Elgtun

Det er kjekt å ha feriegjester på besøk. Da får man gjort det man ikke gjør til vanlig. Og for et par dager siden tok vi med to av mine tantebarn, og satte snuten mot Byglandsfjord. Et søk på Google hadde ført meg til et sted som heter Elgtun. 

Vi var veldig heldige med tidspunktet vi ankom stedet. Det sto i programmet at det skulle være tur inne i innhegningen kl 13. Så da vi ankom rett før 12, kjøpte vi oss kaffe og vaffel, og skulle sette oss for å vente. Men akkurat da ble vi spurt om vi ville være med inn når kalvene skulle mates. Så da ble Reidar sittende med kaffe og vafler, mens vi andre fikk nærkontakt med to skjønne elgkalver. 

Sebastian var veldig nær den ene kalven, mens Dina syntes det var litt skummelt, og holdt seg på avstand. 

Når det ble tid for å vandre inne i innhegningen, ville frøken Dina helst slippe. Det ble for skummelt for henne. Så hun og jeg satte oss og så på at de andre vandret avgårde. De fikk en omvisning, med mye informasjon om elgene og elgenes liv. Det var to grupper på tur. En gruppe med info på norsk og en med info på engelsk og tysk. 

Og da gruppen med våre forsvant oppi skogen, tuslet Dina og jeg bort til et arbeidsbord, der hun fikk klippe og lime litt. Hun var strålende fornøyd med å få klippe ut sin egen elg, lime den på et ark og dekorere det. Er ikke så mye som skal til for å gjøre henne fornøyd. Det var også mulighet til å få lage sitt eget smykke med elgtann på. Men når hun så elgtanna rynket hun på nesen og takket nei. Hun ville ikke ha noe smykke med tann på... 

Og så ble det foringstid for de store elgene. Det var en morsom opplevelse. Jeg hadde vel i grunnen ikke trodd at jeg noen gang skulle fore en elg med banan. Og jeg hadde vel i grunnen ikke trodd at jeg skulle stå ved siden av en elg og klappe den heller. Jeg som alltid har vært redd elger... 

Minstemann var ikke med på turen. Han koste seg hjemme hos mamma og pappa. Og han ble veldig fornøyd da vi kom hjem med en rosa elg, en pakke kjeks og en flaske brus. Den rosa elgen fikk navnet Reidar. 

I tillegg til nærkontakt med dyrene, kafeteria, souvernirer, klippe- og limeverksted og smykkeverksted, var det også en natursti (som vi rømte fra da det begynte å regne) og en utstilling med en koselig film der. Absolutt et sted jeg ønsker å besøke flere ganger. Dette er et forholdsvis nytt senter. Allerede vel verdt et besøk nå. Og jeg gleder meg til å se hvordan det utvikler seg framover. 

Matmarked

Dagene fyker avsted. Og det er snart ei uke siden det ble arrangert matmarked her i Vennesla. Dagen kom med nydelig vær, og det medførte mye folk ute i sentrum. For et år siden ruslet jeg også på matmarked her, og spiste den gang en vårrull og gikk hjem igjen. Da var jeg såpass ny i bygda, så det var få kjente å finne i folkemengden der. I år var det motsatt. Timene ute på markedet fløy avgårde, mens jeg skravlet med venner og kjente.

Og mitt hjerte banker varmt når jeg finner sånne utstillinger som dette. Kvalitetsvarer på rekke og rad. Kortreist mat og økologisk mat. Og mat laget av ingredienser jeg knapt visste at kunne brukes i matvarer. På sånne steder deles det ut smaksprøver av mange slag. Syltetøy laget av planter som for meg er ukjente. Spekepølser med nye spennende smaker. Og jeg synes utvalget av varer på årets marked var mye bedre enn i fjor.

Jeg elsker også å få smake på ny og spennende mat. En bod med indisk mat får tennene til å løpe i vann. Og det var også thaimat å få kjøpt. Hvis jeg skulle ønske meg noe til neste marked, så er det flere boder med mat fra ulike land. Kanskje noe afrikansk eller noe syrisk eller noe annet spennende... 

Kortreiste jordbær smaker alltid fantastisk. Og når jeg de siste dagene har fått med meg nyhetene om at jordbæråkrene i distriktet er angrepet av gråskimmelsopp blir jeg veldig lei meg. Det betyr mindre jordbær på meg i sommer, men det kan jeg leve med.  Men det betyr store tap for de som dyrker bærene. Og mitt hjerte blør for alle jordbærbøndene som sliter i disse dager...