Drømmer om vår.

Ja, jeg sitter her og drømmer om vår. Og mens jeg drømmer har jeg to valg. Enten kan jeg deppe over at det er minst to måneder med vinter igjen før det blir vår. Eller jeg kan glede meg over at det bare er to måneder igjen av denne vinteren. Jeg velger det siste jeg. Dagene blir lysere og plutselig en dag er snø og kulde over for denne gang. :-)

Gratulerer

med dagen Mats!

Det har vært en innholdsrik uke siden siste blogginnlegg. Blant annet har jeg vært med og feiret at D.D.E. fyller 20 år i år. Jeg er veldig glad jeg fikk med meg den fantastiske jubileumskonserten i Olavshallen. I tillegg har uka budt på en helgetur til Halmstad i Sverige. Både konsert og tur må vel få egne blogginnlegg. I dag nøyer jeg meg med å gratulere min 19 år gamle nevø.

Kreativspire

 En ny blogg har fått plass på blogglisten min.

Kreativspire er bloggen til min niese. Jeg håper mange henger seg på og følger bloggen. Jeg garanterer at det ikke blir noen rosablogg med dagens outfit og selvbruningstips. Men kanskje er det en kommende kunsthåndtverker som eier bloggen. Og man skal ikke se bort fra at det kan dukke opp noe om friluftsliv og jakt etterhvert også. Ei tøff jente som ikke er redd for å få møkk under neglene.

Dessuten fyller hun 17 år i dag.

Gratulerer med dagen Linda!!!

Å spise ei hel ku...

...er ikke noe problem.

Ihvertfall ikke når kua er laget av deilig hvit sjokolade.

Da kan selv jeg som ikke spiser kjøtt kose meg med en nydelig biff.

Denne kua fant veien til meg via en gaveeske med Rørosmat jeg fikk til jul. Jeg har kost meg med gode oster, hjemmebakt flatbrød og to typer røkt sik. Ja, også den søte kua da. Pakkene med spekepølse får havne på matbordet når jeg har besøk.

Nyttårsdrømmer

 Nyttårsforsetter har jeg ikke, men drømmer er det mange av. Jeg opplever altfor mange nedturer til at jeg orker å ha forsetter. Med to alvorlige og invalidiserende diagnoser nytter det ikke med forsetter. Man må ta dagene som de kommer, og håpe at noen drømmer kan oppfylles.


Og jeg innrømmer at jeg blir litt misunnelig på min søster, Sigrid, som har mange toppturer som nyttårsforsett dette året. Jeg skulle ønske jeg kunne henge med på noen av de turene, men jeg vet at det pr i dag er umulig. Men etter å ha tenkt på dette noen dager begynner drømmene å ta form. 

Hvert år har jeg jo en drøm om å gå Jentebølgen. Dette er selvsagt også årets drøm. Selv om man ikke skulle tro det, så er jeg ute og trener nesten hver dag. Og jeg føler at 2012 har startet godt sånn sett. Selv på en dag som i dag har jeg gått en god tur. Og for meg er det god trening å gå tur i våt, tung og kram nysnø. 

Men fremdeles kan ikke Jentebølgen bli en erstatning for toppturer jeg ikke kan være med på. Jeg vil være med som heiagjeng når familien går toppturer. Og jeg venter med glede med mat og drikke til dem når de kommer ned igjen. Men jeg har likevel lyst til å være med til toppen. Og en tanke har slått rot. For selv om de toppene Sigrid har plukket ut er uoppnåelige for meg, så bør ikke en topptur være umulig. Kanskje finnes det en krøplingvennlig topp i nærheten av Håen? Kanskje tar lillesøster utfordringen med å ta en liten topptur sammen med meg?

Det blir kanskje bare en drøm. Men la meg beholde drømmen...

Prolog

På den første dagen i 2012, er det bare å ønske det nye året velkommen. Året som har gått er historie, og ingenting kan gjøres om igjen - selv om det nok finnes ting jeg ser jeg burde gjort annerledes. Jeg må bare leve med det 2011 bragte. Men derimot kan jeg gjøre noe med det som møter meg i 2012.

En helt ny kalender ligger foran meg. En bok full av blanke ark. Når 2013 skrives vil også den boka være historie. I dag vet jeg lite om hva den historien vil inneholde.


Men selvsagt har jeg noen tanker. Ingen store nyttårsforsetter for meg i år. Men mange tanker og drømmer har jeg med meg. En fortsettelse av det gode fjoråret bragte vil jeg nok streve etter (mens nederlagene får bli erfaringer jeg ikke vil oppleve igjen). Det jeg ikke nevnte i epilogen er at fjoråret medførte 7 tapte kilo. Jeg har en drøm om at jeg om et år kan fortelle om et minst like godt resultat.


I 2010 og 2011 har jeg begynt å prøve meg på hjemmelagete vegetarretter. Dette er noe jeg også drømmer om å utvide i år. Hjemmelaget vegetarmat er sunt, billig og godt. Dessuten er det moro å lage mat, så jeg håper det blir tid og krefter til mange kosestunder på kjøkkenet.


Så mange kulturelle planer har jeg ikke i skrivende stund. Men jeg har en billett til DDE's jubileumskonsert i Olavshallen 18.januar. Det er noe jeg gleder meg vilt til. Tusen takk til gode venner som ga meg billetten i julegave. Og jeg håper at året ellers vil gi mange muligheter til å høre god musikk.

Ellers blir det også et lite jubileum i desember. Julemarkedet blir arrangert for tiende gang og grytekonsertene for femte. Selv om det ikke er mer enn et par uker siden siste grytekonsert gleder jeg meg allerede til å begynne med årets arrangement.


Ferieplaner har jeg ikke lagt i år. Etter to år på rad hvor skader og sykdom har satt en stopper for de fleste planer lar jeg planleggingen ligge foreløpig. Så får vi se hva som dukker opp av muligheter utover året.

Foreløpig ser jeg bare på den fine boka med mange blanke og fine ark. Jeg skal ha følge av Nemi gjennom dette året, så jeg er ihvertfall garantert en og annen latter innimellom. Drømmen er vel at 2012 skal bli et år med mindre sykdom både hos meg og de andre i familien. Drømmen er at dette året skal ha færre bekymringer enn 2011. Og drømmen er at livet skal være litt lettere å leve.

Godt nytt år alle sammen!

Epilog

Så er vi kommet til årets siste dag. En småsnufsete bloggeier trosset basselusker, og ruslet en tur i nydelig vintervær. Med musikk i ørene gikk jeg og tenkte gjennom året som nå takker for seg. Og det er vel på sin plass å la året avsluttes med en liten epilog.

En av de største forandringene i mitt liv dette året er vel at jeg har anskaffet akvarium. Det er nok ikke av de største akvariene her i verden, men likefullt fyller det tilværelsen min med mye glede. Det er guppyer og maller som holder hus hos meg. Og jeg innrømmer at det har gitt meg så mye at jeg drømmer om et større akvarium, med flere slag fisk oppi.

Fiskene har jo blitt en ny hobby for meg. Og det er mer innen hobbysjangeren som har blitt endret dette året. Jeg har innsett en gang for alle at mine giktiske hender ikke tåler strikking, hekling og broderier lenger. Det er et nederlag hver gang jeg må erkjenne at sykdommen hindrer meg i å gjøre noe jeg har lyst til. Men for å gjøre nederlagene så små som mulig, er det viktig å erstatte det jeg må gi slipp på med noe annet. Og strikkepinnene er byttet ut med papp, papir, saks og lim. Jeg har begynt å lage kort. En hobby jeg tror jeg kommer til å trives med framover.

Noe av det jeg hadde som mål da jeg gikk inn i 2011 var å være mest mulig ute på tur. Og det lykkes jeg ganske godt med. Jeg nådde riktignok ikke målet om å gå Jentebølgen, men det kommer nye sjanser. Skader og sykdom gjorde 2011 til et tøft år, men ikke tøft nok til å ta fra meg motet. Jeg gleder meg stort over alle de rusleturene jeg har hatt dette siste året. Og største seieren kom sent på høsten da jeg for første gang på mange år kom meg ut på tur på en tursti i skogen. Med tanke på helse og trim burde jeg vel hatt hund i stedet for fisk. En turkamerat hadde vært fint å ha. Men jeg har ikke lyst på de forpliktelsene som følger det å ha hund.

På kulturfronten har 2011 vært et godt år. 16 konserter, 18 grytekonserter og 7 leste bøker er tall jeg er fornøyd med. Jeg har fått vært med på en fantastisk reise i musikk sammen med artister som Jahn Teigen, Too Far Gone, BCG, Betty, Terje Tysland, Chand, Gatas Parlament, "levd liv" og Oslo Gospel Choir m.fl.

Men noe har manglet på årets kulturprogram. Jeg har ikke fått hørt D.D.E, Stage Dolls eller Åge. Og atter en gang er det helsa som må ta skylda. Jeg har utviklet beinskjørhet, og ryggen er hardest rammet. Og konserter hvor det er stor trengsel og høy promille er rett og slett for farlig. En solid dytt i ryggen kan få fatale konsekvenser. Så jeg må nok holde meg til konserter hvor det er sitteplasser eller hvor sjansen for knuffing og dytting er liten. Akkurat dette har nok vært årets største nederlag.

På platefronten er det to plater som har satt store spor i sinnet mitt dette året. Den første er "Furet Værbitt" med Åge og Sambandet. Aldri har jeg hørt dem bedre. Det er nok det mest solide albumet Åge har laget. Og tekstene er av det slaget som eter seg under huden på meg.  Den andre platen ble kjøpt inn i Desember, og er av det slaget jeg nok ikke kommer til å bli lei. Det er "Everything's Better with Sugar" med Sugar Louise.

Når det gjelder reiser og ferier så kan jeg heller ikke skryte av at ting har gått etter planene dette året. Høydepunktet var noen dager på hytta hos Sigrid og Torkild i påska. Det var balsam for sjel og sinn. Ellers ble det en langhelg på Oppdal og noen få dager på Steinkjer.

Ellers har det også dette året blitt feiret noen bursdager i familien. Men ingen fikk flere ballonger enn Sigrid på bursdagen sin.

Men året har ikke vært bare feiring. Jeg har også vært i tre begravelser dette året. Tunge stunder som hører livet til. 

Det store høydepunktet for meg dette året har  vært grytekonsertene. Både forarbeidet og gjennomføringen av konsertene var fantastisk morsomt. Og jeg merket veldig godt at konseptet begynner å bli mer kjent i Trondheim nå. Både artistene og publikum har forstått hva det dreier seg om nå. Ikke minst var det moro å se at publikum faktisk hadde lest programmet og møtte opp for å høre "sine" artister. Og arrangørstaben har noen års erfaring nå, så alt gikk nærmest problemfritt. Økonomisk ble det også stor framgang fra i fjor. Bildet er fra avslutningskonserten med ELG og Trond Helge Johnsen.

Og grytekonsertene er jo bare en del av det jeg brenner for i hverdagen. Noe av det som er med på å gjøre hverdagen meningsfull er dagene på Velferden. Hvor mange matposer jeg har pakket i 2011 vet jeg ikke. Men jeg vet at hver eneste pose har vært pakket med glede og i håp om at det kan være med på å gjøre dagen litt lettere for mottakeren.

Og mitt engasjement førte også til at jeg kom på trykk i Krigsropet. Litt merkelig å se seg selv på trykk, og litt skummelt å få sine meninger og tanker offentliggjort. Men jeg lever veldig godt med det intervjuet. Også er det litt moro at Sigrid fikk navnet sitt på trykk som fotograf.

Og på denne siste dagen av året, må jeg også oppsummere jula. Det ble en veldig fin jul. Litt hos Sigrid, litt hos Natalie og litt hjemme. Selve julaften var jeg hos Natalie, Thomas, Dina og Sebastian. Det var første gang jeg feiret jul sammen med dem. Og det var kjempekoselig. Men jeg hadde glemt kamera hjemme. Men et bilde fikk jeg tatt med mobilen, og det bildet forteller mye om de to småtrollene. Mens storebror ligger og ser barne-tv er Dina mest opptatt av å få i seg flest mulig klementiner. Og er det ingen som kan skrelle for henne, så gjør hun det selv...

Med meg inn i det nye året har jeg også mange gode ord som jeg fikk i julegave. Lillesøster Natalie hadde laget en scrap-book til meg. Der hadde hun samlet hilsninger og bilder fra både familie og venner. En gave som varmet langt inn i hjerterota.