Fredag kveld var jeg atter en gang på plass i Olavshallens lille sal, for å høre på Luftforsvarets musikkorps. Denne kvelden hadde de med seg den svenske multikunstneren Gunhild Carling. Tittelen på konserten var "Et fyrverkeri"
- og det var nettopp det det ble.
Konsertprogrammet var en reise i jazz og blues. Samspillet mellom orkester og solist var perfekt. Dirigent var Lars Erik Gudim - et nytt bekjentskap for meg. Men han arrangerte det hele på en flott måte. Og det var ingen nedtur i forhold til forrige konsert, hvor Ole Edvart Antonsen dirigerte. Kvelden ble uforglemmelig. Programmet besto av High society, Atmosphere, Kongo Square, Chanson, Basin Street Blues, Hot Shot Lindy, Unforgettable, Ory's Creole Trombones, Dromedar, Charity og Mardi Gras in New Orleans. 
Det var også første gang jeg fikk oppleve Gunhild Carling live. Og det ordet jeg sitter igjen med etterpå er diva. Og da mener jeg diva med positivt fortegn. Det er snakk om en liten og spinkel jente, som eier både musikk, scene, orkester og publikum. Ikke bare mestrer hun et utall instrumenter (og gjerne flere av dem på en gang), hun gjør det samtidig som hun viser for all verden at hun er stolt av å være kvinne. Stilletthæler, flere kjolebytter og glitrende smykker kombineres med en uformell og humoristisk framtoning. Rett og slett en diva! 
Jeg må bare innrømme at jeg forsvant så langt inn i showet at jeg mer eller mindre glemte at jeg har en blogg som krever bilder. Det var ikke mange bildene som ble tatt den kvelden. 
Denne konserten var nr 3 i en serie på 7 som Luftforsvarets musikkorps arrangerer. Og jeg er litt i tankeboksen i forhold til om jeg skal gå på flere av dem. De to jeg har fått med meg, gjør at jeg har lyst til å høre mer med dem. Det er et korps det absolutt er verdt å ofre et par timer på.
- og det var nettopp det det ble.
Konsertprogrammet var en reise i jazz og blues. Samspillet mellom orkester og solist var perfekt. Dirigent var Lars Erik Gudim - et nytt bekjentskap for meg. Men han arrangerte det hele på en flott måte. Og det var ingen nedtur i forhold til forrige konsert, hvor Ole Edvart Antonsen dirigerte. Kvelden ble uforglemmelig. Programmet besto av High society, Atmosphere, Kongo Square, Chanson, Basin Street Blues, Hot Shot Lindy, Unforgettable, Ory's Creole Trombones, Dromedar, Charity og Mardi Gras in New Orleans. 
Det var også første gang jeg fikk oppleve Gunhild Carling live. Og det ordet jeg sitter igjen med etterpå er diva. Og da mener jeg diva med positivt fortegn. Det er snakk om en liten og spinkel jente, som eier både musikk, scene, orkester og publikum. Ikke bare mestrer hun et utall instrumenter (og gjerne flere av dem på en gang), hun gjør det samtidig som hun viser for all verden at hun er stolt av å være kvinne. Stilletthæler, flere kjolebytter og glitrende smykker kombineres med en uformell og humoristisk framtoning. Rett og slett en diva! 
Jeg må bare innrømme at jeg forsvant så langt inn i showet at jeg mer eller mindre glemte at jeg har en blogg som krever bilder. Det var ikke mange bildene som ble tatt den kvelden. 
Denne konserten var nr 3 i en serie på 7 som Luftforsvarets musikkorps arrangerer. Og jeg er litt i tankeboksen i forhold til om jeg skal gå på flere av dem. De to jeg har fått med meg, gjør at jeg har lyst til å høre mer med dem. Det er et korps det absolutt er verdt å ofre et par timer på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar