Det var ikke shopping som fikk meg til å sette meg på toget til Rogaland fredag kveld. Visst skulle jeg besøke gode venner og visst skulle jeg shoppe. Men det var vel mer eller mindre selvsagt innlagt en konsert. Lørdag kveld gikk ferden til Vigrestadhallen. Sammen med ei god venninne, en tysker og en polakk som ikke har bodd i Norge lenge. De skulle få en innføring i norsk kultur...
Og det skal sies at tyskeren og polakken var lettere sjokkerte over norsk festkultur. Flatfyll er de visst ikke vante med. Og jeg kan ikke si jeg er stolt over mine landsmenn når det kommer til måten det festes på. Å være avholds på sånne arrangementer kan være en prøvelse (jeg er ikke så veldig glad i å få klærne dynket i øl). Men det er utrolig hva man overlever, når det er snakk om å få noen øyeblikk med god musikk.
Og det skal sies at tyskeren og polakken var lettere sjokkerte over norsk festkultur. Flatfyll er de visst ikke vante med. Og jeg kan ikke si jeg er stolt over mine landsmenn når det kommer til måten det festes på. Å være avholds på sånne arrangementer kan være en prøvelse (jeg er ikke så veldig glad i å få klærne dynket i øl). Men det er utrolig hva man overlever, når det er snakk om å få noen øyeblikk med god musikk.
Lørdagskvelden startet med Tommy og tiger'n band. Det er ikke lenge siden jeg beskrev konserten med DDE og Åge Aleksandersen som et mestermøte. Mestere kan nok ikke Tommy og tiger'n band kalles. Men talent har de. Og med noen års øvelse kan det bli veldig bra. Jeg ser ikke bort fra at jeg en gang i framtiden kan komme til å kjøpe billett eller plate for å høre mer av dem. Selv om jeg kanskje ikke ser helt vitsen i å drikke øl på scenen og oppfordre et allerede beruset publikum til å drikke mer...
Og jeg synes det er flott at lokale band får sjansen til å vise seg fram som oppvarmingsband for større og mer kjente artister. Skal de ha en framtid, så trenger de sånne muligheter.
Klokka tikket mot midnatt før stjernene entret scenen. Og jeg fikk oppleve at 15 timers togreise hver veg var verdt hvert sekund. DDE leverte en kjempekonsert - som vanlig. Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen, årets utgave av DDE er den beste noen sinne! Jeg har aldri hørt og sett dem så bunnsolide og godt forberedte. Repertoaret er en blanding av gamle slagere og sanger fra den nye plata. Jeg kunne nok ønsket meg et par sanger til fra ny-plata. Du må kyss no'n froska og Stille stund for to burde vært med. Men jeg vet ikke hvilke av de andre sangene som eventuelt skulle vært tatt bort til fordel for de. Jeg får håpe at de to er med på neste års repertoar...
Det var ikke mange bilder jeg fikk tatt under denne konserten. For trengselen foran ved gjerdet var enorm. Det var ikke fullt hus der, men det føltes som det var overfylt. Jeg har aldri opplevd noe som ligner. Og det skyldes nok i stor grad et tafatt vakthold. Om de på scenen leverte varene, så gjorde ikke arrangøren det. Jeg er vant til våkne og bestemte vakter. Men så ikke noe til det denne kvelden. Ikke grep de inn for å roe folk og ikke hjalp de folk som trengte hjelp og som ba om det. Når folk besvimer under konsert, så skal de hjelpes over gjerdet og ut til saniteten. Men her var det venner som måtte få den besvimte ut gjennom folkemassen. Det var også publikum som måtte hjelpe en rullestolbruker ut av trengselen (etter gjentatte forsøk på å gjøre vakter oppmerksomme på at han trengte hjelp). Og det er for dårlig. Men de skal ha pluss for å dele ut vannflasker til publikum. Det er noe andre arrangører bør lære av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar