Av hjerter blir man klok...

...eller kanskje blir man bare varm og god innvendig... 

Det gjør ihvertfall veldig godt å bli satt pris på når man har det vanskelig. På en måte har jeg aldri hatt det så godt som nå, men samtidig har jeg knapt vært mer sårbar enn nå. Og da betyr venner og familie ekstra mye.

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg nok sto overfor noen vanskelige valg i 2014. Og de valgene tok jeg med det samme året begynte. Egentlig var det ikke noe valg. Kroppen har helt tydelig sagt fra at nok er nok. Nå må jeg prioritere de bittesmå kreftene jeg har helt annerledes. Jeg må ta vare på helsa mi. Og en del av det består i å bruke to av ukens dager til å trene hos fysioterapeut. De andre dagene brukes til nødvendige ting som sosialt samvær, husarbeid, rusleturer og masse hvile. Det blir mange dager hjemme hos lille pusekatten min, og det føles både rett og greit.

De endringene betyr at jeg har sagt fra meg alle oppgaver i Frelsesarmeen. Jeg har ikke helse til å sitte med noe som helst ansvar nå. Det var ikke et lett valg. For jeg har vært veldig glad i oppgavene mine. Jeg har lært så mye gjennom det jeg har holdt på med. Men nå har jeg ingenting å gi. Og da er det best at andre tar hånd om det som skal gjøres.

Sist søndag ble jeg "takket av" i korpset. Og som takk for det jeg har gjort de siste seks årene fikk jeg et gavekort hos Bok&Media. Selv om jeg er helt trygg i forhold til valget jeg har tatt, så ble klumpen i halsen så stor, da jeg var framme og fikk avskjedsgaven, at jeg ikke klarte å si et ord (og det ligner ikke meg. Det normale er at jeg har mye jeg skulle sagt når jeg får en mikrofon i hånda). Gavekortet ble brukt til en film og et fint lilla bibelomslag til min lilla bibel. Og selvsagt måtte linselusa hjelpe til når jeg skulle ta bilde av den fine gaven.

En av mine oppgaver disse årene har vært å være med i lederteamet i Hjemforbundet. Og mandag skulle hjemforbundssøstrene informeres om at jeg går av etter fem og et halvt år. Jeg trodde at det bare skulle informeres om det, og at det ikke ble noe mer ut av det. Jeg hadde jo fått takk dagen før. Men jeg ble overrasket med en gave fra damene der også. Et nydelig hjertesmykke. Et smykke som jeg gleder meg til å bruke. Et smykke som alltid vil minne meg om noen fantastisk flotte damer. Og det vil alltid minne meg om at det finnes mange som er glad i meg. Og det er godt å vite... Av hjerter blir man klok...

I uka som har gått har det ikke vært så mye aktivitet i scrappekroken på soverommet. Det har vært OL på TV... Men et bursdagskort med jegermotiv har det blitt.

Og et bokmerke med sommerfugler. Min søster Sigrid ønsket seg visst det. Og det skal hun selvsagt få.