onsdag 30. april 2014

Om...

...dagene går eller kommer kan vel diskuteres...
Ihvertfall er det lenge siden sist jeg var innom bloggen min nå...

Dagene er ikke så veldig spennende for tiden. Det meste handler om hvile og trening. Ja, og en hyperaktiv katt. Noen dager er humøret og formen veldig bra - andre dager er tunge på alle måter. Men sånn er det å være kroniker. Noen dager føler man at man egentlig ikke burde stått opp. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg selv på sånne dager kommer meg på trening. 

To ganger i uka løftes det vekter hos fysioterapeuten. Og etter tre måneder kan jeg ihvertfall konstatere at jeg har gått fra å ha kronisk vondt i ryggen til å ha vondt av og til. Det gjør dagene lettere - og motivasjonen til å fortsette treninga øker.
I tillegg er jeg ute på tur så ofte jeg kan. Og har, etter snart sju år i bygda, oppdaget hvor vakkert nærområdet er. I alle de årene har jeg ruslet langs veiene i byggefeltet. Fin og koselig trening det også. Men nå har jeg endelig blitt sterk nok til å gå bakken ned til elva og opp igjen. Det gir meg muligheten til å rusle langs Nidelva. Og det er vakkert her. Disse to bildene er tatt 1.påskedag. En god og varm vårdag.

Fullt så fornøyd var jeg nok ikke med det hvite teppet som hadde lagt seg iløpet av natta. Jeg trenger ikke snø nå...

Men snø eller ikke snø. Det venter en treningsøkt i dag også. Noen kilo skal løftes. Og noe av motivasjonen ligger i drømmen om å komme meg opp på noen topper igjen. Det er to år siden sist jeg var på topptur. I år skal jeg til topps igjen. Målet er at i år skal navnet mitt skrives i boka i denne postkassa igjen. Og kanskje får jeg oppleve noen nye topper også. Den store drømmen er å en dag komme meg opp på Almannberget i Oppdal igjen. Men det ligger langt fram. Først og fremst må jeg ha med meg noen å gå sammen med. Også må jeg nok velge den letteste ruta på baksiden. Men en dag ordner det seg nok. Og fram til det er det bare å stå på og trene - trene for å få tilbake livet...
Og mellom treningsøktene har jeg selskap av nydelige Stripedyret. Selv om jeg er vokst opp med dyr, og alltid vært glad i dyr, så visste jeg ikke at det var mulig å bli så glad i en katt...

4 kommentarer:

  1. Tror det der er verdens lykkeligste pus for hun har det jammen godt hos deg :-) <3
    Fint innlegg og fine mål som jeg er sikker på at du når :-) Flink er du og jeg ønsker deg mange fine dager fremover <3 Klem

    SvarSlett
  2. Takk Natalie. <3

    Og ja, jeg må bare innrømme at Sofie-Stripedyr er ganske så bortskjemt...

    SvarSlett
  3. Flotte bilder og tekst :-) Selv om du kanskje ikke når Almannberget med det første, så kan du kanskje bli med på en ny topp ved hytta vår ? St.Olavs knippen....der kan du skrive deg inn i bok og det er en flott utsikt derfra. I en god helsemessig periode, vil jeg tro at det er oppnåelig....

    SvarSlett
  4. Takk, Sigrid. Jeg blir gjerne med på en ny topp ved hytta deres til sommeren. Jeg trenger litt mer trening før jeg klarer det. Men jeg jobber med saken, og SKAL bli i form til både en og flere topper i sommer. :)

    SvarSlett