På fjelltur.

Etter å ha drømt om og planlagt hyttetur i lengre tid kom jeg meg endelig avgårde til Håen. Sammen med lillesøster og hytteeier Sigrid, skulle jeg ha et par dager på fjellet. Søndag kveld ble det litt brettspill, kryssord og sløving. Det var deilig å komme opp og kjenne fjellufta igjen. Og det ble relativt tidlig i seng, for mandag sto det tur på programmet. Etter frokost tuslet vi avgårde ned til sjøen (Håen). Det var spennende å se hvordan mine giktiske bein taklet å gå tur i lyng og myr. Men det gikk overraskende bra.

Man ønsker vel ikke mørke skyer på himmelen når man er på fjelltur i juli. Men likevel er det noe spektakulært vakkert ved å skue utover et stille fjellvann med formfulle skyer over.

En liten rast ved vannet mens jeg ventet på at lillesøster skulle lete etter en gammel rot hun hadde funnet ved en tidligere tur. Det var visst en helt spesiell rot hun ville ha til pynt ved hytta. Så var det spenningen ved å se om den fremdeles lå der hun hadde lagt den...

Og det var ei blid og fornøyd lillesøster som kom tilbake med blekksprutrota si.

For min del var det greit med ti minutters hvile. Turen ned til sjøen og tilbake tok totalt en og en halv time. Og var en helt passe tur for mine føtter. Og jeg kan ikke få fullrost et så enkelt hjelpemiddel som gåstavene nok. Uten stavene hadde jeg vel knapt klart å komme meg fra vegen og opp til hytta - og langt mindre klart turen ned til sjøen eller til toppen av Steinskirka.

På veg tilbake fra sjøen til hytta møtte vi et troll. En veldig trivelig og fredelig kar som sto ved vegen og hilste på oss.

Dag to av hytteturen bar det avgårde til Steinskirka. Det er en av de toppene som kom på drømmelista mi i januar. På veg opp gikk vi forbi ei myr hvor minst to par Heiloer hekker. Det var en del skrik og skrål da vi nærmet oss. Men det var ikke verre enn at en av dem satte seg ned og poserte for oss. Nå er ikke mitt lille Ixus-kamera egnet til fuglefotografering. Men jeg fikk ihvertfall et bilde som beviser at jeg har sett Heilo på nært hold. Bedre bilder finner dere nok etterhvert i bloggen til lillesøster.

 Der oppe er den etterlengtede toppen...

Og for andre gang i sommer kan jeg juble seier'n er min! Her står jeg på berget og skuer ned mot sjøen der jeg var dagen før. Toppturen tok to timer tur-retur. Jeg vet at det for friske folk bare er en liten rusletur, men for meg er det nesten en månelanding... 

Og mellom berget og sjøen finner vi ei hytte hvor man kan kose seg med kryssord og alkoholfrie rosa bobler. Livet er godt!