Tur til Røros.

Det var med forventning og spenning jeg ble med på Frelsesarmeens busstur til Røros i går. Forventninger om å få se noe vakkert. Og spenning i forhold til hva dagen ville bringe.

Første stopp var på Støren. Der ventet dekket bord med rundstykker og wienerbrød. Og det smakte godt før turen gikk oppover dalen i retning Bergstaden. Mangt og mye informativt og morsomt ble spredt via bussens høytalere. Både bussjåføren og vår egen reiseleder spredte både informasjon og godt humør. Jeg er veldig fornøyd med dem begge. Andre stopp ble ved en fantastisk vakker foss. Jeg tror den het Eafossen eller Veafossen - eller noe sånt...? Og på en merkelig måte ble den vesle stoppen der ved fossen dagens høydepunkt for meg. Å stå der, trekke inn de første dragene med frisk fjelluft, se den mektige fossen og høre bruset av den ble magisk. Jeg følte meg veldig hjemme der.

Så ble det stopp ved Falkbergets hjem, Ratvolden. Et vakkert sted med masse historie. Omvisning i både det eldste og det nyeste huset på gården. Og et ønske om å lese Falkberget ble vekt. Jeg kjenner jo mange av fortellingene hans (ikke minst Bør Børson jr). Men har aldri lest noe særlig av ham. Jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe stort.  

 

Å stå ved siden av det gamle skrivebordet til en av landets største forfattere er nesten magisk.  Det kjentes nesten som ånden hans fremdeles var der. Når jeg lukket øynene kunne jeg på et vis høre lyden av en pennesplitt mot papir.

Jeg tror denne karen har hatt bedre tider...

Fra Ratvolden gikk ferden til Røros. Der ventet en deilig lunsj ved Bergstaden Hotel. Nydelig mat, latter og skravling smakte godt. Gode og mette trillet vi nesten over til Frelsesarmeen på Røros. Der var det sangstund og andakt, kaffe og hjemmebakte kaker. Trivelig å se igjen folk der som jeg ikke har sett på et år.

Så bar det avgårde med buss igjen. Fantastisk vakker natur på veg mot Tydal og Selbu. Knudrete fjellbjørk, islagt vann og Sylan gjorde meg fornøyd og varm i hjertet. Jeg bare så og så og så... Og kjente at fjellet gir ro sjelen...

Etter en kaffepause i Tydal gikk ferden tilbake til Trondheim. Og solnedgang ved fjorden er også vakkert. 

I dag er jeg lykkelig for at jeg ble med på den turen. Også er jeg veldig-veldig sliten. Så helgevasken får vente. I dag har jeg ikke tenkt å gjøre noe som helst. Kanskje blir det litt Lahlum ute på verandaen...