Advent

Jeg er så heldig at jeg har gode hjelpere i hverdagen. Når helsa gjør at man ikke kan ta julerengjøringa selv, så er det godt med familie som stiller opp. Onsdag var lillesøster Natalie og vesle Dina her for å vaske. Den store vaskehjelpa ble det ikke tatt noen bilder av. Men veslejenta som bare var på besøk hjemme hos tante for første gang ble foreviget. Ei tålmodig lita frøken som lå og pludret seg gjennom alt av vasking. Litt mat, bleieskift og litt oppmerksomhet innimellom var akkurat passe den dagen. Og støvsugeren er fin sovemedisin for vesla. Og da pappa'n og storebror kom for å hente jentene sine hjem igjen, dro pappa'n og jeg ned for å handle. Så fikk jeg hjelp og transport til en storhandel. Storebror Sebastian bidro med god hjelp til å tømme alle bæreposene da vi kom hjem igjen. Men boksen med Pringles skulle ikke inn i skapet. Den var absolutt til for å spises med en gang. :) Årets store adventproblem var å få kjøpt ny adventstake. Tidligere har jeg brukt et gullfarget fat med kubbelys på. Men det tar for stor plass på bordet. Og det er tungt å flytte på. Så ønsket var en enkel og lett lysestake. Og helst til telys. Løsninga fant jeg på Europris til den nette sum av 99 kroner. Den er jo så genial at hvis jeg senere ønsker å bruke vanlige lys i den, så er det bare å snu den opp ned. En liten nisse har også funnet det for godt å holde meg med selskap i disse dager. Han sitter pent i stolen til Sebastian, og venter på at storfamilien kommer på besøk i morgen. Da regner han med å få leke litt med stolens eier ;)
Og med stjerna på plass i vinduet, er det klart for en fredelig og fin adventstid. Jeg kjenner freden senker seg langt inni hjerterota. Det er godt å være meg nå!

Julemesse

I morgen er det klart for et av årets store høydepunkt. Menigheten arrangerer julemesse. Og ettermiddagen har blitt brukt til å gjøre klart til messa. Jeg gleder meg veldig til to fine dager med salg av håndarbeider, lodd og julebakst. I tillegg til at det blir kafeteria med salg av kaker, kaffe og middag.

Trondhjemsnatt

I går kveld var det tid for Frelsesarmeens julekonsert i Trondheim. Det er et samarbeid mellom Nidaros Brass og Frelsesarmeen. Og Nidaros Brass er den musikalske grunnmuren i konserten. Det er et langvarig og godt samarbeid mellom det orkesteret og Frelsesarmeen i Trondheim.

Det var første gang jeg hadde anledning til å overvære julekonserten. Og jeg gikk dit med store forventninger. Jeg har jo hørt Nidaros Brass flere ganger, og vet at de står for kvalitet. Denne gangen hadde de med seg Frelsessoldat og sanger Marit Selbæk, Øystein Baadsvik på tuba og David Scott hamnes på orgel som solister. I tillegg hadde de solister fra eget korps; Ingrid Hesjedal på kornett og Tor Ødegård på althorn. Og for å sette kronen på verket deltok Trondheim kammerkor.
Repertoaret var variert og flott. Av høydepunktene må jeg nevne Gabriels obo, spilt av Øystein Baadsvik på tuba. Jeg hadde aldri trodd at en tuba-solo kunne være så vakker. Og Vitae Lux med Marit Selbæk var også noe som virkelig gikk i hjerterota. Og da konserten ble avsluttet med en av mine favorittsanger, Trondhjemsnatt, var det fullkomment. Et ekstranummer fikk vi også: O store Gud. Det var med fullt og varmt hjerte jeg vandret ut av Vår Frues Kirke, og ruslet nedover i byen. Jeg hadde fått påfyll av vakker musikk og kjente at jeg hadde blitt enda litt rikere som menneske.
Så mange bilder fikk jeg ikke tatt under konserten. Jeg skulle nok hatt et bedre kamera til slike anledninger. For lysforholdene ble for dårlig. Men noen få bilder i dårlig kvalitet er bedre enn ingen bilder...

Vakre høstkvelder

I disse dager har vi et fantastisk høstvær. Dagen i dag startet tidlig. Og det var en fryd å stå på bussholdeplassen og se på den fargerike soloppgangen. Det var vakkert. Desverre hadde jeg ikke kamera med meg. Men jeg tok noen bilder av kveldshimmelen for noen dager siden. Vakre farger som leker seg mellom mørke trær. Det er så jeg skjønner hvordan eventyrene om trollene ble til. For himmelen i disse tider er facinerende og trolsk - vakker og mystisk...

Farsdag

En søndag i november er forbeholdt far. Da snakkes det om kaker, middager og gaver både her og der. Det er mange år siden min pappa døde, og jeg feirer ingen farsdag.

Men det kan være en fin dag for å minnes. Det er mange gode minner knyttet til min far. Men også mange som ikke er fullt så gode. Min pappa var ingen feilfri eller perfekt mann. Sant og si var han en mann som det meste av livet strevde i motbakke. Og trøsten i motgangen fant han desverre i flaska. Men likevel minnes jeg ham som en god mann. Jeg husker glade dager ute på ski. Takket være ham lærte jeg tidlig å bli glad i idrett (skihopp og friidrett spesielt). Han kjørte Trøndelag rundt for at min bror skulle få trene og konkurrere. Og jeg var alltid med som heiagjeng. Jeg minnes også mange fine timer ved elva, mens vi ventet på at laksen skulle bite...

Ja, minnene er mange. De gode tar jeg vare på, og tar fram på en dag som denne. At han drakk er tilgitt, men ikke glemt. Noen glorie kommer jeg aldri til å sette på ham. Men likevel så var og er han pappa'n min...

Sykedager

En uke med sår hals, dedd dese og feber kan fort bli kjedelig. Alle som kjenner meg vet at jeg er veldig sosial av meg, og liker å være der ting skjer. Men av og til må jeg kapitulere, og holde meg hjemme flere dager i strekk. Men noe godt har da kommet ut av disse dagene. For de fleste av årets julegaver ligger nå ferdig innpakket i kista mi...

Forundringspakke

For en stund siden var jeg på høstfest. Og sannelig vant jeg en forundringspakke i lotteriet. Og i den pakken lå en nydelig liten brikke i hardangersøm. Et fantastisk lite stykke håndarbeid. For meg er den brikken mye mer enn en brikke. Jeg kjenner den eldre damen som har brukt timer på å lage den lotteri-gevinsten. Så det er et minne jeg vil ta godt vare på. Jeg var nok den som vant den mest verdifulle gevinsten den kvelden. De andre gevinstene kan det kjøpes kopier av. Denne brikken er unik - det finnes bare en av dem.
Ethvert håndarbeid er helt spesielt.

Mørketid

Ja, nå er det lenge siden jeg har vært med på mandagstema. Så nå er det på tide å ta en utfordring fra Koselig igjen. Denne uken er temaet mørketid.

Akkurat nå forbinder jeg vel mørketid med den tiden da alskens små virus kommer som ubudne gjester. Noen små hvite piller er liksom følgesvenner i disse dager... Men dagene som småsyk trenger ikke være ille. Tegneserier og halloween-sjokolade er kjekt å finne når man ligger på sofaen. Og skal man ut og rusle, så kan en refleks være en reddende engel. Det å putte reflekser i alle jakkelommer forteller meg at mørketiden er her.

Diva

Fredag kveld var jeg atter en gang på plass i Olavshallens lille sal, for å høre på Luftforsvarets musikkorps. Denne kvelden hadde de med seg den svenske multikunstneren Gunhild Carling. Tittelen på konserten var "Et fyrverkeri"
- og det var nettopp det det ble. Konsertprogrammet var en reise i jazz og blues. Samspillet mellom orkester og solist var perfekt. Dirigent var Lars Erik Gudim - et nytt bekjentskap for meg. Men han arrangerte det hele på en flott måte. Og det var ingen nedtur i forhold til forrige konsert, hvor Ole Edvart Antonsen dirigerte. Kvelden ble uforglemmelig. Programmet besto av High society, Atmosphere, Kongo Square, Chanson, Basin Street Blues, Hot Shot Lindy, Unforgettable, Ory's Creole Trombones, Dromedar, Charity og Mardi Gras in New Orleans. Det var også første gang jeg fikk oppleve Gunhild Carling live. Og det ordet jeg sitter igjen med etterpå er diva. Og da mener jeg diva med positivt fortegn. Det er snakk om en liten og spinkel jente, som eier både musikk, scene, orkester og publikum. Ikke bare mestrer hun et utall instrumenter (og gjerne flere av dem på en gang), hun gjør det samtidig som hun viser for all verden at hun er stolt av å være kvinne. Stilletthæler, flere kjolebytter og glitrende smykker kombineres med en uformell og humoristisk framtoning. Rett og slett en diva! Jeg må bare innrømme at jeg forsvant så langt inn i showet at jeg mer eller mindre glemte at jeg har en blogg som krever bilder. Det var ikke mange bildene som ble tatt den kvelden. Denne konserten var nr 3 i en serie på 7 som Luftforsvarets musikkorps arrangerer. Og jeg er litt i tankeboksen i forhold til om jeg skal gå på flere av dem. De to jeg har fått med meg, gjør at jeg har lyst til å høre mer med dem. Det er et korps det absolutt er verdt å ofre et par timer på.