De nære ting.

I dag tok jeg turen til kafè Skuret på Fosenkaia. En ettermiddagskonsert med Betty sto på programmet.

Erik E. Ingdal Arnøy sto for oppvarminga i dag. Og det ble en varm og nær stund. Ekstra koselig ble det da han hadde sin vesle datter Tyra med seg på scenen.  Han framførte stort sett sanger han har skrevet selv. For meg var det et nytt navn. Og det er et navn jeg kommer til å huske framover.

Så var det klart for Betty Spagetti og Øyvind Pøyvind. Jeg har alltid forventninger når Betty kommer på scenen. Ikke at jeg har forventninger i forhold til hva hun har tenkt å levere - for det vet man aldri. Den dama er full av overraskelser. Og overrasket gjorde hun også i dag. Men jeg har forventninger i forhold til at jeg alltid er fornøyd etter konserten.


Jeg er veldig glad når Betty synger på norsk. Hun er best da. Hennes ærlige og sterke tekster fortjener å komme fram så tydelig som mulig. Og i dag kunne jeg kose meg med den ene flotte teksten etter den andre. Jeg synes også at hun og Øyvind fungerte veldig godt sammen på scenen.


At Betty avsluttet med en skikkelig punkelåt var liksom bare slik det skulle være. Helt herlig å høre på. Men likevel kom den største overraskelsen litt tidligere. Jeg hadde aldri gjettet at hun skulle synge den gode gamle slageren "De nære ting".  Og det føltes som hun sang den til meg - det var det jeg trengte å høre i dag. Tusen takk Betty!