En søndag i november er forbeholdt far. Da snakkes det om kaker, middager og gaver både her og der. Det er mange år siden min pappa døde, og jeg feirer ingen farsdag. Men det kan være en fin dag for å minnes. Det er mange gode minner knyttet til min far. Men også mange som ikke er fullt så gode. Min pappa var ingen feilfri eller perfekt mann. Sant og si var han en mann som det meste av livet strevde i motbakke. Og trøsten i motgangen fant han desverre i flaska. Men likevel minnes jeg ham som en god mann. Jeg husker glade dager ute på ski. Takket være ham lærte jeg tidlig å bli glad i idrett (skihopp og friidrett spesielt). Han kjørte Trøndelag rundt for at min bror skulle få trene og konkurrere. Og jeg var alltid med som heiagjeng. Jeg minnes også mange fine timer ved elva, mens vi ventet på at laksen skulle bite...
Ja, minnene er mange. De gode tar jeg vare på, og tar fram på en dag som denne. At han drakk er tilgitt, men ikke glemt. Noen glorie kommer jeg aldri til å sette på ham. Men likevel så var og er han pappa'n min...
Jeg fikk tårer i øynene nå. Stor klem til deg.
SvarSlettGode, snille pappaen vår :-)
SvarSlettFint bilde av han det der <3
Takk for et sterkt blogginnlegg! Sender deg en god venneklem :)
SvarSlettHan var nok ikke perfekt pappaen vår, nei...men hadde mange gode sider. Makan til arbeidskar skal vi lete lenge etter ! Og som du sier, kjempet han i motbakke hele livet sitt. Ingenting kom gratis. Drikkinga er også tilgitt her, men vil aldri bli glemt, nei. Flott innlegg Anne-Lill.
SvarSlett