Lysere tider

Påska startet egentlig ganske tidlig for meg i år. Onsdag før palmehelga dro jeg til Oslo. Grunnen til at jeg reiste var en innkalling til styremøte i Frelsesarmeens kvinner. Jeg er bare vara til styret, men synes det er så interessant at jeg blir glad hver gang jeg blir innkalt.

Når jeg først tar turen sørover pleier jeg å ta noen dager der. Og fine dager ble det. Jeg er så heldig at jeg har gode venner i hovedstaden. Så det ble mye skravling og mye god mat. Iløpet av fem dager fikk jeg spist både norsk, thailandsk, palestinsk og italiensk mat.

Gleden var også stor når lillesøster, Natalie og familien kom en tur til Oslo. Tantes to små gullunger bor så altfor langt unna. Så noen timer sammen med dem er verdifulle. Å tusle nedover Karl Johan med en barnehånd i hver av mine hender er fullkommen lykke.

Og selv om jeg var i hovedstaden og koste meg, så ble ikke palmesøndagens budskap glemt. En gudstjeneste i Templet korps sørget for åndelig påfyll. Jeg er veldig glad i min egen menighet her i Trondheim, men det er også godt å besøke andre menigheter av og til.

Etter hjemkomst har jeg fortsatt mitt vanlige liv, med mye hvile. Noen rusleturer, noen nødvendige gjøremål og mest hvile. Mange soldager, både i Oslo og her hjemme, i det siste har gjort veldig godt for kropp og sjel.

Og jeg kan sitte her første påskedag og se ut på snøen som faller, og kjenne at det har vært en god påske. Møte og påskemåltid på Frelsesarmeen skjærtorsdag, radiogudstjeneste langfredag og i dag. Jo, påsken har fått det rette innholdet.

Påskeaften ble stua mi fylt av gode venner. God mat, brettspill, påskegodt og masse latter. Bedre kan ikke en kveld i påska bli. Og nå på påskedagen kan jeg glede meg over en vakker orkidè og en bukett nydelige roser. Jeg har ikke grønne fingre, så blomster pleier ikke overleve så lenge hos meg, så jeg måtte skynde meg å ta bilde av blomstene i dag.

Og snart er det slutt på påskegodtet. Jeg ser bunnen på skåla nå, og godt er det...

Vår

Ja, det nærmer seg slutten av mai, og det begynner endelig å ligne på vår her i Trøndelag. Vinteren ble lang, kald og tøff. Og våren har liksom ikke kommet skikkelig heller. Men vi har ihvertfall hatt en dag med noe som lignet på sommervarme. En enslig dag hvor det var varmt nok til å dra på bytur uten jakke.

Og noen andre glimt av sol har vi også hatt. Selv om temperaturene har vært lave og vinden sur. Men en rusletur i et glimt av sol avslørte noen sikre vårtegn...
Små gule bustehoder stikker opp mellom visnet løv fra i fjor. Hestehoven er et sikkert tegn på at våren faktisk er her...
Noen tulipaner har trosset lave temperaturer, og er snart klare til å springe ut i sine vakre farger...
Og i et bed sprer noen små blå blomster glede. Jeg aner ikke hva de blomstene kalles, men søte er de...

Syrin

Jeg må bare beklage at det har vært dårlig med nye innlegg her i det siste. Og det har vært like dårlig med besøk hos mine bloggvenner. Gode gamle Telenor sørget for at det ble noen dager uten nett på alle som bor i dette huset. Men nå er jeg endelig på nett igjen. Og skal prøve å få oppdatert meg hos dere andre ganske snart. Men så lenge får dere kose dere med et bilde av den største syrinen jeg har sett. Den har slått rot i hagen til Bakketun folkehøyskole i Verdal. Vakker og velduftende plante.
God helg alle sammen!

Lupiner

De siste dagene har vi ikke kunnet skryte av sommervarme her i Trøndelag. Det er surt, kaldt, grått og vått. Men ut på tur må man jo likevel. Og under dagens tur fikk jeg øye på noen lupiner i en grøftekant. Og jeg måtte bare plukke med meg noen få hjem. I en vase på bordet vitner de om at det faktisk er sommer, selv om det ikke føles slik for tiden...

Liljen

For et par dager siden fikk jeg en blomst fra ei god venninne. En vakker lilje. Ikke en bukett, bare en enkel hvit lilje. Den har stått i en vase på stuebordet mitt siden. Og jeg blir bare så inderlig glad når jeg ser på den. Den er så vakker der den står. Også minner den meg på hvilke fantastiske venner jeg har :-)

Hestehoven blomstrer

Dagens rusletur i solskinnet avslørte at det nå begynner å blomstre i bedene på framsiden av huset. Noen små krokus, en snøklokke og noen gule blomster jeg ikke vet hva heter står der og gjør meg glad når jeg går forbi.
Det er skikkelig vår nå ja...

Etter rusleturen min tenkte jeg å sette meg i solveggen og lese litt i sauekrimmen jeg holder på med. Og der fikk jeg endelig se årets første hestehov. Noen små gule nøster sto der rett foran meg. Jeg har gått i mange dager og sett etter hestehoven nå. Og plutselig hadde de liksom dukket opp av ingenting.

God påske!

To gode venner kom med en bukett tulipaner til meg i dag. De står så fint i vasen på bordet mitt. Og de liksom ønsker meg god påske hver gang jeg ser på dem.
Jeg lar dem si det samme til mine blogglesere:
GOD PÅSKE!

Årets første blomst...

Våknet til et helt strålende påskevær i dag. Og måtte bare bruke formiddagen til å rusle tur i nærmiljøet. Og i en grøftekant fant jeg årets første blomst. Seks små krokus hadde funnet tiden moden for å springe ut i all sin prakt. At jeg i gleden over å se seks små krokus klarte å trampe i en bikkjedritt er en helt annen sak. Det er ikke bare planter som kommer fram når snøen forsvinner...

Og på min vandring i dag, kom jeg over to triste skjebner. De sto liksom der så ensomme og forlatte. Den ene drømmer kanskje om å få oppleve en ny vinter. Mens den andre kanskje drømmer om en tur i sommersol...

To roser

To roser i en skål. To gule blomster som hang med hodet i dag tidlig. De ble plukket ut av buketten i vasen. De ble kuttet og lagt i ei skål med vann. Slik fikk de en forlengelse av livet. Noen timer og kanskje noen dager ekstra kan de stå på spisebordet mitt og gjøre meg glad. De nærmer seg slutten av sitt roseliv, men fremdeles er de vakre der de står...

Tusen takk!

Jeg har hatt en spesiell dag i dag (ikke bursdag), og i den anledning fikk jeg en helt nyyyyydelig blomsterbukett fra Aase og Hilde-sol. Jeg er både rørt og glad. Sånne venner er gode å ha.