En bukett roser...

...vil jeg gi til alle de jeg har diskutert med i dag. Noen har vært enig med meg, andre uenige. Uansett skal dere vite at jeg setter pris på engasjementet. Jeg trenger ikke at alle alltid er enige med meg i alt. Jeg har ikke rett i alt. Og en sak har alltid flere sider enn den jeg ser og fronter. Så diskusjoner er sunt og godt. Det viktigste i mine øyne er at menneskene rundt meg engasjerer seg. Ingenting er farligere for samfunnet vårt enn likegyldige mennesker. At man ikke bryr seg, gjør at man blir et lett offer for manipulering. Skal vi fortsatt ha et land som er godt å leve i, så må vi engasjere oss. Og skal det bli bedre i andre deler av verden, så må vi også engasjere oss.

Og når jeg i dag har frontet kvinnesaken, så er det ikke noe som bare handler om et engasjement denne ene dagen. Jeg vil alltid ha et hjerte som banker for de svakeste i verden. Og veldig mange av de svakeste er kvinner. Men jeg kan love at hjertet banker like varmt for rusmisbrukere, syke, voldofre, barn og ungdom som lider under omsorgssvikt... Hjertet har plass til så mange. Og jeg er ofte lei for at jeg ikke kan gjøre mer enn jeg gjør. Å skrive noen ord i en blogg løser sannsynligvis ingen problemer verken i Norge eller verden forøvrig. Men kan de ordene få et eneste menneske til å strekke ut en hånd mot en som lider, så har jeg oppnådd noe. Kanskje kan mine ord være med på å få noen andre til å innse at ethvert menneske man møter er et menneske som er like mye verdt som alle andre.


Igjen takk for gode diskusjoner og meningsutvekslinger denne dagen. Håper vi kan ha mange flotte diskusjoner om verdier og holdninger i tiden som kommer.