Lys Og Varme...

...er det jeg ønsker å gi der jeg går. Og i disse triste dager er det godt å se at lys, varme og nærhet står sterkt i samfunnet vårt. Ondskapen har vist seg fra sin verste side. Men midt i det hele ser vi at kjærligheten er sterkere enn alt annet...

Denne vakre sangen av Åge blogger jeg spesielt som en hilsen til mine to søstre. To flotte mennesker jeg er veldig glad i.

FURET VÆRBITT

Endelig var dagen her - den dagen jeg har ventet på så lenge. Det var ingen aprilsnarr heller. Nyplata til Åge var endelig i butikken. Jeg var vel som en unge foran smågådthylla da jeg gikk inn på Platekompaniet i dag. Og vel hjemme var det bare å få plata i spilleren. Forventningene var store, og dermed fallhøyden stor. Hadde ikke plata levd opp til forventningene, så hadde jeg landet med et brak - og det hadde gjort vondt. Men Åge skuffet selvfølgelig ikke...

Jeg har sagt det før, og kan ikke gjenta meg ofte nok, jeg er ingen musikkekspert. Og jeg ville helt klart ikke fått jobb som musikkritiker i noen avis. For når jeg lytter til musikk, så er det en ting som avgjør om jeg liker den eller ikke - og det er om den når inn i hjertet mitt. Sitter jeg igjen med følelsen av at plata har rørt ved noe i meg, så er den verdt pengene.


Og FURET VÆRBITT rører noe i meg. Iløpet av dagen har jeg hørt den flere ganger, og vet nesten ikke hvor jeg skal begynne når jeg skal fortelle om den. Men som alltid er tekstene viktige (kanskje det viktigste). Og jeg nikker gjenkjennende til noen av dem, som om jeg kan si: ja, Åge du sier det jeg selv kunne sagt. Men det er godt å kunne kjenne at det blir sagt til meg og ikke av meg. Medvind har jeg hørt mange ganger tidligere, og det er en sang jeg blir mer og mer glad i. Og den er absolutt platas høydepunkt. Den sangen som hører hverdagen til, og som kan sette ting i perspektiv. En sang som kan gjøre en grå dag litt lysere.

Men det er ikke den sangen jeg kommer til å gruble mest over. Jeg innrømmer at det finnes noen strofer her og der på plata, som er en smule ubehagelig. For det er ikke noe ålreit å bli minnet om sine egne feil. Men likefullt er det med på å gjøre plata god. Det gjør at den ikke blir bare ei plate blant mange - den blir derimot et hint om at jeg stadig må gå i meg selv, og faktisk prøve å gjøre noe med mine svakheter.


Og jeg har lyst til å applaudere sangen "La de små barn komme til meg". Klar tale om kirkens mørke hemmeligheter som i det siste har kommet fram i lyset, og ikke minst måten det i årevis har blitt fornektet og fortiet på. Nå er det først og fremst i Den Katolske Kirke at dette har kommet fram, men man skal ikke stikke under en stol at det har skjedd overgrep i andre kirkesamfunn også. Og uansett hvor det skjer, så er det uakseptabelt. Som medlem av et kirkesamfunn stiller jeg meg helt på linje med Åge - for det er skammelig og avskyelig.

Det er flere sanger på denne plata som handler om de svake. "Medvind" som er en trøst til den som sliter, "La de små barn komme til meg" som er en støtte til de misbrukte, "Ly i fra stormen" som er en utstrakt hånd til en venn som sliter og ikke minst "Maria Magdalena"...


...som er en varm og respektfull sang til de prostituerte. En påminnelse om at også horene er mennesker. Jenter som ikke trekker på gata fordi de har lyst, men fordi de ikke ser andre muligheter. Jenter som er noens døtre, noens søstre og kanskje noens mødre. Denne sangen setter jeg på samme linje som DDE's "God jul og skål for ungen" (den vakre julesangen som løfter opp uteliggeren som menneske). Sanger som for meg er vakre diamanter. Mitt hjerte banker alltid varmest for de svake, de utstøtte og de som har det vondt. Og sanger som er skrevet til dem er verdifulle for meg.


Når det gjelder melodiene, musikken, lyden... Vel, som sagt jeg er ingen ekspert, men jeg liker det jeg hører. Det er vakkert. Det er behagelig å høre på. Og det er ingen tvil om at det er Åge og Sambandet. Den gode gamle lyden er der. Like stødig som alltid. Og jeg kjenner at det MÅ bli en live-versjon av dette iløpet av sommeren. Konserthjertet slår et par slag ekstra, og sier klart fra om at Åge og Sambandet bør prioriteres dette året.


Og jeg er ikke lei meg for at det sammen med cd-en lå en dvd fra konserten på Torvet i Trondheim (en konsert jeg ikke fikk med meg). Jeg vet hva deler av fredagskvelden skal brukes til...

MEDVIND - Åge Aleksandersen

Her telles det ned til Åge's nye plate kommer. Hvor mange ganger jeg har hørt gjennom Medvind vet jeg ikke. Men sangen er fantastisk - skikkelig god gammel Åge-kvalitet. Nydelig melodi og en tekst som går rett i hjertet. Jeg kan knapt vente på å få høre resten av plata...

Rockehistorie

Som tidligere fortalt, fikk jeg være med på noe historisk da Åge Aleksandersen og DDE sto på samme scene i Namsos. Dagen etter fikk jeg et annet blikk inn i norsk rockehistorie. På Festplassen i Namsos sto den gamle bussen til Prudence utstilt.

Det var med en viss ærefrykt jeg studerte bussen og tok bilder av den. Den bussen som Prudence turnerte Skandinavia rundt med først på 70-tallet. Jeg var vel knapt ferdig med å bruke bleier, og visste ikke hva rock var den gang. Men jeg har lest historien og hørt musikken. Og musikken til Åge og Tysland har vært en del av livet mitt. Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at det fantes en ung bilmekaniker som kjøpte den bussen som Prudence forlot i 1975. Da var gutta i bandet blakke og bussen hadde motorhavari...

Ved siden av bussen var det også laget en utstilling, som fortalte historien til Prudence. En populær og morsom utstilling. Spesielt morsomt var det å observere at mange unge studerte utstillinga, og fikk med seg en viktig del av rockens historie.

Mestermøte

Jeg har vært på tur igjen. Denne gangen gikk ferden nordover til Namsos og Steinkjer. Fredag den 14.august 2009 er en dag jeg vil huske i årevis framover. Da bussen svingte inn på skysstasjonen i Namsos kjente jeg sommerfuglene i magen begynte å røre seg for alvor. Det var 19 år siden sist jeg besøkte Namsos, og den gang var det i forbindelse med en hyttetur til Bangsund. Så faktisk var det mitt første besøk inne i sentrum. Jeg ruslet bort til Børstad hotel og sjekket inn. Det hotellet viste seg å være akkurat like koselig som reklamen sier. Og jeg vet at ved senere besøk i byen, så blir Børstad mitt hjem...

Grunnen til denne turen var selvsagt en konsert. I veska hadde jeg en verdifull billett. På den sto det at Åge Aleksandersen og DDE skulle spille på samme konsert. I måneder hadde jeg gledet meg til konserten. Ved hotellet møtte jeg andre DDE-supportere, og sammen tok vi en taxi til Namsoshallen en drøy time før konserten skulle begynne. Litt før kl 20 sto vi først i køen. Og da dørene ble åpnet peilet vi inn plassene midt foran scenen. Mens de andre som ankom tok livet med ro i baren (og satt på benkene bak i hallen mens de ventet) sto vi urokkelige og trofaste ved gjerdet. Litt flørting og fleiping med vakter og pressefotografer hører med i sånne stunder.

Da klokka begynner å nærme seg 21.30 blir det folksomt rundt oss. Hallen fylles opp med ca 2500 mennesker. Og så er det klart for noe stort. Kongen av norsk rock entrer scenen. Jubelen bryter løs og taktfaste rop høres:
ÅGE! ÅGE! ÅGE! ÅGE!

Og kongen skuffer ikke. Sammen med Sambandet gir han oss en fantastisk konsert. De gode, gamle og kjente sangene kommer som perler på snor. Vi får høre Alkymisten, Rosalita, Æ e trønder æ, Rio de Janeiro, Fire pils og en pizza, Levva livet, Lys og varme... Den eneste sangen med Åge jeg savnet var Trondheimsnatt, men skjønner at den ikke sto på programmet i Namsos. Og sceneshowet til Sambandet var mildt sagt imponerende. Det er noe av det beste jeg har sett og hørt. Selv om jeg elsker DDE, så bøyer jeg meg i støvet for det Åge og Sambandet presterte den kvelden.

Etter et par timer takket Åge for seg, og scenen ble rigget om. Utstyret til Åge og Sambandet skulle til Trondheim for ny konsert dagen etter. Scenen gjøres klar til DDE. Og jeg blir stadig imponert over effektiviteten til de som rigger scener. En halv time tok det fra Åge forlot scenen til DDE var på plass.

Ved midnatt entret DDE scenen. Og vi fikk et nytt fantastisk show. Også de ga alt den kvelden. Kjente og kjære sanger fylte hallen. Ridder av ei storbynatt (sangen som har blitt tolket som sangen til Åge), Lange late daga, Rai rai, Rompa mi, By'n æ bur i... Stemninga i hallen er høy. Men etter bare en times tid går DDE av scenen, selvsagt bare for å bli ropt inn igjen for ekstranummer.

Og ekstranummeret er noe som er skrevet inn i norsk rockehistorie. For DDE kom ikke alene tilbake. Åge og Sambandet var med. Og sammen framførte de en sang av Åge (14 pages) og en av DDE (vinsjan på kaia). For en opplevelse! Det var knapt så jeg visste om jeg skulle synge med eller om jeg skulle slippe løs klumpen i halsen og grine meg gjennom det. Mestermøte har fått en ny dimensjon for meg...

Etter de to sangene takket Åge for seg, mens DDE kjørte på med noen sanger til. Klokka var passert to før det hele var over. Varme og lykkelige beveget vi oss mot utgangen. Siden vi var først inne i hallen, så kom vi naturlig nok sist ut igjen. Og da fikk vi en våt overraskelse. Et voldsomt regnvær gjorde hjemturen til en våt fornøyelse. Vi fant ut at vi ble like våte av å stå i taxikø som av å gå tilbake til hotellet. Så vi ruslet avgårde. En liten tur innom bensinstasjonen for å kjøpe drikke. Også var det bare å ta en varm dusj og krype under dyna mens trønderske rocketoner fremdeles fylte hode og hjerte...

Jeg beklager forøvrig kvaliteten på bildene. Men jeg hadde ikke med meg annet kamera enn en dårlig mobiltelefon den kvelden.