...og bittelitt masse hjemlengsel...
Det er 1.mai. En fridag og en festdag. Her er vinteren tilstede med sine siste krampetrekninger. Og jeg bruker morgenen til å sitte og bla i gamle bilder. Et lite gaveprosjekt er på gang, men det sier vi ikke mer om her (bortsett fra at det ikke har noe som helst med de bildene jeg deler her å gjøre).
Men når man blar i gamle bilder blir mimrefaktoren høy. Jeg må bare innrømme at de siste månedene har hjemlengselen stadig vokst seg større. Jeg savner mitt kjære vakre Oppdal. Det må være et par år siden sist jeg var der. Og det er altfor lenge.
To av bildene jeg fant var disse fra "Hompliaden". Hvilket år det er tatt vet jeg ikke sikkert. Men siden min søster Sigrid er ca to år på bildene, vil jeg tro det er 1976 eller 1977."Hompliaden" var et årlig skirenn mamma og pappa arrangerte for ungene i grenda. Og det er noe ihvertfall jeg husker som gode barndomsminner. Oppmøtet av både barn og voksne var godt. Og stemningen var god - ihvertfall slik jeg husker det noen og tredve år senere.
Det året disse bildene ble tatt, var Sigrid litt for lita til å delta i skirennet. Men hun var med som publikum, sammen med mamma.
En liten kuriositet er det at dette opprinnelig var lysbilder. Og fotografen som kopierte bildene over til cd har klart å snu begge bildene. Altså, begge to er speilvendt. Men en dag blir jeg sikkert flink nok i bilderedigering til å snu dem rett veg igjen.
Et annet bilde jeg fant var dette av Nøste. Første katten jeg husker. Jeg var ikke gamle jenta da Nøste kom til oss på gården. Nydelig pus. Det ble etterhvert mange katter opp gjennom barndommen. Men Nøste var den første. Og såvidt jeg husker hadde vi henne i mange år. Det er nok hun som har lagt grunnlaget for at jeg i dag er så glad i katter.
Og nå skal jeg snart vandre ut i vinterens siste krampetrekninger. Først er det åpen kafé på Frelsesarmeen. Deretter blir det konsert med bl.a hornmusikken og Magne Heimark.
Sååå koooselig innlegg! Naboene snakker fortsatt om hompliaden :-) De har også sagt til meg at samholdet i grenda aldri ble det samme etter at mamma og pappa døde og vi alle forsvant fra Oppdal...det er rørende å høre...der var nok mamma og pappa veldig gode! Selv opplevde jeg vel ikke hompliaden, men det ser utrolig koselig ut! Lille Nøste var veldig søt da :-)
SvarSlettDu må ha en fin dag på korpset...her har jeg inntatt verandaen og nyter sommerværet (du må flytte hit vet du) :-)
TOPP innlegg ! Og flott bilde av meg :-) Jeg ser ut som en eskimounge ! Husker ikke veldig mye av dette, men da vi besøkte Kari og co.for ikke lenge siden, ble det snakket om Hompliaden, så det er nok flere som sitter med gode minner derfra :-) Kanskje vi kan ta en dagstur oppover til Oppdal til sommeren og se på gården ?
SvarSlettNatalie: du opplevde nok ikke Hompliaden nei. Den var nedlagt før du ble født. Og selv om vinteren fremdeles sliter med sine siste krampetrekninger er det lite aktuelt for meg å flytte sørover.
SvarSlettSigrid: Jeg blir veldig gjerne med til Oppdal jeg. Jeg har hjemlengsel til langt over ørene for tiden...