innom mail, facebook, blogger og et par forum. På den måten spiser jeg frokost sammen med gode venner hver eneste dag.

søndag 28. juni 2009

Skogens ro

Denne helga har stått i naturens tegn. Lørdagen dro minstesøster, svoger, lille nevø og jeg på tur for å besøke lillesøster på hytta. Vi skulle feire bursdagen hennes. For oss var det første besøk på hytta som ble kjøpt rett før påske. Og for et vakkert sted. Det var et lite stykke å gå fra bilen og opp til hytta. Selv om det var litt vått på myra, så var det en deilig tur. Og etter noen minutters gange dukket det fram en brun tømmerhytte. Det var bare å sette seg ved hytta og nyte skogens ro. Etter at jeg flyttet for snart to år siden, har det blitt veldig få skogturer på meg. Og jeg kjenner at jeg av og til savner å bo i skogen (noe jeg gjorde i sju år).
Dagen ble feiret ved bålet. Men jeg må bruke anledningen til å minne om skogbrannfaren. Det ble brukt mengder med vann rundt bålet før det ble tent på. Og det ble passet veldig godt på, og fylt etter med vann underveis. Bål er vakkert, men akk så farlig!
Bursdagsgaven til lillesøster var et stort troll. Hun samler på troll, og fikk et skogtroll til å ha utenfor hytta.


Og selskapets to minste hadde nok med å holde hverandre med selskap. Kasting og fanging av kongler var fryktelig morsomt. Og selvsagt delte de kjeksene sine broderlig...



Så var det søndag morgen og det tikker inn en melding på mobilen min. Ei venninne lurte på om jeg ville være med på skogtur i dag. Selvsagt ville jeg det. Og jeg fikk se en fantastisk vakker del av bygda jeg bor i.

En kjøretur langs en dårlig bomveg førte oss til en hytte ved et vann.

En båttur fikk jeg være med på. Venninna mi rodde, mens jeg fisket med oter. Det var faktisk første gang jeg prøvde den fiskeredskapen. Og bortsett fra at jeg satte fast en flue i fingeren min, så var det faktisk ganske morsomt å bruke oter. Fangsten er ikke til å skryte av. Men en liten ørret ble med meg hjem igjen. Og den skal stekes iløpet av kvelden. Nam!

Som om det ikke var nok med fisketur, så ble det sannelig badetur også. Årets første bad er unnagjort. Temperaturen på vannet skal jeg ikke tippe. Men det var varmere enn fryktet. Det var rett og slett deilig med et bad på en veldig varm dag.
En deilig helg er over. Og jeg gleder meg til nye besøk på begge de plassene jeg besøkte i helga.

lørdag 27. juni 2009

Sommermat

Nå når sommervarmen endelig har kommet til Trøndelag også, er det på tide å tenke på sommermat. Jeg er ikke av dem som fyrer opp grillen så fort sola viser seg. Jeg har faktisk ikke grill engang. Jeg ser liksom ikke helt sjarmen i å grille alene. Så jeg lager heller deilig lett mat inne, og tar den med meg ut for å spise. En av mine sommerfavoritter er omelett. Den lages i mange varianter. Men om sommeren blir det helst bare grønnsaker i den. En favoritt er omelett med paprika, tomat og gressløk. Nam!

fredag 26. juni 2009

På nattoget

Jeg innrømmmer det gjerne: jeg er en av dem som stadig klager på nsb. Jeg reiser mye med tog. Og er alt annet enn imponert over utviklingen når det gjelder service. Men når jeg blir positivt overrasket, så er det på sin plass med litt skryt. For da jeg gikk ombord på nattoget fra Oslo til Trondheim i går kveld, fant jeg en koselig overraskelse på setet. Ja, for på alle setene lå det en liten pose. I posen lå det et tynt grått fleece-pledd, en oppblåsbar pute, en sovemaske og et par ørepropper. Og utenpå posen sto det en koselig hilsen fra nsb.
Tusen takk nsb!

tirsdag 23. juni 2009

Midtsommer


Så var det tid for nok en utfordring fra Koselig. Det heter riktignok mandagstema. Men som så ofte før kommer jeg tuslende med mitt bidrag på tirsdag.






Denne uken er utfordringen midtsommer. Jeg har feiret St.Hans i båt på Sørlandet. Tøffe rundt i skjærgården i en liten båt. Gå i land på en holme. Brenne bål og spise svidde pølser. Kose seg sammen med gode venner og slektninger en varm og god sommernatt. Og jeg har vært i Sverige under midtsommer-feiringen der. Spist sild og sett andre drikke snaps (noe jeg ikke drikker selv). Feiret sommernatta med å synge og danse sammen med venner. Og jeg har feiret sammen med naboer i hjembygda i Trøndelag. Sittet i sommernatta og brent bål i vegkanten til E6, og heiet på syklister som sliter seg fram på veg mot Oslo. Alt er gode minner. Men ikke noe av det er tradisjon for meg. St.Hans er ingen dag som betyr noe spesielt for meg. Og ingen dag jeg pleier å feire. Det er bare når jeg tilfeldigvis befinner meg sammen med andre som har tradisjoner knyttet til dagen, at jeg er med og feirer.

I dag har jeg imidlertid gjort avtaler for kvelden. Jeg skal feire sammen med to gode venner: Liza Marklund og Farris-flaska mi. Ja, jeg regner med at det blir tent et lys på bordet mitt også. Det blir vel ingen skikkelig date uten...

Vi skårer mål...

Nå snakker jeg ikke om meg selv. Jeg skårer ingen mål. Jeg spiller ikke fotball, og har heller ikke tenkt å begynne med det. Men jeg vet om en flott gjeng gutter og jenter som skal spille fotballkamper på Youngstorget i helga. Og jeg håper de av dere som befinner dere i nærheten da, stikker bortom og klapper litt for dem. For det er få fotballspillere som har mer blod, flere tårer og sterkere smerter i bagasjen enn disse.

Du har kanskje sett noen av dem før. På en annen arena enn fotballbanen. Du har kanskje sett en møkkete person med knekk i knærne og fjernt blikk. Ja, det er gatas gutter og jenter jeg snakker om. I flere norske byer har det blitt dannet lag i gatefotball de siste årene. Ja, det finnes også et landslag for dem.

Det er NM i gatefotball som skal arrangeres til helga. Og jeg skulle ønske jeg kunne være der og heie. Som trønder ville jeg klappet ekstra for Hveita United, som er laget fra Trondheim. Men jeg ville også klappet for alle de andre. For det er en gjeng som fortjener støtte. De prøver å gjøre noe med livet sitt. Mange av dem er under behandling for rusmisbruket sitt. Og det er mange tøffe tak de må gjennom for å nå målet om et nytt og bedre liv. Men en del av dem som spiller er fremdeles en del av byenes rusmiljø. Men felles for dem alle er at de ønsker å endre på noe. Gatefotballen er et av svært få (kanskje det eneste) organiserte idrettstilbudene for rusmisbrukere. Og har vist seg å være veldig positivt. Det er med på å bygge opp et ødelagt selvbilde. De får en opplevelse av faktisk å mestre noe. Under trening og kamper kan de få øyeblikk hvor gleden står i fokus. De har det moro. Og i tillegg kommer jo den helsemessige gevinsten av fysisk trening.



lørdag 20. juni 2009

Minikonsert på Melhus

At man våkner til 11 grader, vind og regn en junidag i Trøndelag, får ikke en ekte supporter til å endre sine planer. Jeg skal innrømme at det var et øyeblikk jeg vurderte å bli hjemme i varmen. Men det øyeblikket gikk fort over. For gullguttene skulle ha minikonsert på Rema på Melhus.
Akkurat i det jeg låste meg ut her hjemme var det oppholdsvær. Men det varte bare til jeg hadde rundet hushjørnet. Jeg trøstet meg med at jeg har svømmeknappen, så jeg regnet med å komme meg til bussen uten å drukne. Og det gikk bra. Ved City Syd skulle jeg skifte buss. Det ble 20 minutter å vente i et busskur ved E6. Og jeg kan vel takke det busskuret for at jeg var sånn omtrent tørr da jeg gikk ombord på bussen. Det regnet vel vannrett mens jeg ventet der.

Jeg var framme på Melhus en times tid før minikonserten skulle begynne. Ny venting i surt og kaldt vær. Konserten skulle være utendørs. Og siden jeg var så tidlig ute fikk jeg sikret meg plass helt foran ved scena, og der sto jeg trygt under tak. Men heldigvis ble det oppholdsvær akkurat den stunda konserten varte. Likevel var det en kald fornøyelse. Og med iskalde fingre var det ikke lett å få tatt gode bilder. Men noen ble det da...


Konserten var bra den. Guttene ga alt som vanlig. Repertoaret var omtrent det samme som under minikonserten på Heimdal. Som sist åpnet de med tittel-låta på den nye plata "Ut av kontroll". Og de fortsatte med "Ridder i ei storbynatt". Senere var det både "E6", "Rompa mi" Og "Rai Rai" å høre. Og som avslutning fikk vi høre "Lange late daga" - en nydelig ballade fra den nye plata.

Jeg er veldig fornøyd med dagens lille konsert, selv om Bjarne har blitt forkjølt og var ganske redusert. Han så alt annet enn frisk ut. Og han måtte ty til både vann og halslinser for å klare å gjennomføre konserten. Jeg har absolutt hørt Bjarne bedre, men når det gjelder innsats og vilje er det ingen som slår ham. Med tanke på at han skal gjennomføre en minikonsert på Orkanger og en konsert i Surnadal senere i dag, så er jeg en liten tanke bekymret. Det ser heldigvis ut til at han har noen få fridager nå etter kveldens konsert (hvis ikke han har plottet inn noe som ikke står på turnèlista da). Den stemmen trenger utvilsomt noen dagers hvile nå.
God bedring Bjarne!

Etter konserten var det bare å rusle inn i gangen foran Rema og Sport1. Der tok guttene plass bak et bord for å skrive autografer. Og jeg har stått i mange autografkøer i mitt liv, men sjelden har jeg opplevd en så disiplinert gjeng som på Melhus. Der var det en lang rekke med folk som smilte, lo og holdt plassen sin i køen. Ikke noe kaos og ingen spisse albuer.
Denne gangen hadde jeg med meg tekstheftet til den nye cd'n. Og guttene signerte i tur og orden. Blide og smilende som alltid :-)



Så er det vel bare å sette seg ned, og se på turnèlista. Med litt god planlegging skal det helt sikkert la seg gjøre å få med seg flere konserter i sommer ja.

Syrin

Jeg må bare beklage at det har vært dårlig med nye innlegg her i det siste. Og det har vært like dårlig med besøk hos mine bloggvenner. Gode gamle Telenor sørget for at det ble noen dager uten nett på alle som bor i dette huset. Men nå er jeg endelig på nett igjen. Og skal prøve å få oppdatert meg hos dere andre ganske snart. Men så lenge får dere kose dere med et bilde av den største syrinen jeg har sett. Den har slått rot i hagen til Bakketun folkehøyskole i Verdal. Vakker og velduftende plante.
God helg alle sammen!

mandag 15. juni 2009

Barndomsminne

Etter et par ukers pause er jeg nå med på mandagstemaet igjen. Og denne ukens utfordring fra Koselig er barndomsminne.








Mine tanker går da til et par bilder jeg tok i fjor sommer. Da passet jeg gården for min bror, mens han og familien var på ferie. Det er ikke så ofte jeg har hatt barndomshjemmet alene. Og jeg koste meg. Noen turer opp i skogen, for å se etter værene som beitet der, ble det. Og da måtte jeg krysse bekken. For meg var det stedet et lite paradis. En oase i skogen. Ikke langt fra gården, og ikke langt fra nabogårder, men likevel langt nok unna til at vår fantasi fikk utfolde seg. Der lekte vi indianer og cowboy, sisten og gjemsel. Vi lagde barkebåter og lot dem seile nedover bekken. Det er en liten bekk, men i små barns øyne kan den få uante dimensjoner...

Og selvsagt trodde man i mange år på nøkken. Han bodde under brua og var fryktelig skummel... Akkurat det med nøkken var det nok noen voksne som sto bak. Det var nok skremselet som ble brukt for å holde små unger unna bekken under vårflommen...

søndag 14. juni 2009

Mr.Bosch

For noen få dager siden flyttet en ny kamerat inn hos meg. Mr.Bosch er et etterlengtet fryseskap. Etter nesten to år med altfor lite fryseplass, kan jeg nå fylle opp mange store skuffer med mat. Mest av alt håper jeg på en veldig god bærsesong, slik at jeg kan fråtse i bær utover vinteren.


Og foreløpig har det havnet ni små poser med rabarbra i en av skuffene. Jeg gleder meg til å invitere gjester på smuldrepai når mørke høstkvelder kommer.

Lupiner

De siste dagene har vi ikke kunnet skryte av sommervarme her i Trøndelag. Det er surt, kaldt, grått og vått. Men ut på tur må man jo likevel. Og under dagens tur fikk jeg øye på noen lupiner i en grøftekant. Og jeg måtte bare plukke med meg noen få hjem. I en vase på bordet vitner de om at det faktisk er sommer, selv om det ikke føles slik for tiden...

lørdag 13. juni 2009

Jeg har blitt tagget

Jeg har fått en utfordring fra Fèe og Mildred
Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan, slik at dere blir litt bedre kjent med meg.



Hva er du opptatt av for tiden?
Å prøve å legge om livsstilen litt. Spise sunnere og røre meg mer.

Hva har du på deg i dag?
Det er en regnfull lørdag formiddag, så foreløpig tusler jeg rundt i lyseblå pysjbukse, hvit t-skjorte og grå hjemmestrikkede raggsokker.

Hva skal du spise til middag?
I dag skal jeg ha stekt hyse med ovnsbakte grønnsaker og villris.

Hva vil du gjerne lære deg?
Å spille gitar og å synge rent.

Hva hører du på akkurat nå?
Nrk P1

Hvordan er ditt favorittvær?
Overskyet, oppholdsvær og passe varmt til å gå ute i jeans og t-skjorte.

Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå?
Å bli slank nok til å få på meg bunaden igjen.

Hva syns du om den personen som tagget deg?
Fèe: kjempekoselig jente. Har hatt gleden av å møte henne noen ganger, og hun er veldig lett å prate med. Intelligent og varm person som ser lenger enn til sin egen nese...

Mildred: en humørspreder som jeg har veldig lyst til å møte. Nettvenninne som er med på å gjøre hverdagen min bedre. Virker veldig åpen og ærlig uansett hva som skjer.

Hvis du kunne få et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det være?
I samme byggefelt som jeg bor nå. Jeg trives her jeg bor.

Hva vil du gjerne ha akkurat nå?
Bil og penger nok til å få med meg mange konserter med DDE i sommer.

Hva vil du gjerne bli kvitt?
Et par bilringer rundt magen.

Hvis du kunne dra hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dra?
Hurdal på konsert.

Hvilket språk vil du lære?
Holder lenge om jeg blir flinkere og tryggere i engelsk.

Hva ser du etter i en venn?
Hjertevarme.

Hvem vil du gjerne møte?
Skulle gjerne spist middag med Frode Viken og Bjarne Brøndbo.
En annen person jeg såvidt har hilst på, men som jeg gjerne skulle hatt en lengre samtale med er Eva Burrows.

Hva slags musikk liker du?
Jeg er veldig allsidig når det gjelder musikk. DDE og Bob Dylan er mine to absolutte favoritter. Men ellers hører jeg på mye forskjellig. Både klassisk, rock, pop, viser, bedehusmusikk og country finnes i samlinga mi. Men jeg styrer unna hip hop, rap og metal...

Hva er favorittplagget i klesskapet ditt?
Den lyseblå pysjbuksa. Det må være verdens beste klesplagg.

Hva er drømmejobben?
Bibliotekar.

Har du noen favorittmodeller?
Er relativt uinteressert i moter og modeller gitt.

Hvis du hadde 1000 kroner nå, hva ville du brukt pengene på?
Gitt dem til søsteren min som trenger de mer enn meg.

Beskriv stilen din?
Fullstendig uten stil...

Hva var det siste motebladet du leste?
Må vel være Det Nye for 20 år siden.

Den siste cd-en du kjøpte?
Ut av kontroll med DDE.

Hva hørte du på da du ble tagget?
Sannsynligvis et eller annet program på P1.

Hva vil du akkurat nå?
Ha en hel dag hjemme i min egen stue.

Jeg sender utfordringen videre og tagger
Fotoblikk og Kvardagsliv i Storemyra





fredag 12. juni 2009

Sannhetens øyeblikk

Skapet er fullt av klær, men jeg har "ingenting" å ha på meg... Ja, sannheten er at jeg har et skap som er fullt av klær. Men sannheten er også at det er sørgelig lite av det som faktisk går på... Ikke skal jeg bortforklare det med at klærne har krympet heller. For sannheten er at det er jeg som har vokst de siste årene. Det har nok blitt for mye søt og god mat. Jeg er ikke den vesle flisa jeg en gang var. Jeg ligner vel mer på Ole Brum og Lille Trille...

I 2008 var jeg flink og kvittet meg med åtte kilo, men to av dem har sneket seg på igjen. Men nå er det ny krig mot fett og valker. I skapet henger en bunad som er altfor liten. Det samme gjelder en relativt dyr drakt som jeg ofte har bruk for. Ønsket om at disse plaggene skal passe igjen er stort. Jeg vet hva som skal til. Det er ikke noe hokus-pokus. Ganske enkelt må jeg spise sunnere og røre meg mer. Og jeg må holde meg unna sjokoladen (den har nok skylden for veldig mange av de kiloene som har sneket seg på de siste årene).

Dagens helgehandel gikk smertefritt. Det var bare å rusle målbevisst forbi hyllene med sjokolade og lakris. Bare fullkorn, frukt, grønnsaker og magert pålegg fikk bli med meg hjem igjen. Motivasjonen til å prøve å legge om livsstilen litt fikk jeg da jeg klarte å gjennomføre Jentebølgen. Et "umulig" mål ble nådd. Så hvorfor skal jeg ikke klare å bli litt sunnere fram til neste Jentebølge??? Nå er det kanskje litt dumt å flagge slankekuren så høyt. Men det gjør jeg bevisst. For jo flere som vet om det, jo flauere er det å sprekke...

Og disse ligger nå til tining. De skal få følge med et fullkornsrundstykke i kveld. For fredagskos skal jeg ha selv om jeg er på slanker'n...

onsdag 10. juni 2009

Hvor mange ser meg?


Med god hjelp fra min gode venninne Aase har jeg nå fått teller i bloggen min. Tusen takk for hjelpa! Jeg hadde nok aldri klart det uten hjelp. Min tålmodighet er ikke så stor når det er ting jeg ikke får til... Men nå kan jeg se hvor mange som faktisk er innom meg på besøk. Jeg skulle ønske folk var flinkere til å legge igjen en hilsen når de stikker innom. Men nå vet jeg ihvertfall om jeg i det hele tatt har besøk. Og jeg setter fram masse deilig sjokolade til alle mine gjester.
Dere er hjertelig velkommen.

Jentebølgen

Etter mange år med drømmer, har jeg nå realisert en av mine. Jeg er revmatiker, og har en del fysiske begrensninger. Men samtidig elsker jeg det meste som har med idrett å gjøre. Jeg er vel langt på veg oppvokst i hoppbakken og på friidrettsbanen. Med far og bror som var aktive hoppere på lokalt plan. Og bror som var en habil langdistanseløper. Selv har jeg aldri vært i stand til å delta. Men jeg klager ikke over det. Jeg har vært lykkelig som publikum og heiagjeng.

Men likevel har jeg innerst inne hatt en drøm om en gang å kunne sprenge mine egne grenser. I går kveld var dagen kommet. Jeg skulle gjøre et forsøk på å gå Jentebølgen. Sammen med gode venninner fra menigheten, stilte jeg med startnr på brystet. En times tid senere passerte jeg målstreken. Der sto selveste Mikael Dorsin og hengte en gullmedalje rundt halsen min. Han skulle bare visst hvilken seier jeg vant den dagen!


Litt senere ruslet vi forbi målområdet igjen. Da var medaljeutdelerne ferdige med sin jobb. Og lederen for gruppa vår stoppet to fotballspillere for å få bilde av dem samen med meg. Sjelden eller aldri har jeg følt meg så liten. Det føltes som om Mikael Dorsin og Vadim Demidov var dobbelt så høye som meg. Men likevel følte jeg meg veldig stor. Må jo bare innrømme at jeg trivdes med to kjekke fotballgutter tett inntil meg ja...

lørdag 6. juni 2009

DDE 2009

I går fikk jeg se årets utgave av DDE live. Og la det være sagt med en gang, de skuffet definitivt ikke. Først var det en minikonsert på Rema 1000 på Heimdal. Og allerede der var stemninga satt. Guttene var i storform og ga oss både sanger fra den nye plata og gamle slagere. Og selv om Eskil hadde byttet ut slagverket med en tamburin og Bosse ikke trakterte andre instrumenter enn trekkspill, så var kvaliteten på det de serverte meget god.

Etter en matbit på Peppes var vi klare for kveldens høydepunkt. Etter å ha fulgt DDE og musikken deres i det stille i 15-16 år, har jeg nå meldt meg inn i Supporterklubben. Og der jeg tidligere har stått litt bak under konsertene, var jeg nå klar for å innta første rad... Den nye plata heter Ut av kontroll, og jeg for min del er vel mer Ute av skapet...
Konserten ble en fantastisk reise gjennom gamle og nye sanger. Og selv om det bare var et døgn siden den nye plata ble kjøpt, så var det ikke noe problem å henge med på refrenget på de nye sangene. Og selv om de hadde lånt mye av utstyret til denne konserten (pga at deres eget var på veg til Stord og konsert der i kveld), så var det en utrolig bra konsert. Jeg merket ihvertfall ikke noe til at det var lånt utstyr (det tror jeg nok det bare var de selv som følte på). Som alltid ga de alt på scena. Det var show og musikk av høy kvalitet.

Jeg tror knapt jeg har hørt bedre utgave av DDE.
2009-årgangen er edel vare!
Og etter å ha hørt og lest gjennom sangene på den nye plata flere ganger, vil jeg gi en ekstra hyllest til bestefar og låtskriver Frode Viken. Denne gangen har han virkelig truffet bra. Spesielt vil jeg trekke fram tre av sangene.

Himmeln i hauet er en tekst som kan analyseres, og gi ettertanke. For hver gang jeg leser gjennom den, finner jeg noe nytt. Her har Viken sørget både for en dyp tekst og en flott melodi.

Når ordet e sagt er også en sang til ettertanke. Den peker på noe som er veldig viktig her i livet. Når et ord er sagt, er det for sent. Et hint om å tenke før man snakker. Noe de fleste av oss kanskje kan og bør bli flinkere til. Denne teksten er skrevet av Rolf Mokkelbost, mens Viken har sørget for melodien.

Stille stund for to er kanskje den vakreste kjærlighetsballaden DDE har servert. Også denne teksten er skrevet av Rolf Mokkelbost og melodien av Viken.

Jeg kjenner allerede at jeg gleder meg til neste gang bestefar får ristet noe nytt ut av ermet.
Jeg kan bare si tusen takk til DDE. Både for ny flott plate og en fantastisk konsertopplevelse. Jeg kommer nok på flere konserter denne sommeren ja. Dette vil jeg ha mer av!

torsdag 4. juni 2009

Ut av kontroll...

Endelig er jeg helt ut av kontroll... Dagens vær gjør det umulig å få sola i auan... Men det kommer nok varmere dager snart. Ihvertfall er det to dager siden DDE slapp sin nye plate. Den heter: Ut av kontroll med sola i auan. Og den er en ekte DDE-plate. Jeg skjønte at den var bra, da jeg så framsiden av VG i går. Der var konklusjonen at plata passet best på fyllefest. Og den dommen fra VG fortalte meg at plata var av god DDE-kvalitet. Ikke slik å forstå at jeg liker fyllefester, men VG har vel som vane å skrive noe negativt om DDE.

I dag fikk jeg tak i skiva. Og den surrer og går her nå. Jeg tror dette kommer til å bli en av de DDE-platene jeg kommer til å spille mest. Den er av de roligere platene deres. Det er flere fine ballader på den. Så absolutt en plate som passer på fest. Men like mye en plate man kan sitte hjemme og nyte alene.