Takk for i år.

Siste dagen av nok et år... Som vanlig er det en tankefull dag for meg... Tankene vandrer bakover til det som har vært. Og tankene vandrer framover mot det som skal komme. Det som har vært har jeg oversikt over. Det som skal komme aner jeg egentlig ingenting om. Jeg har skiftet ut innmaten i den gamle a-planen min. En helt ny kalender er satt inn. Der er bare noen få avtaler skrevet inn foreløpig. En samtaletime, en legetime, et par nyttårsfester og en konfirmasjon er på plass. Utover det er det blanke ark, håp, tro og nye muligheter. Jeg synes det er spennende å vandre inn i et nytt år jeg. 

Men først må jeg bli ferdig med det som har vært. Året må oppsummeres og tenkes gjennom før jeg kan gå videre. Og ser jeg året under ett, så har det vært et krevende år. Helsa har virkelig ikke vist seg fra sin beste side i 2013. Jeg har nok en gang fått kjenne på hvor tøft det er å ha Lupus. Den utmattelsen som følger sykdommen har vel aldri vært mer påtrengende. Jeg føler jeg har gått gjennom hele året som en søvngjenger. Jeg har vært nødt til å rasjonere kreftene veldig. Har jeg hatt en avtale en dag, så har jeg som regel vært nødt til å velge vekk huslige ting som oppvask og sånt. For både bytur og husarbeid på en dag har vært for mye. 

Jeg føler likevel at jeg har kommet et skritt videre. Etter å ha hatt Lupus nesten hele livet, fikk jeg i høst tilbud om et diagnose- og mestringskurs på sykehuset. Og det var veldig nyttig. Det var noen brikker som falt på plass. Det jeg lærte på det kurset, sammen med flere alvorlige samtaler med legen, har fått meg til å forstå at jeg ikke kan fortsette å tøye grensene slik jeg har gjort i alle år. Jeg må en gang for alle innse at jeg må prioritere annerledes. Jeg skal tross alt leve med denne kroppen resten av livet. Og jeg er redd det vil medføre noen vanskelige valg i 2014...

Gullungene Sebastian og Dina Michaela

Men nå har ikke året bestått av bare sykdom og tunge tanker. Det har vært mange lyspunkt også dette året. Jeg har hatt noen fine turer til Oslo i forbindelse med styreverv i Frelsesarmeens kvinner. Der har jeg møtt gode venner. Og på en av turene møtte jeg også gullungene med foreldre. De tok turen fra Vennesla for å møte meg.  I juni var jeg på Frelsesarmeens kongress i Oslo. Og den 1.juli satt jeg på toget hjem til Trøndelag. Jeg kommer nok aldri til å glemme den togturen. For det var bursdagen til min eldste søster, min yngste søster lå på fødeavdelingen i Kristiansand og en av mine aller beste venner lå på operasjonsbordet på sykehuset i Trondheim. Og nesten hele togturen satt jeg med en telefon uten dekning... Men alt gikk bra. Jeg fikk gratulert Sigrid med dagen. Jeg ble tante til en helt perfekt Magnus. Og operasjonen til min venninne gikk bra. Det ble en lykkelig dag. 

Sigrid og Magnus som begge har bursdag 1.juli.

Og i slutten av juli ble det skikkelig sommerferie på Sørlandet. Det ble noen herlige dager med familie, venner, opplevelser, bading og sommervær. Det var medisin for en syk og sliten skrott. Dager med pur glede og lykke. 

Vakker sørlandskyst.

Høsten har ført meg til Hållandsgården i Åre på fellesskapstur for menigheten, Gran på Hadeland på kvinnekonferanse, Oslo på styremøte og Steinkjer på dagstur til min kjære tante. Ja, også kom Natalie og familien nordover i oktober. Barnedåp for lille Magnus sto på programmet. Så ja, det er mye godt å se tilbake på i 2013.

Og alt det jeg ser tilbake på som gode minner fra 2013 handler om mennesker. Mennesker jeg er glad i. Mennesker som gjør livet mitt innholdsrikt og godt. 

Dåpsbarnet Magnus og faddere Linda og Kristian.

Avslutningen av året kunne riktignok ikke blitt stort tøffere. For grytekonsertene 2013 er ikke noe jeg ser tilbake på med glede. De siste årene har grytekonsertene vært høydepunktet når året har blitt oppsummert. Slik er det ikke denne gang... 

Det er nærmere fire år siden jeg begynte å jobbe med grytekonsertene i Trondheim. Og jeg har hele tiden tøyd egne grenser for å skape noe varmt, trygt, godt og nært. Målet har hele tiden vært å bygge en bro direkte mellom artister og brukere av Frelsesarmeens velferdstjenester i byen. Mitt hjerte har gledet seg stort når det har vært rusmiddelavhengige eller noen av våre barnefamilier blant publikum. Det har vært så konkret og så varmt. Og jeg har i disse årene blitt veldig glad i de artistene som har stilt opp. Noen av dem har jeg jevnlig kontakt med på facebook. Og jeg slår av en prat når jeg møter dem i byen. 

Så plutselig er det hele omgjort til en "krigssone". Plutselig er alt omgjort til et kaos...

Det gjorde vondt - veldig vondt. Og det som skjedde med meg kan jeg ikke forklare eller helt forstå. Det må nok en psykolog til for å sette navn på det som skjedde med meg. Da den første boikotten kom var jeg innstilt på å stå løpet ut. Men så åpnet jeg Adresseavisen på nett og fikk slengt i ansiktet en boikott til. Den artisten som gikk til media uten å varsle oss først tok fra meg hverdagen min. Han tok fra meg tryggheten min. Jeg klarte ikke åpne grytekonsertmailen lenger, jeg klarte ikke høre nyheter verken på radio eller tv, jeg klarte ikke lese aviser verken på nett eller i papir. Jeg mistet matlyst og nattesøvn. 

Det ble veldig vondt, og veldig vanskelig, å forholde seg til alt som skjedde. Og jeg gikk inn i en boble. Jeg stengte det meste ute. Og valgte å kun forholde meg til det som ble positivt for meg. Det førte til at jeg virkelig fikk se hvor mange fantastiske mennesker jeg har rundt meg. Jeg bestemte meg for å si ja til alle invitasjoner til sosialt samvær. For jeg forsto at det ikke var godt for meg å mure meg inne (selv om jeg egentlig hadde mest lyst til det). Jeg takket også ja til et tilbud om timer ved samtalesenteret i Salem. Godt å bearbeide ting sammen med noen som står litt utenfor selve kaoset. Og jeg valgte å være åpen om hvordan det var fatt med meg. Jeg har tro på åpenhet også når det gjelder psykisk helse. Jeg har vel aldri opplevd å få så mye støtte og så mye omsorg. Så midt i all smerten kjenner jeg meg ufattelig rik og elsket. 

Jeg klarte også å samle krefter nok til å gå på fire grytekonserter. Fire ganger var jeg der og fikk hilst på artister, hilst på fantastiske mennesker som jobber på Julemarkedet og prøvd å gå med vest og bøsse igjen. Et viktig skritt på vegen mot å ta tilbake livet mitt igjen. Men fremdeles har jeg en lang veg å gå før jeg kan si at jeg er psykisk frisk igjen...

En lang veg å gå...

Tre fine julekonserter fikk jeg også med meg i år. Først Levd Liv i Ilen kirke. Dette begynner å bli tradisjon. De reklamerer med en annerledes julekonsert. Og den er annerledes. Elias Akselsen, Børge Pedersen og Betty Stjernen gir hvert år en julekonsert fylt av ettertanke. Ettertanke som er god å ha med seg på vegen inn mot jul.

Den andre var med Sissel Kyrkjebø i Olavshallen. Helt fantastisk. Hun hadde med seg noen gospelsangere fra USA. Og etter den konserten blir gospel aldri det samme igjen for meg. Det skjedde noe med meg under konserten. Det var så vakkert og så fengende. Og jeg følte meg rik da jeg gikk derfra.

Den tredje var med D.D.E i Olavshallen. Denne konserten kom midt i den turbulente tiden med grytekonsertene. Og den konserten var balsam for meg. Når jeg hører og ser de guttene på scenen blir jeg alltid glad. Jeg har i mange år vært glad i D.D.E, og den kjærligheten vokser fra år til år. At jeg år etter år får den konserten som julegave fra gode venner er også noe som varmer. Det har blitt en tradisjon og en gave jeg setter veldig høyt. Så tusen takk Elin og Reidar!

Så ble det jul. Og som vanlig ble det et par dager hos søster Sigrid og familien. Gode og avslappende dager hvor fokus kun var på det som er godt. For hvert år som går blir jeg mer og mer glad i familien min. Uansett hvordan livet mitt utvikler seg både når det gjelder gjøremål og helse, så er familien der som en bauta. Jeg har vært heldig med valget av søsken, svigersøsken og tantebarn! Et skritt på vegen mot å ta tilbake livet mitt ble også tatt der hos søster i jula. Der klarte jeg endelig å se nyhetene på tv igjen. Fremdeles leser jeg ikke aviser. Men det kommer nok med tiden det også. 

Ellers har jeg med glede sett vekta gå nedover det siste halvåret. Totalt har jeg gått ned åtte kilo. Og det var en fryd å kunne kjøpe nye bukser til jul. De var to størrelser mindre enn de jeg kjøpte i sommer.

Og den største forandringen i livet mitt i 2013 er at jeg har blitt katteeier. I august flyttet lille Sofie inn hos meg. Og hun har fylt mine dager med glede og frustrasjon - men aller mest med kjærlighet. Jeg har hatt mange katter opp gjennom livet, men ingen har vært i nærheten av henne når det gjelder aktivitetsnivå. Om to dager fyller hun sju måneder. Og fremdeles er det mange kamper som kjempes i vårt hjem. Jeg har vel innsett at hun nok alltid kommer til å være en katt som gjør som hun vil... Men all frustrasjon og alle kamper er glemt når stripedyret kommer for å få kos... Hun har gjort hjemmet mitt til et helt hjem... Hun var brikken som manglet i forhold til å finne ro her hjemme.

Så vil jeg si tusen takk til alle dere som har vært med på å gi livet mitt glede, varme, mening og kjærlighet i det året som har gått. Det er mange av dere som fortjener både takk og mere til. Takk for alt som har vært. Og jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt år sammen med dere. 

Jeg ønsker dere alle et velsignet godt nytt år.

Endelig

Kanskje på tide med et livstegn i denne forsømte bloggen... Og hva er vel bedre enn å starte opp bloggen igjen med å fortelle at årets grytekonserter endelig er i gang. Det er nesten et år siden sist jeg sto ute på Torvet i Trondheim og koste meg med å høre på flotte artister som spilte til inntekt for Frelsesarmeens velferdsarbeid i byen. I det året har det vært mye arbeid og mange brikker som skulle falle på plass. Men nå er vi altså igang igjen. Jeg er utrolig takknemlig overfor alle som stiller opp på ulikt vis, både artistene, arrangørene av Julemarkedet og bøssebærerne. Uten dem hadde det ikke blitt noen grytekonserter. Første artist ut i år var MØLL. For meg et ukjent band. Og jeg var veldig spent på hva som ville møte meg. Men jeg ble definitivt ikke skuffet. Flotte ungdommer med god musikk på repertoaret. Jeg må innrømme at jeg tenkte litt på PELbO når jeg hørte dem. Noe sier meg at MØLL nok er litt inspirert av dem. Og det ser jeg på som et kvalitetstempel. Det er tydelig for meg at dette er et band som vet hva de vil. Jeg gleder meg til å høre mer. Andre artist i år har stått et år på venteliste for å få være med på grytekonsertene. I fjor tok de kontakt med oss etter at vi var fullbooket. Og heldigvis hadde de tålmodighet nok til å vente til i år. Det var godt å høre Bøgdabråk på Torvet i går kveld. God fengende country gjør godt på en iskald desemberkveld. Musikk som gjorde det lett å tråkke takten og holde varmen. Bandet har gitt ut to plater tidligere. Og gårdagens repertoar var hentet fra de to platene. I tillegg fikk vi en smakebit fra den plata som nå er under produksjon. Jeg kan bare si at jeg ser fram til den er på markedet. Og jeg gleder meg til å møte bandet igjen.

Glade gjensyn

Man skulle nesten tro at denne bloggen var i ferd med å avgå ved døden, men så ille er det ikke. Det kommer ihvertfall et lite livstegn fra bloggeieren her... 

Og sist uke ble en kulturell opptur. Tre dager på rad fikk jeg herlige gjensyn med fjorårets grytemusikanter. Først ute var Trond Helge Johnsen. I forbindelse med Nidaros Bluesfestival ble det holdt en konsert på Hveita dagsenter for rusmiddelavhengige. Jeg tok turen dit, og fikk en uforglemmelig konsertopplevelse. Trond Helge er en dyktig trubadur. Og den kontakten han hadde med publikum var fantastisk. Han viste de rusmiddelavhengige den respekten de fortjener. I hjertet er gatefolket mitt folk. Og det å få sitte sammen med dem på en konsert er stort. Hvis jeg skal beskrive konserten med få enkle ord, så må det bli: uhøytidelig, uformelt, nært, ekte og hjertevarmt.

Torsdag var det klart for vårfest på Frelsesarmeen. Der skulle det egentlig delta et kor. Men få dager før festen avlyste de. Og vi sto uten underholdning. Men via gode kontakter ordnet det seg. En av fjorårets grytemusikanter tok med seg kjæresten sin og stilte opp på to dagers varsel. Børge Pedersen og Berit Hassel sørget for at kvelden ble helt fantastisk.Også denne opplevelsen ble varm og god. Jeg kan ikke annet enn si tusen takk! Og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes - selv om jeg ikke aner når det skjer.

Fredag var jeg på et arrangement på det nye store hotellet i byen. Det var litt stas å være der på åpningsdagen. Fikk en helt fantastisk lunsj, og mange interessante foredrag. Og det skulle også være noen kulturinnslag. En smakebit fra musikalen Hair, sto på programmet. I tillegg skulle det være et kulturinnslag som avslutning. Og jeg ble veldig glad da det viste seg å være nok en grytemusikant. Tre grytemusikanter på tre dager var virkelig moro. Svevestøv framførte to sanger fra sin nye plate. Ei plate jeg absolutt kan anbefale. Tidligere har Svevestøv hatt engelske tekster, men denne gangen synger de på norsk. Og jeg synes de norske tekstene kler Svevestøv godt. Jeg finner ingen av de sangene på Youtube, så mine blogglesere får nøye seg med en smakebit på engelsk. Men jeg sier bare løp og kjøp - den nye plata er virkelig verdt å ha.

Gratulerer Rasmus!!!

Så er det bare å gratulere Rasmus og verdens beste band med nok en spellemann. For andre gang fikk de prisen for beste barneplate. Og i mine ører er det vel fortjent. Jeg har hørt dem både på plate og live, og er imponert. At de klarte å holde på oppmerksomheten til selv de minste barna på torvet en sprengkald desemberkveld er nærmest utrolig. Men ungene satt rolig og de kunne sangene. Fantastisk med artister som tar barna på alvor. 


Forøvrig var det kjekt å være trønder i går kveld. For i tillegg til Rasmus ble det spellemann på Ida Jenshus og Trondheimssolistene. Tre priser til Trøndelag er bra!

Ellers vet jeg ikke helt hva jeg synes om selve showet. Mulig det er jeg som er litt gammeldags, men jeg synes det ble litt rotete. Jeg kan heller ikke huske at jeg lo av noen av programledernes forsøk på å være morsomme. Jeg synes på en måte at i en sånn setting bør programlederne tones ned, og artister og prisvinnere tones opp. Dessuten liker jeg ikke at mange priser blir delt ut før sendingen begynner. Jeg synes alle prisvinnerne bør få sine minutter på tv, så får heller sendingen bli en time lenger. Slik det er nå, så blir det nesten slik at noen prisvinnere blir betraktet som mindre viktige enn andre. Og det blir helt feil.


Men når det er sagt, så må jeg si at åpningen nesten var magisk. At Aha fikk hedersprisen var vel fortjent. Selv om jeg drømte om en pris til Torstein Flakne, så har jeg ingen problemer med at Aha fikk den. Og måten de andre artistene hedret Aha på, var verdig og fantastisk.

Spellemann.

I kveld er det endelig tid for spellemannspriser igjen. Ja, det tyvstartet litt i går kveld da. Anne Lise Kasenborg fikk prisen som beste fan. Og hun er leder for verdens beste supporterklubb (DDE sin, hvis noen skulle være i tvil). Jeg teller ned til sendingen begynner. To av grytemusikantene våre er nominert til priser i år. Så jeg sitter klar foran skjermen og heier når utdelingen tar til.
Rasmus og verdens beste band er nominert i klassen for beste barneplate.

PELbO er nominert i åpen klasse.

Og innimellom alle prisene skal Frøya på scenen. Gleder meg stort til å høre henne igjen.

Og innerst i mitt hjerte banker en drøm om at Torstein Flakne kunne få en eller annen hederspris. I mine ører er han en av landets beste låtskrivere og gitarister. Han står bak så mye god musikk. Stage Dolls er bare en del av det navnet hans kan knyttes til. Og etter 30 år i bransjen synes jeg han fortjener en hederspris nå.

The end...

Det var med en viss vemodighet jeg gikk til årets siste grytekonserter. En lang og flott rekke med konserter nærmet seg slutten. Søndag 19.desember var det klart for finalen...

Først ute denne dagen var Marthe Valle. En av årets x-faktor deltakere. Og hun gav oss en hjertevarm og fin stund på Torvet i Trondheim. Vakkert, rolig og nesten litt melankolsk ble det. Bare hun og pianoet. Og det gikk rett i hjertet mitt ihvertfall...

Og den endelige finalen var det fjorårets x-faktorvinner Chand som sto for. En konsert jeg hadde sett fram til. Etter å ha hørt ham live flere ganger (ikke minst under Trondhjemsnatt) hadde jeg forventninger til konserten. Og jeg ble ikke skuffet. Selv på en dag med altfor mange kuldegrader gav han oss noe varmt og godt. At gitaren begynte å slå sprekker pga kulden hindret ham ikke i å gjennomføre konserten. Det ble et verdig og varmt punktum for årets grytekonserter i Trondheim.


Jeg kan ikke annet enn å si tusen takk for alt årets artister har gitt til meg, publikum og de som sliter i hverdagen. Og det siste er det viktigste. Bakgrunnen for engasjementet i dette prosjektet er de jeg møter i hverdagen, og som av forskjellige grunner befinner seg i en livskrise. Det å møte disse menneskene gir meg motivasjon til å kjempe for grytekonsertprosjektet...

Lisa og Rasmus

 Lørdag var julemarkedets kaldeste dag så langt. Og jeg innrømmer gjerne at jeg frøs mer enn godt er. Men-men, jeg kom meg da gjennom det med helsa i behold - tror jeg. Og det tror jeg artistene gjorde også. Først ute lørdagen var Lisa Winsjansen Restad.  Ei herlig naturlig jente som klarte å få publikum med seg. Ei jente jeg tror vi kommer til å høre mer til i årene som kommer. Hun hadde også med seg noen flotte dansere. Noe som var en hyggelig og morsom overraskelse for meg.

Lørdagens siste konsert var med Rasmus og verdens beste band. En konsert jeg hadde gledet meg til lenge. Selv i sprengkulde ble det en herlig opplevelse. Snakk om å klare å oppnå kontakt med ungene. At konserten gikk samtidig med en viss håndballkamp medførte nok litt mindre publikum enn forventet. Men det legger ingen demper på opplevelsen. For Rasmus er bare helt fantastisk. Og jeg håper virkelig at han og bandet blir å finne på scenen også under neste års grytekonserter.

Nye og gamle venner

 En hel uke med grytekonserter er gjennomført. To konserter hver dag. Og så langt er jeg strålende fornøyd. Fredagen var det tid for et nytt bekjentskap for meg. PELbO var første band ut. Spennende musikk spør du meg. Jazz med kombinasjonen tuba, trommer og vokal er noe helt nytt for mine ører. Og morsomt å høre at bandet uka før spilte konsert i Malaysia. Der var det ca 30 grader varmt, mens det på Torvet i Trondheim var rundt 10 grader kaldt. Konserten ble veldig bra. Morsomt å se at det atter en gang var en konsert en del av publikum tydelig hadde peilet ut på forhånd. De benket seg før konserten begynte, og ble sittende til det hele var over. Kjekt når det blir så tydelig at folk har lagt  merke til programmet...

 Under grytekonsertene har vi bøssebærere som rusler rundt på plassen. I år har vi vært så heldige å få hjelp av noen kjekke ungdommer fra Ringve videregående skole. Og de sparer meg for veldig mye arbeid. Jeg slipper å ringe rundt for å få tak i bøssebærere til hver enkelt konsert. Og mer pålitelige ungdommer har jeg knapt vært borti. De møter opp når de skal og utfører jobben på en helt fantastisk måte. Jeg kan ikke få takket dem nok. Lykketrollene mine!!!

 Fredagens andre konsert var et møte med gamle kjente. SJUENDE FAR I HUSET har spilt for Frelsesarmeen i flere år nå. Først i Oslo og de siste årene i Trondheim. Det varmer når artister kommer tilbake år etter år. Trofaste støttespillere som har skjønt hva vi faktisk holder på med betyr mye.

Det ble en koselig kveldsstund på Torvet.  Åpen himmel, Bestemor, Jørgen hattemaker... Ja, de fine sangene jeg har blitt så glad i kom som perler på snor. Og selv om det var kaldt, så virket det som folk koste seg under konserten. Også må jeg jo si at det var godt å se at vokalisten beholdt vinterjakka på i år. I fjor var jeg lettere bekymret for at han skulle fryse seg syk der han stilte på scenen i bare skjorta...

Flere grytemusikanter...

Tiden har flydd altfor fort for meg de siste dagene, så jeg har ikke fått oppdatert konsertrekka hver dag. Men man får ta et oppsamlingsheat innimellom...

Tirsdag var det Lise Olden som skulle holde den første konserten. Og siden jeg har hørt henne live tidligere, så visste jeg at det var noe vakkert i vente. Jeg gledet meg veldig til konserten, og ble absolutt ikke skuffet. Og selv om det en kald desember-ettermiddag ikke var så veldig mye folk der, så koste de seg veldig de som var der. Den vakre musikken og den klare stemmen brakte glede og varme i vinterkulden...

Den andre konserten tirsdag var det Frelsesarmeens sangkor og hornorkester som skulle holde. Det er ikke lett å få samlet folk til sånt i desember. Det er en måned hvor det går i ett med grytevakter, matutdeling, besøk, juleavslutninger og mye annet. Så jeg ble veldig glad da det viste seg at det gikk å få samlet nok folk til å ha både kor og hornmusikk på Torvet den ettermiddagen. Og julestemning ble det...

Før, mellom og etter grytekonsertene er det underholdning i lavvoen på Torvet. Og der inne er det to båltrubadurer som sørger for de musikalske bidragene. Og jeg må si de er dyktige begge to. Lisabeth Brekke Sylthe er en av dem. Hun har en utrolig varm og behagelig stemme. Og det er godt å høre sangen hennes fylle Torvet. Kommer hun med plate, så er nok jeg en av de som kommer til å kjøpe den...

Onsdagen hadde jeg gledet meg veldig til. Sommerens utflukt til Kanonfestivalen ga meg et nytt bekjentskap. Og jeg gledet meg veldig til å høre Betty Johnsen igjen. Hun er en artist jeg vil si at er vanskelig å sette i bås når det gjelder sjanger. For hun har et repertoar som spenner fra de vakreste ballader til relativt hard rock. Men uansett hvordan låtene hennes er, så har de alle en tekst med mening. Og det liker jeg. Norske tekster som forteller om livet.


Og jeg ble definitivt ikke skuffet over møtet med Betty og konserten hennes. Jeg fikk møte et hjertevarmt menneske som gav noe av seg selv både på og utenfor scenen. Og publikum likte det de hørte. De var ikke så mange denne dagen heller, men de som var der ble der så lenge Betty var på scenen. Hun klarte å holde dem fast der. At vi også fikk direkteinnslag på radioen under den konserten er jeg også veldig fornøyd med.

Onsdagens andre konsert var med ungdomsgruppa til Åsvang skoles jentekor. Under den konserten fikk vi dessverre litt tekniske problemer på første sangen. Litt problemer i forhold til mikrofoner og vind. Men det ble bedre etterhvert. Og selv om konserten ikke var så lang, så var det et koselig innslag. Jeg har dessverre ikke noe bilde fra den konserten.

Så var det dagen i dag. To gode band ventet. Først ute var The South. Egentlig vet jeg ikke så mye om dem. Annet enn at jeg har hørt dem en gang før. De var oppvarmingsband for The Proclaimers i Mai. Og jeg likte det jeg hørte den gang. Og jeg gledet meg veldig til å høre dem igjen i dag. At gradestokken viste -11 medførte noen fryktelig kalde gitarfingre. Men likefullt leverte de en flott konsert. Jeg koste meg veldig der jeg sto. Og det var litt mer folk enn det hadde vært de to forrige dagene.


En liten utfordring fikk jeg i forbindelse med den konserten. For etter hver konsert er jeg oppe på scenen og takker publikum for frammøte og artistene for innsatsen. Men denne gang var det rigget slik at jeg ikke kunne gå opp via scenetrappen. Og å klatre opp på scenen fra framsiden virket en smule håpløst. Spesielt når man har korte og giktiske bein - og de beina følgelig hadde stivnet i kulden. Da var det greit å se sjefen min på området, og få ham til å ta hånd om den takketalen.

Dagens siste band var Too Far Gone. Gammel bekjentskap. Det var tredje året de stilte på grytekonsert for Frelsesarmeen. Veldig koselig når artister stiller år etter år. Og det var tydelig at folk hadde fått med seg at de skulle spille. For det var bra med publikum på den konserten (særlig med tanke på temperaturen). Og gutta i Too Far Gone leverte, som alltid, en flott konsert. Det eneste som ikke fungerte som det skulle under den konserten var lyset. Det ble mørkt på scenen noen ganger, men heldigvis klarte tekniker å fikse det relativt fort hver gang.

Lucia og Peer Gynt

 Mandag 13.desember var det klart for luciafeiring. Julemarkedet arrangerte luciatog i byen. Og først i toget gikk noen skjønne jenter fra Åsvang skoles jentekor. De avsluttet feiringen med å holde en grytekonsert for Frelsesarmeen. Flinke jenter som klarte å gjøre meg rørt ihvertfall.

Mandagens andre konsert var det vel ikke akkurat luciajenter som sto for. Jeg er igrunnen veldig stolt over at jeg klarte å booke Peer Gynt Band til en grytekonsert. Og jeg hadde store forhåpninger til konserten. Og jeg må innrømme at det var med en stor samling med sommerfugler i magen jeg hilste på bandet. I mitt hode var det stjerner som kom for å spille for oss. Men heldigvis avslørte de seg fort som jordnære og kjempekoselige gutter. Og det ble riktig så trivelig inne i backstagen. Og som bildene avslører så er backstagen et telt. Der er det en varmeovn, en kaffetrakter, møbler som er utlånt fra Fretex og en stor haug med ulltepper. Enkle kår for stjernene som kommer for å spille. Men ingen har klagd så langt. 

Selve konserten ble en opplevelse for meg. Det var ikke så veldig mye folk der. Men givergleden var stor blant de som var tilstede. Og Peer Gynt leverte en flott konsert. Det var en fryd å stå der og høre på. Igjen var det et band jeg ikke hadde hørt live før. Og igjen ble jeg bergtatt. Jeg begynner å skjønne at oppgaven med grytekonsertene kommer til å bli en dyr fornøyelse for meg. Jeg er redd plate- og konsertbudsjettet mitt kommer til å nå nye høyder i 2011. Og Peer Gynt må på plass både i platesamling og konsertplaner rimelig snart. Jeg sier bare tusen takk for en flott mandagskveld - og på gjensyn!!!

Blues og rock...

Tredje dag av årets julemarked sto det blues og rock på programmet. Jeg hadde ikke så store forhåpninger til ettermiddagens arrangement. For en søndag med kraftig snøvær er gjerne ikke det som trekker folk til byen. Og siste timen før konsertene skulle begynne var det regn og sludd om hverandre. Men akkurat i det første artist ble presentert ble det oppholdsvær, og det holdt helt til siste konsert var ferdig.

Først ute var Bjørn Saksgård & DNB. Jeg hadde på forhånd hørt en del sanger av dem på radioen, og visste at det var kvalitetsmusikk som ventet. Men at noen leverer gode plater, trenger ikke bety at de er gode live-musikere. Men i dette tilfellet var de det. For jammen svingte det godt på Torvet denne ettermiddagen. Det ble en fantastisk konsert. Godt med folk til å være søndag. Og de fleste som var der, ble værende til siste slutt av konserten. Det var tydelig at dette var noe folk ville ha. Og selv sitter jeg igjen med planer om å høre dem live igjen etter jul. For dette vil jeg gjerne høre mer av.

Søndagens andre konsert var det Texum som skulle holde. Veldig moro å få med et band fra hjembygda mi. Rent musikalsk hadde jeg ingen forventninger på forhånd. Rett og slett fordi jeg ikke hadde hørt dem før. Og det ble en positiv opplevelse. Jeg likte virkelig det jeg hørte. Så det kan se ut til at 2010 kan bli et travelt år. Det er så mange jeg vil høre mer av. Ikke så mye folk på den konserten, og det var heller ikke forventet med tanke på tidspunktet. Men de som var der så ut til å kose seg. Og i forhold til samme konsert i fjor, så var det godt med folk. Så jeg er strålende fornøyd. At de etterpå ga uttrykk for at de gjerne vil stille neste år også, gjorde dagen veldig god for min del. Det skal også sies at Texum brukte veldig kort tid på å si ja til å stille i år. De hjalp meg ut av en knipe da fristen for å fullbooke konsertrekka kom en uke tidligere enn jeg trodde. Så jeg kan ikke annet enn si tusen takk!

Celine og Malin

Gårdagen ble også en fantastisk dag. Da var det klart for Celine og Malin. Det var andre året på rad at de var med på grytekonsertene. Og det var tydelig at mange hadde fått med seg at de skulle spille. For i god tid før konserten skulle begynne, benket små og store seg foran scenen. Det ble mye folk. Og med torgbodene og julelysene i bakgrunnen, ble det en fantastisk ramme rundt konserten.

Og jentene sprudlet på scenen. Julesangene fylte torget denne ettermiddagen. Og jeg kjente bare at hjertet ble varmere og varmere. Det ble en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. At jentene også hadde fått med seg hva julegryteinnsamlinga handler om var tydelig. De fortalte fra scenen hvorfor de var der, og oppfordret publikum til å gi litt til de som ikke har det så godt her i byen.

Det jeg ikke var klar over, var at årets vinner av melodi grand prix jr, Torstein Snekvik, sto på første rekke blandt publikum. Men det visste jentene, og ordnet det slik at han kom på scenen og ble med på siste sangen. Tre herlige unge sangere framførte Rockin' around the Christmas three på en måte som fikk meg til å kjenne en bitteliten tåre i øyekroken. Tusen takk skal dere ha alle tre.

Dagens andre konsert var det Trondheim Politi's Brassband som skulle holde. Hvordan den konserten gikk vet jeg i skrivende stund ikke. Jeg var i Olavshallen og feiret 50-årsdagen til Torstein Flakne da (en jubileumskonsert jeg skal komme tilbake til senere). Jeg er spent på å komme nedover til byen i dag, og få rapport fra brasskonserten. Og jeg gleder meg til å høre det samme brassbandet ved julegrana på torget på fredag. Skal nok få blogget litt om dem da.

En god start...

Ja, så var årets grytekonserter igang. Og for en start vi fikk.

At DDE åpnet hele konsertrekka i år er jo helt fantastisk. Bra med folk og god stemning. De kjære julesangene kom på rekke og rad, og jeg storkoste meg der jeg sto. Når de dro med publikum i allsang på "Deilig er jorden" som avslutning kjente jeg en stor varm takknemlighet i hjertet. Så glad for at DDE i år etter år stiller opp for at vi skal få inn penger til mat, ved, klær og omsorg for mennesker som sliter i hverdagen.


At jeg hadde fått den store ære å dele ut diplomer til dem etter konserten gjorde meg ikke nervøs engang. Ikke like lett å få sagt det man skal si, når Bjarne står rett bak og kommenterer, men det ble en trivelig diplomseremoni.

Dagens andre konsert var det Terje Tysland som skulle stå for. Ikke så mye julestemning over sangene hans. Men stemning var det. De gode og kjente slagerne hans fungerte veldig godt en fredag i desember. Og det var helt tydelig at det var noen skikkelige fans på første rad. Og når en av dem ønsket seg "Gutta på by'n" var ikke Terje vond å be. Selv må jeg innrømme at jeg kunne alle sangene han sang, og koste meg med å synge med der jeg sto i snøværet.


Og Terje var den som imponerte meg mest i dag. Jeg visste at han hadde en annen spillejobb senere i kveld, og regnet med at det var i byen. Men nei, da han gikk av scenen hadde han tre timer på seg til han skulle på scnenen i Oppdal. Han hadde kjørt ens ærend fra Oppdal til Trondheim for å spille gratis i en halvtime i vinterkulde på torvet. Og som han sa i etterkant: man kan ikke si nei til en sånn forespørsel. Imponerende Terje!!! Diplomen du fikk var vel fortjent...

Grytemusikantene i Trondheim 2010

Det siste halvåret har jeg hatt bookingansvaret for Frelsesarmeens grytekonserter i Trondheim. Og endelig er jeg i mål. Det er med lettelse og stolthet jeg ser den endelige konsertlista. Jeg har gjort det som frivillig, og tjener ikke en krone på prosjektet. Men jeg får oppleve gleden ved at kjente artister stiller opp for de som faller litt på utsiden av velferdssamfunnet. Det er fantastisk at så mange artister spiller gratis til inntekt for Frelsesarmeens julegryte. Det er de pengene som blir gitt på julegryta som gjør det mulig å gi mat og ved til de som sliter i byen vår.

Pelbo - Hey People

D.D.E

I går var det klart for den siste grytekonserten jeg skulle være bøssebærer på. Da var det heltene mine som sto på scenen. Og med glede kunne jeg se at folk begynte å strømme på. Ja, sannelig ble det fullt på plassen foran scenen.

Og jeg var så heldig å ha en supporter-venn på første rad, som stilte som fotograf for meg. I den trengselen der var det ikke mulig å både samle inn penger og ta bilder.
DDE har jo vært med på grytekonserter i mange år nå. Og jeg er veldig takknemlig for at de år etter år stiller opp for oss. Ikke minst er det godt å høre det de forteller mellom sangene. Det hele handler om å stille opp for de som havner litt på utsiden av velferdssamfunnet. Og det er nettopp derfor jeg har frosset meg gjennom flere grytekonserter i det siste. Det er for at den sultne, den frosne, den ensomme og den rusa skal ha et sted å be om hjelp.

DDE sang flere av sine egne julesanger. Men tok også med E6 og Rompa mi. Om det var julesangene eller Rompa mi som innbrakte mest penger skal være usagt. Moro var det ihvertfall på torvet i går.
Da publikum fikk ønske seg en sang, så var det Verdens fineste stjernegutt som ble ønsket. Og det medførte at en del unger ble ønsket opp på scenen. Man kan jo ikke ha den sangen uten et lucia-kor...

Og når Bjarne avsluttet konserten med å si at de gjerne stiller opp neste år også, da var ihvertfall jeg fornøyd!

Flere grytekonserter

Ja, selv om jeg ikke har vært flink til å oppdatere bloggen, så har jeg fått med meg flere flotte grytekonserter den siste uka.

Søndag den 13. var det klart for Hedda H. Hun var først invitert til å være årets lucia på Julemarkedet i Trondheim. Og etter at hun hadde blitt transportert rundt i byens gater med hest og slede - og med et langt og flott luciatog bak seg - så var hun klar for å synge til inntekt for Frelsesarmeens julegryte.
Mandag den 14. var det Vivian Sørmeland som var dagens gryte-artist. Da var jeg desverre syk, og fikk ikke med meg den konserten. Tirsdag den 15. var det Frelsesarmeens egne hormusikere som sto for underholdningen på torvet.
Så kom vel årets kaldeste dag. Onsdag den 16. Da var det klart for Dina Misund.

Værgudene sørget for at det var fryktelig lite folk ute denne ettermiddagen. Men artisten var tapper, og holdt en flott konsert. Og som godt påkledt bøssebærer håper jeg virkelig at hun ikke ble syk etter å ha sittet på scenen en drøy halvtime.
Torsdag 17. var det Svarteper som skulle ha konsert. Fremdeles fryktelig kaldt i været. Og bøssebæreren var lykkelig over å se artister som hadde godt med klær på seg. De leverte en fantastisk konsert. Creedence-musikken lever godt gjennom slike band. Og jeg tror nok jeg kommer til å gå på en eller annen konsert med dem i framtiden. Får jeg anledning, så vil jeg gjerne høre mer av dem.

Og i går kveld var det Sjuende far i huset som underholdt.

Nok en gang var det en bøssebærer som var bekymret for artistenes helse. Kuldegrader og sur vind passer ikke sammen med en vokalist i tynn skjorte. Men konserten var kjempebra. Og nok et band jeg ønsker å høre mer av.

Og nå i skrivende stund sitter jeg og gleder meg til dagens grytekonsert. Da er det guttene mine som skal stå på scenen. Da er det endelig DDE!!!

Celine og Malin

I går var det to flinke jenter som sto på scenen og sang til inntekt for Frelsesarmeens sosialarbeid. Det var veldig moro å få være med som bøssebærer da også. Det var tydelig at folk på forhånd hadde fått med seg at jentene skulle synge. For folk møtte opp lenge før konserten begynte. Men som blogger ble det ikke den store dagen, da det var altfor mye folk til at jeg fikk tatt egne bilder. Men som bøssebærer er det jo akkurat det jeg ønsker...

Too Far Gone

I går ettermiddag var det klart for den første av årets grytekonserter til inntekt for Frelsesarmeens sosialarbeid. En viss bloggeier stiller som bøssebærer på alle konsertene i år. Og i går var det Too Far Gone som gjorde en innsats for de som av ulike årsaker ikke har det så godt. Og etter konserten endte bloggeieren som linselus igjen. Ikke helt planlagt denne gangen. Jeg skulle bare takke vokalisten, Børge Rømma, for innsatsen. Og som blogger ville jeg jo ta et bilde av ham. At han rappet kameraet ut av hendene mine, gav meg en god klem mens han strekte ut armen og knipset bilde var ikke helt etter planen. Særlig ikke med tanke på at bloggeren akkurat har vært gjennom en laseroperasjon i ansiktet, og er både hoven og blå. Men-men, man er da ikke mer selvhøytidelig enn at bildet blir publisert...