Tanker om det nye året

Snart har halve januar gått. Og jeg sitter her og oppsummerer slutten på forrige år samtidig som jeg tenker på det året som nylig har begynt. Tankene er mange, men det er ikke så lett å sette ord på dem... Drømmene og målene for året er mange. Og jeg synes det er greit å skrive dem ned, så får vi se hvor mange av dem som har gått i oppfyllelse når året er gått...

Når jeg tenker tilbake, så er det jo mye som har skjedd. De to siste årene har jeg vært veldig flink med kostholdet. Resultatet er at 13 kilo har forsvunnet. Jeg har ikke vært på noen diett eller slankekur. Bare vært litt mer bevisst på hva jeg har spist. Flyttinga sørover har medført mange positive forandringer i livet mitt. Men i forbindelse med selve flytteprossessen ble det mange lettvindte løsninger i matveien. Det ble ikke overskudd til noe særlig kokkelering. Og jeg har fortsatt å slurve en del etter at jeg flyttet. Litt for mye søtt har det også blitt de siste månedene. Jeg er redd for å gå opp igjen. De helsemessige gevinstene ved å veie mindre er store. Så nå etter nyttår har jeg atter skjerpet inn kostholdet igjen. Det blir mindre ferdigmat og snop. Jeg spiser det fremdeles, men i små mengder. I hovedsak skal middagen være hjemmelaget. Så får vi se om jeg klarer å krabbe enda litt nedover i vekt. Målet og drømmen er å klare 13 kilo til...

Årets første middag ble denne fiskegryta, laget etter metoden "man tar hva man har i kjøleskapet". Jeg har blitt veldig glad i tomatbaserte fiskesupper og fiskegryter.

Jeg har alltid vært glad i å gå tur. Det er en nødvendighet for å holde stive ledd bevegelige. Men jeg har aldri sett på turene mine som trening. Det er rett og slett en glede. Og her i Vennesla har jeg funnet ut at turmulighetene er mange. Det er mange fine turstier jeg kan gå. Det er også flatt og fint her i sentrum. Rett og slett perfekt for meg og den skrøpelige kroppen min. Jeg koser meg ute i frisk luft. Men innrømmer at jeg trives best inne når det er dårlig vær. Jeg er nok et godværsmenneske.

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, begynte jeg å strikke et teppe før jul. Første strikketøyet på tre år. Og jammen ble det ferdig for få dager siden. Egentlig er det en aldri så liten seier for meg. Jeg trodde at jeg aldri kom til å klare å strikke igjen. Men hendene har blitt litt mer samarbeidsvillig i det siste. Så da har jeg noe å holde på med når vær og helse holder meg hjemme.

Etter at teppet ble ferdig måtte jeg teste om jeg husket hvordan man strikker sokker. Helga avslørte at gammel kunnskap fremdeles er der. Om fargevalget på teppet og sokken er tilfeldig eller om det er et resultat av at jeg har blitt mer og mer glad i lilla og rosa sier historien lite om...

I 2014 fant jeg også igjen leselysta mi. Jeg er veldig glad i å lese, men de siste årene har det blitt lite. Men i fjor oppdaget jeg krimbøkene til Lahlum. Hele serien ble lest. Og jeg har igjen funnet roen og gleden i en god bok. Første bok i 2015 blir Solo. Den har stått i bokhylla mi lenge og ventet på å bli lest. Den har nå flyttet plass fra bokhylla til nattbordet...

Advent 2014

Får vel oppdatere slutten av 2014 før jeg begynner å skrive noe om 2015... For aller første gang skulle jeg gå inn i advent her sør. Det ble en fin og annerledes adventstid for meg. Jeg befant meg 90 mil unna grytekonsertene i Trondheim. Men noen meldinger fra gamlebyen fikk jeg. Og det var godt å høre at konsertene gikk sin fredelige gang dette året. Selv gikk jeg inn i en adventstid helt uten faste planer. Ikke en eneste julekonsert sto på programmet. Jeg innrømmer glatt at det var rart og litt vondt å ikke få med seg noen julekonsert med DDE dette året. Men noe må man ofre for å få det bedre på andre områder. Og det ble en fin desembermåned for meg.

Noe av det jeg brukte desember til var å strikke. For første gang på noen år skaffet jeg meg garn og strikkepinne. Savnet etter strikketøyet har vært sårt. Og heldigvis viste det seg at hendene tåler litt strikking igjen. Prosjektet jeg startet på var et lite teppe. Jeg husker ikke hva garnet het, men jeg kommer ikke til å kjøpe samme garntype igjen. For det var slett ikke noe godt å strikke av. Et stort nøste med litt loddent garn i en ull og akryl-blanding... Men resultatet ble et mykt, godt og lett teppe.

På grunn av flyttinga kom jeg sent igang med julekortene dette året. Men jeg kom så godt som i mål med de kortene jeg skulle lage. Det ble vel totalt ca 50 kort som ble sendt avgårde.  De få jeg ikke rakk å lage skal få en nyttårshilsen istedet.

Heldig var jeg også da jeg gikk på besøk til søster Natalie og familien. Jeg kom dit akkurat når pepperkakebakinga sto på programmet. Så da fikk jeg være med og bake sammen med småtrollene. Og heldige meg fikk med meg en liten boks pepperkaker hjem.

Mye julebakst ble det ikke her i huset. Men krumkaker fikk jeg stekt.

Jeg var også den heldige mottaker av tidenes koseligste adventskalender fra Natalie. En liten pose med lilla hjerter i. På hjertene var det skrevet gode og oppmuntrende ord fra henne til meg. Og på mange av hjertene var det hilsninger fra familie og venner. Jeg ble rørt og glad hver dag jeg trakk et nytt hjerte fra posen.

Et par utflukter sammen med Natalie og familien ble det også. En tur til fetter med julehus. Han og kona pynter huset med masse lys utvendig og hundrevis av nisser inne. Får man ikke julestemning ved et besøk der, så får man det aldri. En annen utflukt ble til kusine i Marnardal. Der fikk jeg ikke tatt noen bilder. Men superkoselig var det. Og hjemmebakt kransekake fikk vi med oss hjem.

Et par dager ble også brukt til å prøve å få kjøpt seg nye sko. Det ble to dager med mye frustrasjon. Det er ikke lett å finne sko når man har små føtter. Men til slutt løste det seg. Det ble ikke helt de skoene jeg hadde tenkt meg, men jeg er strålende fornøyd. Og satser på at jeg ikke trenger å kjøpe nye pensko på en stund.

Og som vanlig ble det mange rusleturer. Jeg var heldig og fikk en adventstid mer eller mindre uten snø. Riktignok var det veldig glatt enkelte dager, men da er det bare å brodde seg godt. For hver tur jeg rusler her i Vennesla, jo mer glad blir jeg i min nye hjembygd. Det er vakkert her.

Kort og godt...

Jeg blir stadig mer glad i å leke meg med saks, papir, lim og bilder. Og det blir stadig kreert nye kort i kortmakeriet mitt. Jeg er veldig glad min venninne Torhild stadig deler av sin kunnskap om materialer, utstyr og teknikker. Jeg har fremdeles mye å lære innen kortmakerkunsten. 

Jeg kan ikke legge ut bilder av alle kortene jeg lager. Det er ikke alle jeg husker å ta bilde av. Og dessuten vil det bli veldig mye kort og veldig lite annet i bloggen da... 

Bursdagskort til min kjære tante.

Det andre av tre kort jeg lagde til tantes 80-årsdag. Det tredje har jeg visst glemt å ta bilde av.

Et bursdagskort til en god venninne.

Jaktkort som foreløpig ikke har noen bestemt mottaker.

To kort til nevø Sebastian.

Bursdagskort som er solgt.

Bestillingskort til babyshower.

Bursdagskort til svoger Thomas.

Englekort som foreløpig ligger i bunken over kort som er til salgs. 

I år ble det seks konfirmasjonskort. Jeg har bare bilde av fem. Jeg husker ikke alltid å ta bilde av det jeg lager. Men ihvertfall ble ett av kortene gitt bort til en "nevø" og de andre solgt/laget på bestilling. Og jeg er ikke bedre enn at jeg allerede gleder meg til neste års konfirmasjonskort skal lages...

Og hvordan i all verden skulle jeg få laget kortene uten hjelp?

Av hjerter blir man klok...

...eller kanskje blir man bare varm og god innvendig... 

Det gjør ihvertfall veldig godt å bli satt pris på når man har det vanskelig. På en måte har jeg aldri hatt det så godt som nå, men samtidig har jeg knapt vært mer sårbar enn nå. Og da betyr venner og familie ekstra mye.

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg nok sto overfor noen vanskelige valg i 2014. Og de valgene tok jeg med det samme året begynte. Egentlig var det ikke noe valg. Kroppen har helt tydelig sagt fra at nok er nok. Nå må jeg prioritere de bittesmå kreftene jeg har helt annerledes. Jeg må ta vare på helsa mi. Og en del av det består i å bruke to av ukens dager til å trene hos fysioterapeut. De andre dagene brukes til nødvendige ting som sosialt samvær, husarbeid, rusleturer og masse hvile. Det blir mange dager hjemme hos lille pusekatten min, og det føles både rett og greit.

De endringene betyr at jeg har sagt fra meg alle oppgaver i Frelsesarmeen. Jeg har ikke helse til å sitte med noe som helst ansvar nå. Det var ikke et lett valg. For jeg har vært veldig glad i oppgavene mine. Jeg har lært så mye gjennom det jeg har holdt på med. Men nå har jeg ingenting å gi. Og da er det best at andre tar hånd om det som skal gjøres.

Sist søndag ble jeg "takket av" i korpset. Og som takk for det jeg har gjort de siste seks årene fikk jeg et gavekort hos Bok&Media. Selv om jeg er helt trygg i forhold til valget jeg har tatt, så ble klumpen i halsen så stor, da jeg var framme og fikk avskjedsgaven, at jeg ikke klarte å si et ord (og det ligner ikke meg. Det normale er at jeg har mye jeg skulle sagt når jeg får en mikrofon i hånda). Gavekortet ble brukt til en film og et fint lilla bibelomslag til min lilla bibel. Og selvsagt måtte linselusa hjelpe til når jeg skulle ta bilde av den fine gaven.

En av mine oppgaver disse årene har vært å være med i lederteamet i Hjemforbundet. Og mandag skulle hjemforbundssøstrene informeres om at jeg går av etter fem og et halvt år. Jeg trodde at det bare skulle informeres om det, og at det ikke ble noe mer ut av det. Jeg hadde jo fått takk dagen før. Men jeg ble overrasket med en gave fra damene der også. Et nydelig hjertesmykke. Et smykke som jeg gleder meg til å bruke. Et smykke som alltid vil minne meg om noen fantastisk flotte damer. Og det vil alltid minne meg om at det finnes mange som er glad i meg. Og det er godt å vite... Av hjerter blir man klok...

I uka som har gått har det ikke vært så mye aktivitet i scrappekroken på soverommet. Det har vært OL på TV... Men et bursdagskort med jegermotiv har det blitt.

Og et bokmerke med sommerfugler. Min søster Sigrid ønsket seg visst det. Og det skal hun selvsagt få.

Endelig i gang igjen!

Ja, endelig er jeg igang i kortmakeriet mitt igjen. Nå har jeg ikke laget kort siden midten av november. Etter at verdens mest hjelpsomme stripedyr flyttet inn hos meg, har jeg hatt en utfordring i forhold til hobbyen min. Tidligere har jeg brukt spisebordet når jeg har scrappet. Men med en liten pus i hus har ikke det vært mulig. Men omsider har jeg fått ordnet meg arbeidsplass på soverommet. Så nå kan jeg ta fram papir, stæsj og verktøy og gå fra det uten at ting blir spist eller ødelagt. 

Og tirsdag var jeg på besøk hos en god venninne. Hun har holdt på med denne hobbyen mye lenger enn meg. Det var et par teknikker jeg har sett hun har brukt som jeg ville lære. Og mens vi satt der var vi plutselig i gang med å lage kort. Et lite dykk i papirsamlingen hennes avslørte mønsterark med bart. Og da måtte jeg lage et bartekort. Det kortet er snart på veg til noen i posten. Jeg sier ikke til hvem...

Etter at bartekortet var ferdig. Og den bussen jeg egentlig skulle ta hjem hadde gått, var jeg i gang med kort nr 2 for kvelden. Et bursdagskort med sommerfugler.

I dagene som har gått har det blitt aktivitet i kortmakeriet på soverommet. Det har blitt et par bursdagskort med ugler.

 Et vennekort med Tingeling har det også blitt. Det kortet glemte jeg å ta bilde av innsiden på før jeg skrev på det. Og min personlige hilsen til min venninne kommer ikke på trykk her i bloggen...

Jeg må også si at kortmakeren nok er flinkere til å lage kort enn til å ta bilder av dem. Jeg må jobbe en del med å få kameraet i rett vinkel i forhold til det jeg skal ta bilde av. Alle kortene ser mer enn en smule skeive ut. Og det er de ikke i virkeligheten. Hehe...

I går fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på bokmerker for første gang. Og det var fantastisk moro. Det blir nok flere av det slaget. En genial måte å bruke opp "avkapp" på. Bokmerket til høyre er det første jeg laget. Jeg var ikke nøye nok da jeg limte sammen de to lagene med papp. Så det ble litt skeivt. Der er det ikke kameravinkelen som får bunnen av bokmerket til å se litt slurvete ut. Men-men til å være første gang er jeg fornøyd jeg.

Nå er det lørdag, leiligheten er vasket og lunsjen er spist. Så da tusler jeg inn til kortmakeriet mitt igjen. Det er fantastisk gøy å være igang igjen.

Klippe - lime...

...ja, årets julemesse nærmer seg med stormskritt. Det er bare to måneder til Frelsesarmeen i Trondheim skal arrangere årets julemesse. Og mine bidrag til den messen består stort sett av kort av ulike slag. Beholdningen med bursdagskort begynner å bli bra. Og mange har spurt etter bilder av kortene. Julekortene har jeg såvidt begynt med, så de får dere vente litt på. Men her er en del av det som kommer på salg under julemessa. Og i tillegg har jeg med bilder av et par kort som allerede er gitt bort...

Dette kortet med Tingeling på fikk min lille niese, Dina, da vi feiret 3-årsdagen hennes forleden. Hun har ikke fylt tre år enda, men vi måtte ha selskap før hun flyttet fra Trøndelag til Sørlandet. 

Og dette kortet fikk min yngste søster, Natalie, til bursdagen sin. Bildet av pusen er tatt av min andre søster, Sigrid (hun som har bloggen Fotoblikk2). Katten heter Melis, og presenteres nærmere i bloggen til min niese Linda.

Her er nok et kort med bilde som Sigrid har tatt. Det øverste kortet her viser to gode venner på tur...

Og her er også et bilde Sigrid har tatt. Jeg er heldig som får lov til å bruke bildene hennes på kortene mine. Og synes det er viktig at rett fotograf får æren for de fine bildene.