2009 er over...

... og jeg fant en oppsummering av året hos Sulvis. Og frekk som jeg er, så stjeler jeg listen og legger inn mine egne svar.

* Hva gjorde du i 2009 som du aldri har gjort før?
Meldte meg på og gjennomførte jentebølgen.

* Holdt du nyttårsforsettene dine og vil du lage nye?
Husker ikke om jeg hadde noen forsetter ved forrige årsskifte, og om jeg hadde det så holdt de ihvertfall ikke. Men nå har jeg forsetter som jeg håper og tror jeg skal klare å holde.

* Ble noen som står deg nær mor eller far?
Ja, både venner og minste søsteren min.

* Døde noen som sto deg nær?
Ja, jeg mistet en kjær onkel i sommer.

* Hvilke land har du besøkt det siste året?
Sverige. Og lenger kommer jeg nok ikke i 2010 heller.

* Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Helse og energi til å gjennomføre ting som er viktige for meg.

* Hvilke datoer i 2009 vil du aldri glemme, og hvorfor?
29.september ble jeg tante til lille Dina Michaela.

* Hva er det største du har oppnådd i år?
Jentebølgen.

* Hva var din største nedtur?
At jeg ikke klarte å gå ned i vekt.

* Har du vært syk eller skadet?
Ja.

* Hva var dine beste kjøp?
Nytt fryseskap.

* Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Ei venninne som sliter med ADHD og mange sår fra fortiden, som gjennom året har jobbet bevisst og hardt for å få et bedre liv.

* Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Om det er noen som sårer meg, så tar jeg opp med vedkommende personlig. Jeg kommer aldri til å henge ut noen i en offentlig blogg.

* Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Husleie, medisiner, tannlege og mat.

* Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Mange flotte konsertopplevelser. Og selvsagt å bli tante igjen.

* Hvilken sang vil alltid minne deg om 2009?
God jul og skål for ungen. For første gang har jeg hatt en julesang med meg gjennom hele året. Klarte ikke å slette den fra mp3-spilleren dette året. Den teksten er så sterk og minner meg veldig om en person jeg tenker mye på.

* Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du:

- Gladere eller mer nedstemt?
Gladere.

– Tynnere eller tykkere?
Uendret.

- Rikere eller fattigere?
Uendret.


* Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Jeg skulle ønske jeg klarte å bruke mer tid på lesing og skriving. Det er mye kunnskap jeg ønsker meg mer av. Og jeg har mange tanker som jeg har lyst til å dele med andre.

* Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Jeg kan med fordel bruke mindre tid foran pc'n...

* Hvordan vil du tilbringe julen?
Håper som alltid at jeg tilbringer den sammen med mennesker jeg er glad i.

* Ble du forelsket i 2009?
Det ville i såfall ikke blitt avslørt her.

* Hva var ditt favorittprogram på TV?
Vet ikke. Ser lite på TV.

* Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei, det hører nok ikke til min natur å hate.

* Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Den som elsker noe annet av Karin Fossum.

* Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Det største nye for meg var nok Les Miserables. Hadde aldri sett eller hørt noe fra den musikalen før jeg dro til Oslo i februar. Og det ble en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme.

* Hva ønsket du deg – og fikk?
Det var mye. Men den største overraskelsen var nok da mine søsken spleiset på nytt salongbord til meg i bursdagsgave.

* Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Bedre helse.

* Hva var årets beste film?
I'm not there. Den er egentlig fra 2007, men var ny for meg i 2009.

* Hva gjorde du på bursdagen din?
Husker ikke hva jeg gjorde selve dagen, men feiret begivenheten en annen dag sammen med søstrene mine og familiene deres.

* Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
DDE, familie, venner og min kristne tro.

* Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Fullstendig uten stil.

* Hva har holdt deg i mental balanse?
Troen på Gud og troen på det gode i menneskene rundt meg.

* Hva husker du fra nyhetsåret 2008?
Raset i Kattmarka, valget og Kongo.

* Hvem savner du?
Alle jeg er glad i og som bor for langt unna til at jeg kan se dem regelmessig.

* Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Min nye lille niese Dina Michaela.

* Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Kan ikke komme på noe spesielt akkurat nå.



Godt nytt år ønskes alle som leser her inne. Jeg ser fram til et godt nytt bloggår sammen med dere.

Og selv om jeg har stjålet denne listen, så velger jeg å sende den videre som en utfordring til Fotoblikk, Natalies blogg, Lillelinda og Loffen Blogg. Jeg har veldig lyst til å lese om året dere har hatt.

Å jul med din glede...

Jammen ble det jul i år også... Nyinnkjøpt og signert nisselue på døra og amaryllis i vinduskarmen min. Juletre har jeg ikke. Men jeg var jo hos lillsøster julaften, og kunne nyte synet av treet der i huset. Sukkersjokk er vel alltid noe som hører jula til. Ihvertfall er det slik for meg. Jeg aner ikke hvilke mengder som har funnet vegen ned i magen min, men jeg er redd det er mye. Uansett smaker det godt. Også regner jeg med at det kommer til å smake fortreffelig med frukt og grønnsaker når januar kommer... Sosialt skal det være i jula. Og lille julaften gikk ferden til søster Sigrid på Kvål. Jeg er heldig som har en så flott familie. Jeg vet det er mange som sitter ensomme i jula. Slik er det heldigvis ikke for meg. Det var tredje jula på rad jeg feiret sammen med Sigrid, Torkild, Mats og Linda nå. Og det er godt. Deilig med juledager helt uten stress. I år var også Lindas kjæreste, Kristian, en hyppig gjest der i huset. Koselig når huset er åpent for ungenes kjærester og venner. Hjertevarme er vel det ordet jeg vil bruke om den familien... Og i går kom søster Natalie med familie på besøk til meg. Koselig å se dem igjen også. Lille Sebastian lager jo liv og røre som bare en liten tass på to og et halvt år kan. Særlig når tante forer med masse sukker i tillegg. Pepperkaker, brus og sjokolade hører jo med i kostholdet til små nevøer i jula. Sunn kan han være andre steder og andre dager (men ja, hadde foreldrene protestert, så hadde jeg selvsagt begrenset tilbudet av sukker...). Og når lille Dina ankommer tantes hus med denne bodyen på, så smelter jo tante fullstendig... (og det er ikke tante selv som har kjøpt den til henne).

No e DDE jul igjen...

Endelig var det klart for årets kulturelle høydepunkt. Fredag 18. og lørdag 19. desember skulle jeg på konsert. Helt siden fjorårets julekonsert med DDE i Olavshallen har jeg gledet meg til at guttene mine skulle synge inn jula for meg. Ja, jeg tar det helt personlig. Selv om det sitter langt over 1000 andre i salen, så synger og spiller de bare for meg...
Hele showet ble innledet ved at en innleid vikar for Bjarne la fram sine forslag til å redusere utgiftene. Vi fikk også en presentasjon av hans cv. Og jeg lo godt både første og andre kvelden jeg var tilstede på forestillingen. Jeg har lest en eller annen avis-skribent som mente at de kunne spart seg for disse humorinnslagene. Men jeg er ikke enig. Det gjør nemlig godt å le godt og hjertelig innimellom...
At mine venner fra Frelsesarmeen i Trondheim deltok på konserten, gjorde opplevelsen større for meg. Jeg satt i salen og var stolt av de uniformerte som sto på scenen.
En nydelig liten stjernegutt på ni år, fikk meg nesten til å ta fram lommetørkleet. Rørende og vakkert...
Berg skoles julekor gjorde en flott innsats i år igjen. Det er noe befriende og uhøytidelig over et barnekor. Noen står der i sokkelesten, andre i cherroxer. Noen snur gjerne ryggen til publikum. Og det er ikke alltid like lett å holde ballansen på kanten av et trappetrinn. Men sterkest av alt er den vakre sangen som fyller rommet og hjertene...

Og aller mest sitter jeg igjen med en dyp og varm takknemlighet for alt DDE har gitt meg dette året. Det har blitt en del konserter og det har kommet en ny cd. Og ikke minst har de sunget inn jula for meg. Sannelig ønsket de meg god jul også. Og juleklem fra Bjarne har jeg fått. Så nå håper jeg at guttene får en fredelig og god juleferie hjemme hos sine kjære...

D.D.E

I går var det klart for den siste grytekonserten jeg skulle være bøssebærer på. Da var det heltene mine som sto på scenen. Og med glede kunne jeg se at folk begynte å strømme på. Ja, sannelig ble det fullt på plassen foran scenen.

Og jeg var så heldig å ha en supporter-venn på første rad, som stilte som fotograf for meg. I den trengselen der var det ikke mulig å både samle inn penger og ta bilder.
DDE har jo vært med på grytekonserter i mange år nå. Og jeg er veldig takknemlig for at de år etter år stiller opp for oss. Ikke minst er det godt å høre det de forteller mellom sangene. Det hele handler om å stille opp for de som havner litt på utsiden av velferdssamfunnet. Og det er nettopp derfor jeg har frosset meg gjennom flere grytekonserter i det siste. Det er for at den sultne, den frosne, den ensomme og den rusa skal ha et sted å be om hjelp.

DDE sang flere av sine egne julesanger. Men tok også med E6 og Rompa mi. Om det var julesangene eller Rompa mi som innbrakte mest penger skal være usagt. Moro var det ihvertfall på torvet i går.
Da publikum fikk ønske seg en sang, så var det Verdens fineste stjernegutt som ble ønsket. Og det medførte at en del unger ble ønsket opp på scenen. Man kan jo ikke ha den sangen uten et lucia-kor...

Og når Bjarne avsluttet konserten med å si at de gjerne stiller opp neste år også, da var ihvertfall jeg fornøyd!

Flere grytekonserter

Ja, selv om jeg ikke har vært flink til å oppdatere bloggen, så har jeg fått med meg flere flotte grytekonserter den siste uka.

Søndag den 13. var det klart for Hedda H. Hun var først invitert til å være årets lucia på Julemarkedet i Trondheim. Og etter at hun hadde blitt transportert rundt i byens gater med hest og slede - og med et langt og flott luciatog bak seg - så var hun klar for å synge til inntekt for Frelsesarmeens julegryte.
Mandag den 14. var det Vivian Sørmeland som var dagens gryte-artist. Da var jeg desverre syk, og fikk ikke med meg den konserten. Tirsdag den 15. var det Frelsesarmeens egne hormusikere som sto for underholdningen på torvet.
Så kom vel årets kaldeste dag. Onsdag den 16. Da var det klart for Dina Misund.

Værgudene sørget for at det var fryktelig lite folk ute denne ettermiddagen. Men artisten var tapper, og holdt en flott konsert. Og som godt påkledt bøssebærer håper jeg virkelig at hun ikke ble syk etter å ha sittet på scenen en drøy halvtime.
Torsdag 17. var det Svarteper som skulle ha konsert. Fremdeles fryktelig kaldt i været. Og bøssebæreren var lykkelig over å se artister som hadde godt med klær på seg. De leverte en fantastisk konsert. Creedence-musikken lever godt gjennom slike band. Og jeg tror nok jeg kommer til å gå på en eller annen konsert med dem i framtiden. Får jeg anledning, så vil jeg gjerne høre mer av dem.

Og i går kveld var det Sjuende far i huset som underholdt.

Nok en gang var det en bøssebærer som var bekymret for artistenes helse. Kuldegrader og sur vind passer ikke sammen med en vokalist i tynn skjorte. Men konserten var kjempebra. Og nok et band jeg ønsker å høre mer av.

Og nå i skrivende stund sitter jeg og gleder meg til dagens grytekonsert. Da er det guttene mine som skal stå på scenen. Da er det endelig DDE!!!

Celine og Malin

I går var det to flinke jenter som sto på scenen og sang til inntekt for Frelsesarmeens sosialarbeid. Det var veldig moro å få være med som bøssebærer da også. Det var tydelig at folk på forhånd hadde fått med seg at jentene skulle synge. For folk møtte opp lenge før konserten begynte. Men som blogger ble det ikke den store dagen, da det var altfor mye folk til at jeg fikk tatt egne bilder. Men som bøssebærer er det jo akkurat det jeg ønsker...

Too Far Gone

I går ettermiddag var det klart for den første av årets grytekonserter til inntekt for Frelsesarmeens sosialarbeid. En viss bloggeier stiller som bøssebærer på alle konsertene i år. Og i går var det Too Far Gone som gjorde en innsats for de som av ulike årsaker ikke har det så godt. Og etter konserten endte bloggeieren som linselus igjen. Ikke helt planlagt denne gangen. Jeg skulle bare takke vokalisten, Børge Rømma, for innsatsen. Og som blogger ville jeg jo ta et bilde av ham. At han rappet kameraet ut av hendene mine, gav meg en god klem mens han strekte ut armen og knipset bilde var ikke helt etter planen. Særlig ikke med tanke på at bloggeren akkurat har vært gjennom en laseroperasjon i ansiktet, og er både hoven og blå. Men-men, man er da ikke mer selvhøytidelig enn at bildet blir publisert...

Tyholttårnet

Til tross for den kjærligheten jeg har til Trondheim, så har jeg liksom aldri fått rotet meg til å se byen fra det fineste utsiktspunktet vi har. Nemlig Tyholttårnet. Men i forbindelse med koselig besøk av kusine fra Sørlandet fikk jeg endelig somlet meg dit. Og jeg ble ikke skuffet. Vi kom dit i fullt dagslys og forlot stedet etter at det var blitt mørkt. Å sitte der i restauranten og spise god mat, mens sola gikk ned over byen min var en stor opplevelse... Det var nesten vemodig å forlate tårnet. Og jeg spør meg selv igjen og igjen om hvorfor jeg ikke har vært der før. En ting er ihvertfall sikkert: jeg skal opp i tårnet igjen. For aldri har jeg sett byen min finere enn derfra...

Advent

Jeg er så heldig at jeg har gode hjelpere i hverdagen. Når helsa gjør at man ikke kan ta julerengjøringa selv, så er det godt med familie som stiller opp. Onsdag var lillesøster Natalie og vesle Dina her for å vaske. Den store vaskehjelpa ble det ikke tatt noen bilder av. Men veslejenta som bare var på besøk hjemme hos tante for første gang ble foreviget. Ei tålmodig lita frøken som lå og pludret seg gjennom alt av vasking. Litt mat, bleieskift og litt oppmerksomhet innimellom var akkurat passe den dagen. Og støvsugeren er fin sovemedisin for vesla. Og da pappa'n og storebror kom for å hente jentene sine hjem igjen, dro pappa'n og jeg ned for å handle. Så fikk jeg hjelp og transport til en storhandel. Storebror Sebastian bidro med god hjelp til å tømme alle bæreposene da vi kom hjem igjen. Men boksen med Pringles skulle ikke inn i skapet. Den var absolutt til for å spises med en gang. :) Årets store adventproblem var å få kjøpt ny adventstake. Tidligere har jeg brukt et gullfarget fat med kubbelys på. Men det tar for stor plass på bordet. Og det er tungt å flytte på. Så ønsket var en enkel og lett lysestake. Og helst til telys. Løsninga fant jeg på Europris til den nette sum av 99 kroner. Den er jo så genial at hvis jeg senere ønsker å bruke vanlige lys i den, så er det bare å snu den opp ned. En liten nisse har også funnet det for godt å holde meg med selskap i disse dager. Han sitter pent i stolen til Sebastian, og venter på at storfamilien kommer på besøk i morgen. Da regner han med å få leke litt med stolens eier ;)
Og med stjerna på plass i vinduet, er det klart for en fredelig og fin adventstid. Jeg kjenner freden senker seg langt inni hjerterota. Det er godt å være meg nå!

Julemesse

I morgen er det klart for et av årets store høydepunkt. Menigheten arrangerer julemesse. Og ettermiddagen har blitt brukt til å gjøre klart til messa. Jeg gleder meg veldig til to fine dager med salg av håndarbeider, lodd og julebakst. I tillegg til at det blir kafeteria med salg av kaker, kaffe og middag.

Trondhjemsnatt

I går kveld var det tid for Frelsesarmeens julekonsert i Trondheim. Det er et samarbeid mellom Nidaros Brass og Frelsesarmeen. Og Nidaros Brass er den musikalske grunnmuren i konserten. Det er et langvarig og godt samarbeid mellom det orkesteret og Frelsesarmeen i Trondheim.

Det var første gang jeg hadde anledning til å overvære julekonserten. Og jeg gikk dit med store forventninger. Jeg har jo hørt Nidaros Brass flere ganger, og vet at de står for kvalitet. Denne gangen hadde de med seg Frelsessoldat og sanger Marit Selbæk, Øystein Baadsvik på tuba og David Scott hamnes på orgel som solister. I tillegg hadde de solister fra eget korps; Ingrid Hesjedal på kornett og Tor Ødegård på althorn. Og for å sette kronen på verket deltok Trondheim kammerkor.
Repertoaret var variert og flott. Av høydepunktene må jeg nevne Gabriels obo, spilt av Øystein Baadsvik på tuba. Jeg hadde aldri trodd at en tuba-solo kunne være så vakker. Og Vitae Lux med Marit Selbæk var også noe som virkelig gikk i hjerterota. Og da konserten ble avsluttet med en av mine favorittsanger, Trondhjemsnatt, var det fullkomment. Et ekstranummer fikk vi også: O store Gud. Det var med fullt og varmt hjerte jeg vandret ut av Vår Frues Kirke, og ruslet nedover i byen. Jeg hadde fått påfyll av vakker musikk og kjente at jeg hadde blitt enda litt rikere som menneske.
Så mange bilder fikk jeg ikke tatt under konserten. Jeg skulle nok hatt et bedre kamera til slike anledninger. For lysforholdene ble for dårlig. Men noen få bilder i dårlig kvalitet er bedre enn ingen bilder...

Vakre høstkvelder

I disse dager har vi et fantastisk høstvær. Dagen i dag startet tidlig. Og det var en fryd å stå på bussholdeplassen og se på den fargerike soloppgangen. Det var vakkert. Desverre hadde jeg ikke kamera med meg. Men jeg tok noen bilder av kveldshimmelen for noen dager siden. Vakre farger som leker seg mellom mørke trær. Det er så jeg skjønner hvordan eventyrene om trollene ble til. For himmelen i disse tider er facinerende og trolsk - vakker og mystisk...

Farsdag

En søndag i november er forbeholdt far. Da snakkes det om kaker, middager og gaver både her og der. Det er mange år siden min pappa døde, og jeg feirer ingen farsdag.

Men det kan være en fin dag for å minnes. Det er mange gode minner knyttet til min far. Men også mange som ikke er fullt så gode. Min pappa var ingen feilfri eller perfekt mann. Sant og si var han en mann som det meste av livet strevde i motbakke. Og trøsten i motgangen fant han desverre i flaska. Men likevel minnes jeg ham som en god mann. Jeg husker glade dager ute på ski. Takket være ham lærte jeg tidlig å bli glad i idrett (skihopp og friidrett spesielt). Han kjørte Trøndelag rundt for at min bror skulle få trene og konkurrere. Og jeg var alltid med som heiagjeng. Jeg minnes også mange fine timer ved elva, mens vi ventet på at laksen skulle bite...

Ja, minnene er mange. De gode tar jeg vare på, og tar fram på en dag som denne. At han drakk er tilgitt, men ikke glemt. Noen glorie kommer jeg aldri til å sette på ham. Men likevel så var og er han pappa'n min...

Sykedager

En uke med sår hals, dedd dese og feber kan fort bli kjedelig. Alle som kjenner meg vet at jeg er veldig sosial av meg, og liker å være der ting skjer. Men av og til må jeg kapitulere, og holde meg hjemme flere dager i strekk. Men noe godt har da kommet ut av disse dagene. For de fleste av årets julegaver ligger nå ferdig innpakket i kista mi...

Forundringspakke

For en stund siden var jeg på høstfest. Og sannelig vant jeg en forundringspakke i lotteriet. Og i den pakken lå en nydelig liten brikke i hardangersøm. Et fantastisk lite stykke håndarbeid. For meg er den brikken mye mer enn en brikke. Jeg kjenner den eldre damen som har brukt timer på å lage den lotteri-gevinsten. Så det er et minne jeg vil ta godt vare på. Jeg var nok den som vant den mest verdifulle gevinsten den kvelden. De andre gevinstene kan det kjøpes kopier av. Denne brikken er unik - det finnes bare en av dem.
Ethvert håndarbeid er helt spesielt.

Mørketid

Ja, nå er det lenge siden jeg har vært med på mandagstema. Så nå er det på tide å ta en utfordring fra Koselig igjen. Denne uken er temaet mørketid.

Akkurat nå forbinder jeg vel mørketid med den tiden da alskens små virus kommer som ubudne gjester. Noen små hvite piller er liksom følgesvenner i disse dager... Men dagene som småsyk trenger ikke være ille. Tegneserier og halloween-sjokolade er kjekt å finne når man ligger på sofaen. Og skal man ut og rusle, så kan en refleks være en reddende engel. Det å putte reflekser i alle jakkelommer forteller meg at mørketiden er her.