Mestermøte

Jeg har vært på tur igjen. Denne gangen gikk ferden nordover til Namsos og Steinkjer. Fredag den 14.august 2009 er en dag jeg vil huske i årevis framover. Da bussen svingte inn på skysstasjonen i Namsos kjente jeg sommerfuglene i magen begynte å røre seg for alvor. Det var 19 år siden sist jeg besøkte Namsos, og den gang var det i forbindelse med en hyttetur til Bangsund. Så faktisk var det mitt første besøk inne i sentrum. Jeg ruslet bort til Børstad hotel og sjekket inn. Det hotellet viste seg å være akkurat like koselig som reklamen sier. Og jeg vet at ved senere besøk i byen, så blir Børstad mitt hjem...

Grunnen til denne turen var selvsagt en konsert. I veska hadde jeg en verdifull billett. På den sto det at Åge Aleksandersen og DDE skulle spille på samme konsert. I måneder hadde jeg gledet meg til konserten. Ved hotellet møtte jeg andre DDE-supportere, og sammen tok vi en taxi til Namsoshallen en drøy time før konserten skulle begynne. Litt før kl 20 sto vi først i køen. Og da dørene ble åpnet peilet vi inn plassene midt foran scenen. Mens de andre som ankom tok livet med ro i baren (og satt på benkene bak i hallen mens de ventet) sto vi urokkelige og trofaste ved gjerdet. Litt flørting og fleiping med vakter og pressefotografer hører med i sånne stunder.

Da klokka begynner å nærme seg 21.30 blir det folksomt rundt oss. Hallen fylles opp med ca 2500 mennesker. Og så er det klart for noe stort. Kongen av norsk rock entrer scenen. Jubelen bryter løs og taktfaste rop høres:
ÅGE! ÅGE! ÅGE! ÅGE!

Og kongen skuffer ikke. Sammen med Sambandet gir han oss en fantastisk konsert. De gode, gamle og kjente sangene kommer som perler på snor. Vi får høre Alkymisten, Rosalita, Æ e trønder æ, Rio de Janeiro, Fire pils og en pizza, Levva livet, Lys og varme... Den eneste sangen med Åge jeg savnet var Trondheimsnatt, men skjønner at den ikke sto på programmet i Namsos. Og sceneshowet til Sambandet var mildt sagt imponerende. Det er noe av det beste jeg har sett og hørt. Selv om jeg elsker DDE, så bøyer jeg meg i støvet for det Åge og Sambandet presterte den kvelden.

Etter et par timer takket Åge for seg, og scenen ble rigget om. Utstyret til Åge og Sambandet skulle til Trondheim for ny konsert dagen etter. Scenen gjøres klar til DDE. Og jeg blir stadig imponert over effektiviteten til de som rigger scener. En halv time tok det fra Åge forlot scenen til DDE var på plass.

Ved midnatt entret DDE scenen. Og vi fikk et nytt fantastisk show. Også de ga alt den kvelden. Kjente og kjære sanger fylte hallen. Ridder av ei storbynatt (sangen som har blitt tolket som sangen til Åge), Lange late daga, Rai rai, Rompa mi, By'n æ bur i... Stemninga i hallen er høy. Men etter bare en times tid går DDE av scenen, selvsagt bare for å bli ropt inn igjen for ekstranummer.

Og ekstranummeret er noe som er skrevet inn i norsk rockehistorie. For DDE kom ikke alene tilbake. Åge og Sambandet var med. Og sammen framførte de en sang av Åge (14 pages) og en av DDE (vinsjan på kaia). For en opplevelse! Det var knapt så jeg visste om jeg skulle synge med eller om jeg skulle slippe løs klumpen i halsen og grine meg gjennom det. Mestermøte har fått en ny dimensjon for meg...

Etter de to sangene takket Åge for seg, mens DDE kjørte på med noen sanger til. Klokka var passert to før det hele var over. Varme og lykkelige beveget vi oss mot utgangen. Siden vi var først inne i hallen, så kom vi naturlig nok sist ut igjen. Og da fikk vi en våt overraskelse. Et voldsomt regnvær gjorde hjemturen til en våt fornøyelse. Vi fant ut at vi ble like våte av å stå i taxikø som av å gå tilbake til hotellet. Så vi ruslet avgårde. En liten tur innom bensinstasjonen for å kjøpe drikke. Også var det bare å ta en varm dusj og krype under dyna mens trønderske rocketoner fremdeles fylte hode og hjerte...

Jeg beklager forøvrig kvaliteten på bildene. Men jeg hadde ikke med meg annet kamera enn en dårlig mobiltelefon den kvelden.