Det fine vi hadd sammen...

Tiden går og tiden flyr. Datakræsj og nettproblemer har gjort at den stakkars bloggen min har vært forsømt over lang tid nå. Vi er allerede langt uti mai, og jeg har mangt og mye å blogge om. Men både konfirmasjon og konsert får vente til i morgen eller en annen dag. For i dag er tankene hos tante som har forlatt oss...
Minnene strømmer på en slik dag. Å miste noen man er glad i gjør vondt. Selv om jeg, i likhet med mange andre, nok føler at jeg aldri strakk til for tante. Hun behøvde så mye, men forlangte så lite. Livet gav henne så mange slag, men hun gav aldri opp. Tross motgang var hun så full av livsglede og pågangsmot... Ja, det er en trist dag. Selv om trøsten ligger i at hun slipper å slite mer nå. Endelig har hun det godt...