søndag 12. juni 2016

Juhuuu...

Skulle man prøve å blåse liv i denne stakkars bloggen igjen? Ja, det spørsmålet har jeg fått flere ganger det siste halvåret. Noen venner har gitt uttrykk for at de savner mine skriblerier om hverdagen.  Etter mye grubling, så har jeg bestemt meg for å gi bloggen en siste sjanse. Det jeg har grublet over, er om jeg i det hele tatt har noe å dele...

Det har gått halvannet år siden sist jeg var innom her. Og mye har skjedd. Jeg bor fremdeles i vakre Vennesla. Og jeg blir mer og mer glad i denne bygda og menneskene her. Jeg har fremdeles ikke angret på at jeg flyttet. Det tar tid å bygge nettverk på et nytt sted. Men nå begynner det å falle på plass, slik at jeg er trygg i forhold til noen få nære venner, mange bekjente, menigheter og aktiviteter jeg går til.
Lille Sofie Stripedyr har også funnet seg godt til rette her. Hun trives veldig godt som innekatt. Hun har blitt en rolig og fornøyd pus. Liten kan hun nok ikke kalles lenger, med sine seks kilo. Hun er både lang og tykk. Noen utfordringer er det dog med helsa hennes. Hun sliter med matallergi. Så det har blitt litt prøving og feiling for å finne mat hun tåler... Men det ser ut til at vi er på rett spor nå... 
Nå er det bare halvannen uke til det blir sommerferie for skoleungene. Og jeg håper det blir mye ballspill og annen moro med småtrollene framover. Det å være tante er en av de største gavene jeg har fått.
Utenfor kjøkkenvinduet mitt er det nå små kart på ferskentreet. I fjor var første gangen i mitt liv jeg plukket fersken rett fra treet. Og jeg gleder meg veldig til årets frukt blir moden. 
Og på trappa mi står to planter. Jeg er ingen gartner. Jeg synes i grunnen synd i de stakkars plantene som blir med meg hjem. De går den sikre død i møte... Men utrolig nok har jeg klart å holde liv i disse to i tre uker nå... 

Men så var det spørsmålet jeg har grublet over: har jeg noe å dele? Har jeg noe som er verdt å blogge om? Jeg vet ikke, men jeg skal gi det en ny sjanse. Prøve å dele litt mer fra mitt liv med venner og familie - og alle andre som skulle finne glede i å lese om mitt liv... 


4 kommentarer:

  1. Du må absolutt fortsette å skrive, synes jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. :) Jeg skal ihvertfall prøve...

      Slett
  2. Koselig at du blogger igjen Anne-Lill :) Jeg prøver meg så smått igjen jeg også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Moro at du og er tilbake som blogger. :)

      Slett