En perle...

Som jeg har nevnt tidligere i bloggen, så er jeg veldig glad i Nidaros Brass Band. Og for en uke siden var jeg så heldig å få høre dem live igjen. Det var så godt å høre dem igjen, så jeg klarte ikke å gå fra ekstranummeret for å rekke bussen hjem. Man sitter gjerne nesten en time og venter på neste buss, for å få med seg hvert eneste sekund med deilig musikk...

Jeg fikk også kjøpt den nye cd-en deres. Så nå kan jeg endelig glede meg over musikken deres akkurat når det passer meg. Selvsagt vil aldri en cd kunne konkurrere med live-musikk. Men det er deilig å sitte på bussen med Nidaros Brass i ørene. Plata anbefales virkelig.

At flere av mine favoritter er med på plata er alt annet enn leit. Jeg fryder meg over å høre Vitae Lux, Valse og He ain't heavy - he's my brother akkurat når det passer meg. Og det absolutte høydepunktet på plata er Trondhjemsnatt. Originalen av den sangen ble veldig kjær for meg da jeg for tre år siden flyttet tilbake til Trøndelag etter sju år i Telemark. Aldri har jeg vært mer glad i Trondheim enn de tre siste årene. Og Trondhjemsnatt har i denne perioden vært ringetone på telefonen min. Jeg venter nå på å få ny telefon i posten. Og da skal Nidaros Brass sin versjon av den sangen bli ringetone.