lørdag 29. januar 2011

Farvel...

Det skal visstnok ikke lukte svidd og komme grå røyk fra vannkokeren når man bruker den til å koke vann. Så noe sier meg at det er best å si farvel til en gammel venn, og skaffe en ny...

onsdag 26. januar 2011

Lykken er...

... å være frisk og kunne digge litt god musikk...
ja, også er det kjekt å ha en storebror som stiller som skravlende publikum...
video
video
Dessuten er det slett ikke noe problem å digge både musikk og mat...

Storebror ville ikke være med på noen film, men et par bilder var det greit at jeg knipset. Dessuten var ikke han enig i musikkvalget. Han ønsket å høre Michael Jackson, men måtte nøye seg med DDE og Frøya. For tante har ikke en eneste Michael Jackson-plate i samlinga si...

tirsdag 25. januar 2011

ENDELIG!!!

Ja, endelig kom meldinga om at min lille niese, Dina, er frisk. 
Den tapre jenta vår vant kampen mot kreften!

mandag 24. januar 2011

En kjempe er død...

Jeg kom hjem i kveld, og gikk inn på nettsidene til VG. Der ser jeg den triste nyheten om at Audun Tylden døde i dag. Norsk musikk har mistet en stor mann.
Selv har jeg vært så heldig å få møte Tylden en gang. Og jeg humrer når jeg tenker tilbake på noen minutter i venterommet til TV2. Frøya og Tylden skulle være med i samme program. Og han fikk være en av de første til å gratulere Frøya med sin første gullplate (som hun fikk overrakt i under det tv-opptaket). Men hva diskuterte han og jeg mens vi ventet? Jo, Klæburuten. Tylden er kjent som en samler, og en av de tingene han var opptatt av, og samlet bilder av, var busser... 

Hvil i fred Audun. Det du gjorde for norsk musikk vil aldri bli glemt.

Utfordring

Jeg har fått en utfordring fra Kjersti. 
Og jeg har vanskelig for å motstå slikt, så da er det bare å hive seg over det... 


Nevn:
-  4 TV-program du ser på
-  4 ting du har gjort i dag
-  4 ting på din ønskeliste
-  4 ting du liker dårlig 


Punkt 1. Fire TV-program jeg ser på:
- Ullared. Hjernedød underholdning som får meg til å ta en time på sofaen.
- Masterchef - 71 grader nord. Gleder meg alltid til ny sesong starter. Spennende konkurranse. Og en mulighet til å se mer av den flotte naturen vi har i landet vårt.
- Prøver å få med meg en nyhetssending hver dag.


Punkt 2. Fire ting jeg har gjort i dag.
- Betalt regninger.
- Spist frokost.
- Vasket klær.
- Surfet på nett.


Punkt 3. Fire ting på min ønskeliste.
- At alle i familien skal holde seg friske nå.
- At bookingen og gjennomføringen av årets grytekonserter skal gå bra.
- At jeg skal klare å kvitte meg med en del kilo sideflesk.
- At min svoger Thomas får seg jobb snart.


Punkt 4. Fire ting jeg liker dårlig.
- Uærlighet.
- Urettferdighet.
- Regninger.
- Vinter (hater snømåking og holkeføre).


Jeg sender utfordringen videre til Sulvistan og Natalie

mandag 17. januar 2011

Svar i vente

Ja, nå er det spennende dager for hele familien. Den tapre lille jenta vår skal gjennom flere undersøkelser i dag og i morgen. Og da vil vi få svar på om hun har fått nok cellegift til at kreftcellene er borte. Og da vil vi også få svar på om hun har fått noen skader av behandlinga. Jeg innrømmer at tante har problemer med konsentrasjonen i dag...

tirsdag 11. januar 2011

Tidlig krøkes...

...den som god leser skal bli. Ja, en kosestund på biblioteket gjør godt for tantes småtroll. Et greit sted å vente på transport hjem etter å ha tatt blodprøver på sykehuset. Vesla likte boka om Lille My godt.
Mens storebror var mer opptatt av denne hulen. Han var ikke spesielt interessert i å bli tatt bilde av. Men kunne fortelle at det var en dinosaur i hulen...
I grunnen en flott måte å bruke kasserte bøker på.

mandag 10. januar 2011

Ting tar tid...

Ja, noen ganger tar ting litt tid. Ryktene fortalte meg at det var en julegave på veg til meg fra Ålesund, men pakken nådde aldri fram til jul. Men en dag i forrige uke lå det en duplikatmelding i postkassa mi. Pakken hadde ligget på postkontoret i lange tider den, men hentelappen fant visst aldri vegen til min postkasse. Hvor den lappen befinner seg sier historien ingenting om. Men innholdet i pakken havnet til slutt hos meg - som nyttårsgave.
Og for en fantastisk gave det var. En stor hvit Toblerone. Det må jo være verdens beste sjokolade. Og jeg må bare beskjemmet innrømme at den ikke ble spist sammen med Måte... Jeg vet nok ikke hva måtehold er når den sjokoladen finnes i min nærhet...
I tillegg fikk jeg en boks olivenolje med basilikum. Den oljen fra Oliviers & Co er fantastisk god. Men også fantastisk dyr (i forhold til min økonomi ihvertfall). Jeg hører som regel lommeboka gråte bare jeg tenker på å nærme meg en av butikkene til Oliviers & Co. Så gaver derfra brukes definitivt med måte...

tirsdag 4. januar 2011

Ut på tur...

 Jeg innrømmer at jeg ikke takler vinteren særlig godt. Snø, kulde, holke og lite dagslys er ikke noe for meg. Men likevel er det noen dager hver vinter hvor det er fantastisk å komme seg ut en tur. Og i dag er en slik dag. Når sola får snøen til å glitre og kulda ikke er mer påtrengende enn at jeg kan rusle en tur uten å fryse, da er også vinteren god. Men selv slike dager får meg ikke fra å lengte mot vår og sommer...

søndag 2. januar 2011

Gave som gleder...

Jeg har ikke tenkt å presentere alle julegavene jeg fikk i 2010 her i bloggen. Men ihvertfall en gave skal få sin plass her, for det er kanskje den gaven jeg kommer til å bruke mest framover. I tillegg er det en gave som framkaller litt varm latter hos meg... 

Det har seg slik at jeg har blitt avhengig av oliven. Grønne oliven med paprika finnes nesten alltid i kjøleskapet mitt. Det blir brukt både som snacks og tilbehør til mat. Smøreost og oliven er ofte pålegg på knekkebrødene jeg spiser til frokost. Og noen av de ytterst få som kjenner til min avhengighet er min niese og kjæresten hennes. De to har i høst vært så snille å være med som sjåfør og bærehjelp når tante har vært på storhandel. At min niese på første turen fikk beskjed om å finne oliven er det som framkaller latteren hos meg. Etter noen runder i butikken kunne hun fortelle at hun ikke fant noen oliven - rett og slett fordi hun ikke visste hva hun skulle lete etter...
Så da jeg på julaften pakket opp en vakker krukke fra dem ble jeg både rørt og glad. For det var en krukke til å ha oliven i. Og det var en utrolig flott gave. Ikke minst fordi jeg ofte blir irritert over de høye og smale glassene olivenene selges på. For den som er storforbruker av oliven, så er det liksom litt kjedelig å måtte lirke en og en ut av glasset. Nå kan jeg bare tømme alt fra glasset over i krukken, og enkelt bruke en spiseskje for å få tak i de olivenene jeg skal ha...

lørdag 1. januar 2011

Godt nytt år!!!

Ja, nå er det 2011. Og det kommer sikkert til å ta noen dager og uker før jeg slutter å skrive 2010 når brev og dokumenter skal dateres...


Det er liksom happy new year med Abba som er nyttårssangen for de fleste - har jeg ihvertfall inntrykk av. Det er ikke min sang ved årsskiftet i år. Og det har vel ikke pleid å være det tidligere heller. For årsskiftet er veldig ofte en tid for melankoli og ettertanke. Og i år er følelsen av det ekstra sterk...


Det handler om å leve synger Kine Hellebust. Ja, det er vel det det handler om. Om å leve, om å elske, om å være ærlig mot seg selv og andre... Det er min nyttårssang - ihvertfall i år...


Ja, for livet har ikke alltid vært enkelt. Og det er det ikke nå heller. Selv om jeg lever et ufattelig rikt liv, så kan det være både tungt, trist og komplisert til tider. Og alt det vonde fra 2010 kjørte over meg med all sin tyngde på årets siste dag. Og da er sangen til Kine Hellebust en hjelp når man skal reise seg igjen. For det handler om å leve, det handler om å elske (selv om det også kan gjøre vondt) og det handler om å gripe tak i de mulighetene livet gir. Jeg vet det er mange utfordringer som venter meg i 2011 også. Noen gleder jeg meg til å møte - andre tror jeg nok jeg kunne klart meg uten. Men det er helheten i dem som blir selve livet.

Nyttårsløfter har jeg ikke mange av i år. Men nyttårsønsker og nyttårsdrømmer har jeg mange av. Aller mest ønsker jeg meg et år uten alvorlig sykdom i familie og vennekrets. Vi har fått nok av det i 2010. Jeg ønsker meg et år hvor jeg slipper å bli sliten av å være konstant bekymret. Og jeg ønsker meg et år hvor jeg slipper å møte i noen begravelser...